Trenger flere – blir færre
I løpet av det siste året ar arbeidsledigheten holdt seg svært lav. Samtidig har kronen svekket seg, og renten økt. Arbeidsinnvandringen er heller ikke det den engang var, netto innflytting i Rogaland er i minus og reglene for innleie av arbeidskraft er strammet til. På sikt øker også andelen pensjonister, noe som innebærer at relative andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder blir mindre, og fødselstallene og fødselsoverskuddet er rekordlavt.
Samtidig øker behovet for arbeidskraft. Prosjekter står i kø, omstillingen skal forseres, og en rekke bransjer og virksomheter opplever allerede i dag store utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

Mangler 70 000 hoder
Hvert år kartlegger NAV etterspørselen på det norske arbeidsmarkedet gjennom en bedriftsundersøkelse. Den viste for 2022 at norske virksomheter manglet over 70.000 ansatte.

Størst er mangelen på arbeidskraft innenfor helse, pleie og omsorg (15.750). På de neste plassene kommer bygg- og anlegg (11.500), industrien (8.350) og ingeniør og IKT-fag (6.800).

Samtidig viser undersøkelsen at hele 31 prosent av virksomhetene forventer en økning i sysselsettingen i årene fremover. Forventningene har ikke vært så høye siden 2008.

Spørsmålet er hvor Norge som land skal hente arbeidskraften sin fra.

Arbeidsinnvandring
Da flere land i Europa ble en del av EUs indre marked mellom 2004 og 2007, skjøt arbeidsinnvandringen til Norge fart. I årene mellom 2004-2018 kom det 240.000 arbeidsinnvandrere til Norge. Av disse om lag 160.000 fra Øst-Europa.

Men i løpet av få år har denne utviklingen snudd. Arbeidsinnvandringen var på topp i 2011. Da kom 26.000 til Norge for å jobbe, hvor om lag halvparten kom fra Polen. Før pandemien – i 2019 – var antallet redusert til rundt 16.000. I fjor var nivået det samme.

Samtidig har et land som Polen i løpet av de siste 15 årene gått fra å være et av de fattigste i EU til å ha den raskest voksende økonomien i EU. Det er i dag ikke like attraktivt som det var å dra til Norge for å jobbe. En svak krone gjør det ikke mer attraktivt.

Andelen arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere blant de sysselsatte i Norge økte fra to prosent i 2003 og til åtte prosent i 2020, viser tall fra SSB.

Næringslivet i Rogaland er det fylket som sammen med Viken er mest avhengig av arbeidsinnvandring. I 2020 utgjorde jobbinnvandrere 9,8 prosent av den totale arbeidstokken i Rogaland. Av den mannlige delen av de sysselsatte, utgjorde arbeidsinnvandrere 13,5 prosent.

Behovet øker
16 prosent av bedriftene og virksomhetene i Rogaland hadde de siste tre månedene forut for NAVs bedriftsundersøkelse i fjor gjort et eller flere forsøk på å rekruttere nye medarbeidere uten å lykkes. I tillegg hadde ti prosent av bedriftene vært nødt til å ansette personer med lavere kompetanse enn ønskelig. Totalt hadde 26 prosent av virksomhetene rekrutteringsutfordringer. Året før var denne andelen 16 prosent.
I sum dreide det seg i fjor om 6.300 personer bare i Rogaland. Antallet har vokst kraftig de senere årene.  Så sent som i 2018 var det samme arbeidskraftbehovet i fylket, basert på NAVs bedriftsundersøkelse, 1.800 personer.

Industrien
Industrien er en av mange bransjer som sliter med å skaffe nok folk.
– Selv om vi jobber hardt med nyansettelser, lærling fokus og kompetanseheving av egne ansatte, så er dette på langt nær nok. Det mange glemmer er at snittalderen i norsk industri er høy, og egenrekruttering er med på å demme opp for naturlig avskalling de neste tre årene. Innleieloven er en restriksjon i forhold utfordringene våre, bestemmelser om at utenlandske studenter skal begynne å betale for høyere utdannelse i Norge gjør det også vanskeligere, sier direktør Jan Ertesvåg ved Aker Solutions i Egersund.
Like før jul varslet AkerBP at selskapet de nærmeste årene vil investere 200 milliarder kroner i en rekke olje. Og gassrelaterte prosjekter. Det vil innebære sysselsetting av totalt 150.000 personer, mange av dem i og fra Rogaland.
– Mine vurderinger at vi står midt i en høykonjunktur som med AkerBP sine investeringer vil både øke og forlenge behovet for både kapasitet og kompetanse utover det Norge selv er i stand til å levere, sier administrerende direktør ved Rosenberg Worley, Jan Narvestad.

Mange bransjer
I helse- og sosialsektoren har man i mange år allerede slitt med å skaffe fagfolk. I fjor meldte 44 prosent av virksomhetene i denne sektoren i Rogaland at de i løpet av de siste tre månedene ikke hadde lykkes i å ansette noen, eller hadde ansatt medarbeidere med lavere eller annen formell kompetanse enn ønsket. Tilsvarende tall for 2021 var 29 prosent.
Signalene er de samme fra bygg- og anleggsbransjen. Mangelen på arbeidskraft økte mest i denne bransjen fra 2021-22 og var på 2.143 personer. Kun Øst-Viken lå høyere enn Rogaland på landsoversikten.
Samtidig viste bedriftsundersøkelsen at 27 prosent av dem som besvarte undersøkelsen forventet flere ansatte i løpet av det neste året, 62 prosent meldte om forventet stabil utvikling. Det var om lag like mye som året før. 

Universitetet:
Kompetansearbeidskraft vil forsvinne

Regionen kan på sikt gå glipp av flere tusen arbeidstakere fra utandet på grunn av regjeringens innføring av studieavgift for utenlandsstudenter. Knapt en av ti utenlandsstudenter sier de ville valgt UiS om de måtte betale studieavgift.

Universitetet frykter studentene fra utlandet vil forsvinne. Det betyr at næringslivet vil gå glipp av en rekke utenlandske arbeidstakere med høy kompetanse.

En fersk kandidatundersøkelse viser at 56 prosemt av de internasjonale studenter som fullførte en grad mellom 2020 og 2022 ved UiS, bor fortsatt i Rogaland.

Av dem som er blitt boende er 76 prosent i dag i arbeid, hele 83 prosent av disse jobber i privat sektor.
Åtte av ti oppgir at det var krav om mastergrad da de søkte sin nåværende stilling.
Samtidig viser undersøkelsen at 93 prosent ikke ville ha valgt å studere ved UiS dersom de måtte betale en årlig studieavgift på 150.000 kroner, slik regjeringen legger opp til.

Da Sverige i 2011 innførte studieavgift for utenlandsstudenter, forsvant fire av fem studenter fra land utenfor EU/EØS. Totalt 6.400 studenter forsvant fra det ene året til det neste.

Neppe mange
Universitetet i Stavanger har ikke oversikt over hvor mange utenlandsstudenter man har hatt per studieprogram gjennom årene, men tall fra høstsemesteret 2022 viser at det 760 utenlandsstudenter utenfor Norden studerte ved UiS. Av disse var 687 fra land utenfor EU/EØS, 55 fra EU/EØS-land og 18 fra Storbritannia.

– Hvor mange av de 760 internasjonale ville dere ha hatt i fjor høst om innføring av studieavgift hadde blitt innført for noen år siden?

– Uten stipendordninger eller kompenserende tiltak er det neppe veldig mange. Vi spurte i undersøkelsen hvor mange som ville ha kommet om de måtte betale skolepenger. To prosent svarte ja og fire prosent kanskje. Vi ville nok kun beholdt de 55 fra EU og kanskje et titalls andre, sier Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunn og professor i innovasjonsstudier ved UiS.

600 studenter i fjor
I fjor høst ønsket UiS velkommen nær 600 studenter fra utlandet. 357 av disse var nye internasjonale studenter på masterprogram ved UiS. 237 internasjonale studenter kom på utveksling. Det totale antall nye studenter ved UiS i fjor var i overkant av 5230. Utenlandsstudentene utgjør dermed en relativt høy andel av studentene ved UiS.

I forbindelse med undersøkelsen leverte også de utenlandske studentene en rekke kommentarer knyttet til Norge som utdanningsland, sammenliknet med konkurrerende land. Her ble det både vist til at mange ville ha foretrukket et engelsktalende land som gjør det enklere å få jobb – både som student og etterpå, at Norge er et dyrt land å bo og leve i, og at det er et lite land med færre jobbmuligheter etter studiene sammenliknet med andre land.

Frigjøre ressurser
Det var i fjor høst det ble kjent at regjeringen vil innføre studieavgifter for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits. Begrunnelsen for forslaget var å frigjøre ressurser som vil bedre tilgangen til høyere utdanning for søkere fra Norge og andre EØS-land.
For UiS innebærer det også 7,5 millioner kroner mindre på budsjettet allerede i 2023. I 2025 vil inntektskravet etter forslaget akkumuleres til 30 millioner kroner. I sin høringsuttalelse viste også universitetet til at forslaget medfører redusert resultatbasert finansiering dersom alle studieplassene ikke fylles opp av studenter fra Norge og EØS, og også vil få alvorlige konsekvenser for institusjonenes studieportefølje og oppfølging av studenter som man ikke rekker å utrede tidsnok til høsten 2023.

Helse Stavanger:
– Må jobbe annerledes

Også i Helse Stavanger kjenner man daglig på utfordringene med å skaffe nok og riktig kompetanse.

Først og fremst dreier det seg om leger, psykologer og sykepleiere, men i perioder strever man også med å rekruttere til mange av de andre 140 yrkesgruppene som er ansatt i Helse Stavanger.

For kort tid siden ble det kjent at Sandnes distriktspsykiatriske senter på Varatun trolig må legge ned 13 sengeplasser fra 1. mai. Årsaken er bemanningsproblemer.

– Det skyldes at vi ikke får tak i behandlere, en situasjon hele Norge står i. Vi mangler leger og psykologspesialister i psykiatrien. Det er positivt at vi har besatt alle leger i spesialisering i voksenpsykiatrien, det er grunnmuren vår. Men vi må utdanne dem selv for å få dem, sier personal-og organisasjonsdirektør i Helse Stavanger, Maiken Hetlelid Jonassen.

Helse Stavanger har også andre legestillinger hvor det er utfordrende å få tak i nok folk.  Presset øker også for å rekruttere nok sykepleiere og spesialsykepleiere, enten det dreier seg om operasjonssykepleiere eller intensivsykepleiere. Mannskapsmangel har også fått konsekvenser i form av avlyste operasjoner ved eksempelvis sykdom.

En annen måte
– Vi må utdanne, men vi må også jobbe på en annen måte, slik helsepersonellkommisjonen sier. Vi må bli flinkere på oppgavedeling. Mangler vi en yrkesgruppe, må vi se om det er deler av det arbeidet denne gruppen har gjort som andre kan overta. I tillegg må vi bli flinkere på teknologi, og ta gevinstene fullt ut. Vi kan ikke bare øke antall stillinger. Det er urealistisk, og det er det heller ikke penger til.

Et eksempel er utfordringene med å rekruttere nok bioingeniører. Her har Helse Stavanger hatt et prosjekt hvor helsesekretærer er blitt lært opp til å ta blodprøver.

– Det medfører at blodprøvene kommer raskere til labben og blir fortere analysert, og vi får et bedre pasientforløp.

– Er det vanskelig å få aksept for – både overfor fagforeninger og yrkesgrupper – at man må jobbe annerledes og at andre overtar arbeidsoppgaver?

– Det krever i alle fall at man har fagforeningene med seg. Det vil variere, men vi opplevde ikke noen slike utfordringer da helsesekretærer overtok blodprøvene.

Heltid og lenger
For Helse Stavanger er det også viktig å jobbe for å beholde dem man allerede har, og for å medarbeidere til å stå ett år eller to lenger i jobben. Det ville hjelpe betydelig på bemanningssituasjonen.

– Det ville det også gjøre om flere vil jobbe heltid, i stedet for deltid. Der har vi en del ting å gripe fatt i sammen med fagforeningene, sier Hetlelid Jonassen.

– Er dette nok til å sikre kompetansen en trenger, eller må man også på rekrutteringskampanjer i til andre land?

– Vi er en svært flerkulturell arbeidsplass i dag, vi har utrolig mange nasjonaliteter representert som jobber hos oss. Samtidig har Norge flere leger og sykepleiere per innbygger enn våre naboland. Vi kan vanskelig reise til Sverige og Danmark og forsøke å rekruttere flere når de har vel så store utfordringer som oss.

Konkurranse om lærlingene
Til sommeren begynner Håkon Jordbæk fra Stavanger som lærling på Rosenberg Worley. I likhet med medelevene som tar industriteknologi ved Randaberg videregående skole, er han en svært ettertraktet tenåring på et arbeidsmarked som skriker etter kompetanse.

– Dette er noe jeg alltid har vært interessert i. Industriteknologi er et bredt fag, og jeg kommer til å gå læretiden som industrimekaniker. Jeg gleder meg, og det ser ikke ut til at det blir mangel på arbeid, sier Jordbæk.
Det har han helt rett i. Industrien i Rogaland er en av mange bransjer som sliter med å få tak i den rette kompetansen. Det er mangel på fagarbeidere over en lav sko; sveisere, mekanikere, platearbeidere, overflatebehandlere, elektrikere – blant annet. Strammere innleieregler og mindre arbeidsinnvandring har ikke gjort det enklere.
Til sommeren er 30 ungdommer som studerer industriteknologi ved Randaberg videregående skole klare for lærlingetiden i en regional bedrift. Arbeidsmarkedet gjør at konkurransen om å tiltrekke seg lærlinger er stor, og mange bedrifter er tidligere ute enn før for å sikre seg lærling. Det bekrefter kontaktlærer Jan Helge Schultheiss, som har arbeidet som lærer i snart 40 år.

Må satse
– Det bedriftene sier til oss nå er at de er nødt til å satse på våre egne ungdommer, og lære dem opp fra bunnen av. Noen bedrifter har behov for en spesialkompetanse som relativt få har. Samtidig er ikke Norge like attraktivt lenger for arbeidsinnvandrere som følge av en svak norsk krone, sier Schultheiss.
Etterspørselen i næringslivet er økende etter industrifaglig kompetanse. Flere videregående skoler i Rogaland tilbyr faget, og allerede neste år vil Randaberg ta imot dobbelt så mange elever som i dag som ønsker å ta industrifag. Elevtallet vil – etter ønske fra OFIR (Opplæring for industrifag) – øke fra 30 til 60.

– Vi har underskudd av lærlinger i flere yrkesfag, også i industrifaget, og hadde i år flere søkere enn i fjor. Konkurransen om elevene er stor blant bedriftene. Men vi er også helt avhengig av bransjen hjelper oss til å få gode søkere til fagene, sier avdelingsleder ved Randaberg videregående skole, Kåre Arvid Bastlid.

Er ikke nok
Yrkesutdanningen Randaberg videregående skole tilbyr, innebærer to år på skole og to års opplæring i bedrift som lærling. For en rekke fag finnes det i dag flere lærlingeplasser enn det skolen klarer å levere.

­– I år er det langt flere søkere enn studieplasser i industriteknologi, både til VG1 og VG2. Det er stor rift om plassene. Går man fem år tilbake i tid så bildet noe annerledes ut. Det er en konsekvens av at etterspørselen av denne kompetansen øker, sier Bastlid.

Schultheiss sier at så og si samtlige av de 30 elevene på VG2 som tar industriteknologi ved Randaberg videregående skole, allerede har fått seg lærlingeplass. Lærlingelønnen er tariffestet, men konkurransen om lærlingene ligger i de godene bedriftene kan tilby.

– Det kan eksempelvis være både i form av kurs eller mulighet for overtid, sier Bastlid.

Kan bli utfordrende
Det kan bli en utfordring for regionen at viktige selskap ikke opplever at de får tak i nok arbeidskraft, mener sjeføkonom Kyrre Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank.

– For regionen er det et godt utgangspunkt at energinæringen ser oppgang de nærmeste årene.  Men vi må ri den oppgangen på en smart måte, og sørge for at vi tak i den arbeidskraften og den kompetansen vi trenger. Da må vi arbeide med attraktiviteten, og ikke tro at dette løser seg av seg selv, sier Knudsen.

Arbeidsledigheten er i dag lav i de fleste europeiske land. Kombinert med en svak kronekurs innebærer det at det som var en svært god lønn i Norge, ikke er det i samme grad lenger. Samtidig kan også både pandemien og krigen i Ukraina ha ført til noe lavere mobilitet, mener Knudsen.
– Det betyr i sum at vi som region både må bli flinkere til å bli attraktive i Norge, og å finne nye steder for å hente arbeidskraft ute i verden. Her må det gjøres en jobb både på kort og lang sikt.

Tilgangen på arbeidskraft fra utlandet er annerledes i dag, det kan få konsekvenser i form av en lavere vekstbane – både for regionen og norsk økonomi.

– Gitt at man har mangel på arbeidskraft, vil det ha betydning for produktiviteten og dempe utsiktene for regionen.  Den regionen som lykkes med å skaffe arbeidskraften, vil også løfte sin vekstbane. Men samtidig kan det å få mer ut av mindre, også være en måte å løse utfordringen med mindre arbeidskraft. Mangel på arbeidskraft gjør også at bedrifter må tenke alternativt, og stimulerer til økt produktivitet og teknologiutvikling.

Justere kursen
Knudsen viser til at de store og tunge selskapene har løpende tilgang til nye ordre, og er flinke til å få tak i dem de trenger eller justere kursen slik at de ikke tar på seg for mye.

– Men det finnes også andre alternativer. Det vi tidligere har opplevd er at når det blir fullt på norske verft, begynner man å outsource. Vi ønsker jo helst at mest mulig av verdiskapningen skal skje her hjemme, men det er en annen måte å lette trykket. Konkurransen i markedet er jo også noe flytende. Det ser vi med mange store prosjekt, eksempelvis innenfor bygg- og anlegg, med innslag av utenlandske aktører.

– Hvilke konsekvenser kan et stort sprik mellom tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet føre til på sikt?

– Til en viss grad vil det bidra til å drive opp lønningene noe. Det så vi både i forkant av finanskrisen og før oljekrisen i 2014. Lønn ble brukt som virkemiddel, og det fikk konsekvenser for økning i boligpriser og lønninger. Men jeg tror man vil være mer varsomme denne gang. For en del bedrifter kan prosjekter og aktivitet bli utsatt, og alt i alt vil det innebære en lavere vekstbane.

Viktigere
– Hvor viktig blir det for regionen å lykkes med å få flere fra andre regionen i Norge å flytte til Rogaland?

– Jeg tror det blir viktigere, særlig med tanke på utviklingen i arbeidsinnvandringstallene. Jevnt over har vi fått inn flere fra utlandet, selv om vi lekker innenlands. Derfor har vi klart oss veldig godt. Enten må vi jobbe enda mer og målrettet for å få i folk fra utlandet, men sikringsmekanismen er å få flere til å bli boende og unngå flytting til andre regioner. Vi har nok ikke vært flinke nok til å selge oss på den innenlandske arenaen.

En driver
SpareBank 1 SR-Banks egne konjunkturbarometer viser at bedriftene i Rogaland i større grad enn mange andre regioner har behov for arbeidskraft. Energibransjen er en driver.

– Vi kan nok oppleve fremover et noe svakere arbeidsmarked i andre regioner, og at tilbudet av jobber vil holde seg relativt bedre i Rogaland. Antall ledige stillinger er fortsatt svært høyt, selv om utsiktene svekkes av inflasjon, høyere renter og økt uro i verden. Det betyr at arbeidsmarkedet trolig vil holde steg sterkere her i regionen, og relativt sett ha en bedre mulighet å få tak i arbeidskraft fra andre deler av landet, kanskje også i deler av Europa.