Det lange koronaløpet

Lønnsomheten forsvant, forventningene steg

Den totale verdiskapningen sank og lønnsomheten forsvant, men forventningene har steget i takt med økte olje- og gasspriser og fullvaksinering.

Det er den grove oppsummeringen av næringslivet i regionen gjennom over 20 måneder med korona.

Ved inngangen til 2022 har smitte- tallene igjen steget, men troen på frem- tiden er likevel større enn noensinne. Arbeidsmarkedet er stramt, konferanser og møter er i gang igjen, store deler av næringslivet forventer nyansettelser, økt omsetning og bedre resultater.

– Regionens næringsliv gikk inn i covid med en økonomi som var i rimelig bra balanse. Trykket var verken for høyt eller lavt, sier professor ved Handelshøyskolen UiS, Ragnar Tveterås

Fikk det tøffere

Likevel fikk Stavanger-regionens næringsliv en langt hardere smell under covid enn landet for øvrig. I Stavanger- regionen falt driftsresultatet med tilnærmet hundre prosent, mens i de andre store byene opplevde næringslivet et fall på tretti prosent eller endog vekst i lønnsomheten.

Det har en naturlig forklaring.

– Reduksjon i lønnsomhet og verdi- skaping under covid var selvfølgelig mye relatert til kollapsen i prisene på petroleumsprodukter. Når verdens- økonomien når tar seg opp igjen så fører generell økt etterspørsel sammen med det

grønne skiftet til at regionens energisektor får enorm drahjelp fra markedet. Mot 2030 vil vi nok oppleve fluktuasjoner i aktivitetsnivået, men generelt vil det være et sterkt sug fra markedet drevet av knapphet på energi generelt, sier Tveterås.

Bedre enn forventet

Administrerende direktør i Nærings- foreningen, Harald Minge, sier at koronapandemien har rammet veldig ulikt i næringslivet i regionen, men at overskriften er at det har gått bedre enn forventet.

– Det er selvsagt store tap for olje- selskapene, men skattepakken gjorde at de opprettholdt aktivitet og syssel- setting. Uten denne ville vi sett masse- arbeidsledighet. Ser vi på de ulike sektorene samlet er det imponerende hvordan dette er håndtert, men samtidig ser vi enkeltskjebner og bedrifter som ikke har klart å holde hodet over vannet. De ulike tiltakspakkene har ikke truffet alle, men overordnet har dette vært bra ordninger, sier Minge.

Konkurstall

Konkurstallene har heller ikke utviklet seg som mange fryktet da Norge stengte ned og mange virksomheter ble lammet. Så langt i år er det foretatt konkursåpning i tilsammen 127 bedrifter i Sandnes og Stavanger.

I 2020 var tallet 154 og i 2019 var antall konkursåpninger i de to kommunene 179, viser en oversikt fra Brønnøysundregistrene.

Konjunkturbarometer

Næringsforeningens konjunktur- undersøkelse blant foreningens medlems- bedrifter, som ble foretatt i oktober, viser også at optimismen for neste år er større enn noen gang.

65,3 prosent av bedriftene tror på høyereomsetning neste år, sammenlignet med 44,8 prosent i fjor.

42 prosent tror på flere ansatte i bedriften neste år, det er det desidert høyeste tallet siden Næringsforeningens årlige konjunkturbarometer startet i 2015. Kun 6 prosent tror på færre ansatte, også det laveste tallet som er målt de siste sju årene.

Kun 7,7 prosent tror lønnsomheten vil dårligere neste år enn i år, over 60 prosent tror den blir bedre.

Nye folk

– Målingen vår viser at næringslivet ikke har vært mer optimistisk på mange år. Veldig mange sier at de skal ansette mye folk. Der ligger nok hovedutfordringen nå og framover! Nok arbeidskraft og rett kompetanse til bedrifter som satser nytt. Det hjelper ikke med nye satsinger og tilrettelegging for ny næring hvis vi ikke løser den floken.

Harald Minge opplever fra sitt ståsted at det er full trøkk i næringslivet ved inngangen til det nye året, med mange nye og spennende veivalg.

– De høye gass- og oljeprisene vi har i dag fører til høyt press, mangel på arbeidskraft og gode tider de neste årene. Samtidig er det mange som sikter seg inn på de nye mulighetene; havvind og andre utslippsfrie energikilder, karbonfangs og lagring, havbruk til havs, mineraler og så videre. I tillegg kommer strømmer av initiativer når det gjelder plass- og kraftkrevende industri. Enkeltbedrifter og personer med bakgrunn i oljekompetanse starter nye spennende selskaper, enten det er droner, betongproduksjon med redusert utslipp eller skal få det til å gro i Sahara nesten uten vann, sier Minge.

Optimismen er tilbake

Arbeidsdeltakelsen er høy, en dobbelkrise er på hell og optimismen er tilbake. Regionen har samlet sett kommet seg stående ut av koronapandemien, godt hjulpet av tiltakspakker og økte olje- og gasspriser.

Bransjemessig har vi mindre service og reiseliv i denne regionen sammenliknet med Oslo og Bergen, og mer industri og produksjon. I og med at reiseliv og service ble mest preget av korona, har vi hatt noe bedre forutsetninger under pandemien. Særlig støttepakken for olje- og gassindustrien har hatt betydning. Ser man på arbeidsledighetstallene har vi også klart oss noe bedre enn snittet i Norge, og vesentlig bedre enn Oslo og deler av Østlandet, sier Kyrre Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank.

Da koronapandemien utviklet seg i Norge, og landet stengte ned i mars i fjor, var olje- og gassindustrien fortsatt inne i en konjunkturperiode preget av en oljepris som stupte etter nyttår og gjennom vinteren, og som i mars var nede i 25 dollar fatet. Bransjen var allerede i alarmmodus, noe som også fikk følger for andre næringer som lever godt på høy aktivitet i denne delen av industrien.

Halvannet år senere er prisen på olje tredoblet sammenliknet med mars 2000, samtidig som også gassprisene har gått rett til værs.

– Det som er i ferd med å skje nå er på en måte to kriser som er på vei ut samtidig. Det ser vi blant annet på et mye strammere arbeidsmarked. Arbeidsdeltakelsen er høy allerede nå, og vi kan jo håpe at vi klarer å mobilisere en enda større del av den norske arbeidsstyrken, og at det er mulig å tilby jobb til flere av dem som er i randsonen – noe som har vist seg vanskelig i normale tider. Jeg tenker da eksempelvis på unge uten særlig høy kompetanse. Vi er jo også en region som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Pandemien har dempet flyten av arbeidskraft inn til Norge. For industrien ser det ut til at det har gått bra, men vi ser innenfor bygg og anlegg at mange øst-europeere har flyttet hjem, og at svensker i servicenæringen har gjort det samme, sier Kyrre Knudsen.

Krisemodus

– Hvor stor betydning har den såkalte oljepakken hatt for næringslivet i regionen?

– Bransjen var i krisemodus. Man sto i fare for at aktiviteten kunne falt med kanskje 15–20 prosent. Det ville helt klart gitt store ringvirkninger. I stedet har vi sett at aktiviteten har holdt seg jevnt over de siste par-tre årene. Jeg tror også at pakken har vært et viktig signal gjennom at Stortinget klarte å samle seg om næringen i den tiden vi lever i. Det gjorde godt for bransjen, og også for regionen.

Dette har også betydning for fornybarindustrien, mener Kyrre Knudsen. Det har sammenheng med at pakken gir de store energiselskapene stabilitet og tid innenfor kjernevirksomheten, samtidig med at det investeres og skjer mye innenfor fornybart.

Omstilling

– Vi har begynt omstillingen, og dette gir
et enormt mulighetsrom for norske og regionale aktører. Ser man stort på det, bruker vi jo det vi har og det vi kan. Olje- og gassindustrien sitter med mye formal- og realkompetanse i det å gjennomføre store og komplekse prosjekter. Det er utrolig gøy å se på de unge selskapene som satser og lykkes, men samtidig er et også sånn at vi er avhengig av at de store og tunge – som eksempelvis Equinor – holder på de ambisjonene og målsetningene de har innenfor satsing på fornybar energi.

I dette bildet betyr også økosystemet som opererer på investorsiden i regionen mye. Tradisjonelt har mange og store investorer satset på olje og gass, og/eller eiendom. Det har vært en utfordring, mener Kyrre Knudsen.

– Det har løsnet noe, og transaksjons- markedet har vært greit. I tillegg har en ny generasjon eiere i nye og grønnere selskap kanskje et annet forhold til hvilke investeringer de faktisk gjør. Det kan gi en dobbel effekt, ved at de som lykkes med nye og grønne investeringer faktisk også gir en ny gruppe investorer.

Oljeavhengighet

Regionen har i mange år vært svært avhengig av olje- og gass. Det er det mange som har problematisert, og utrykket «flere bein å stå på» har vært mer etterspurt enn etterlevd. Spørsmålet er hvor langt regionen har kommet i dag, og hvor mye som faktisk har skjedd de siste tre-fire årene. Kyrre Knudsen mener vi er blitt mindre oljeavhengige i dag enn for noen år siden.

Vi har begynt omstillingen, og dette gir et enormt mulighetsrom for norske og regionale aktører.
Kyrre M. Knudsen

– Dette er jo de store talls lov. Regn- skapet med og uten Equinor og de andre oljeprodusentene er to forskjellige regnskap. 2021 kommer kanskje til å bli det beste resultatet noensinne, i sterk kontrast til året før. Det forteller også noe om at fremtiden er usikker, fordi det er vanskelig å spå. Men går vi ti år tilbake i tid, forelå det ikke mange planer om de andre beina. Vi snakket om det, men det skjedde ikke så mye. I dag foreligger det planer, og planene er forankret. I de store oljeselskapene, som Equinor, kanaliseres overskuddene også inn i andre prosjekter og bransjer, og de nye beina er fornybar energi. Jeg tror det er veldig annerledes nå, og at man er veldig bevisst på det som har skjedd tidligere.

Ny optimisme

Optimismen er tilbake etter korona- pandemien. Det viser de fleste undersøkelser, også Sparebank 1 SR-Bank sitt konjunkturbarometer.

– Optimisme er jo også et tidsvindu, som utrykker om man tror det blir bedre. Når man er på vei ut av en pandemi, vil man selvfølgelig tenke annerledes enn om man var på inn. Utgangspunktet er jo også forskjellig, fra de bransjene som har vært rammet direkte av nedstengning, til andre som har merket mindre. Men ser man eksempelvis på industrien spesielt – som har klart seg bra gjennom pandemien – så forventer de en høy veksttakt. Og om man kryssjekker med Norges Banks regionale nettverk, så skal man om lag 15 år tilbake i tid for å finne nivåer som er høyere enn der vi er nå. Det samme er tilfelle om man ser på SSBs industrimåling, som forventer en veldig god vekst. Og vi begynner som region også å få gode resultater på andre områder. Det gir oss grunn til å ha litt selvtillit.