Det store strømsjokket

Konsernsjef Eimund Nygaard:
– Vi må finne nye systemer for strømprisen

Kraftbransjen må sammen med myndighetene sette seg ned og finne systemer for prissetting av strøm som er bedre og mer forutsigbart for kundene enn det man har i dag. Det mener konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard.

– Vi bør ikke kaste på båten et system som har fungert bra i over 30 år, men når vi nå opplever de urimelige utslagene og strømpriser på dette nivået, må vi tenke oss grundig om. Bransjen må se på om vi kan finne en måte å tilby kundene våre – og da spesielt privathusholdninger – et bedre system enn det vi har i dag. Antakelig må man da betale noe mer enn det man har gjort de siste 10-15 årene, men man vil få en annen stabilitet og forutsigbarhet.

Helt siden 1990 har Norge hatt et fritt og liberalisert strømmarked. Daglig før kl. 12 melder produsentene inn til hvilke priser man i morgen er villig til å selge strømmen for.

– Dette melder vi inn til børsen (Nord-Pool). Når kjøperne melder seg og forteller hva de er villig til å betale for strømmen, settes det en pris time for time. Alle kraftprodusenter prøver å maksimere prisen, men det blir man også skattlagt på. I tillegg til vanlig skatt, betaler vi også 37 prosent såkalt grunnrente. Den kommer på spotpris. Vi vet ikke hvor strømmen går, om den går til innenlands eller utenlandsk forbruk. Men om prisen eksempelvis er 100 øre per kilowattime i Norge, og 200 i Danmark, vil det kun være Statnett og den danske motparten som eier kabelen mellom oss, som tjener på den prisdifferansen, sier Nygaard.

Tjent oss godt
Det er egentlig et perfekt marked som gir stor samfunnsøkonomisk gevinst. Problemet er at det samme markedet også omfatter husholdninger og næringsliv i Norge, mener Nygaard.

– Det liberaliserte markedet har tjent oss ganske godt. I alle år, så lenge jeg har holdt på med dette, så er det kun når vi har opplevd knapphet på vann, at prisen i Norge har nærmet seg et europeisk nivå. Det er da vi påvirkes av det utenlandske markedet, sier Nygaard.

Årsaken til liberaliseringen av strømmarkedet på 1990-tallet, var nettopp at strømprisen på det tidspunktet var høy, ifølge Nygaard.

– Det var politikerne som fastsatte prisen. Utbyggingene som hadde funnet sted i form av nye kraftverk, var dyre. For å dekke inn disse kostnadene, økte prisen på strøm. Dette ville politikerne til livs. Deler av kraftbransjen var imot endringen og ble kraftig kritisert for å ville maksimere eget overskudd og for å motarbeide fri konkurranse. Da man åpnet for konkurranse, falt prisen som en stein fordi det var overskudd på strøm i Norge. Lyse Kraft, forgjengeren til dagens Lyse, fikk som en følge av dette en svært anstrengt økonomisk situasjon. I tiårene etter liberaliseringen ble det som følge av de lave prisene ikke investert i ny produksjon.

Nye høyder
Ettersom forbruket økte -  og det ikke ble tilført ny produksjon  steg også prisene, men ikke til nivåer i nærheten av de vi ser i dag. Dagens situasjon hadde ingen forutsett.. Det er Nygaard også den første til å innrømme. I perioder med veldig mye vann i de norske magasinene, vil prisene forbli lave, men når vannstanden synker vil prisen for å produsere strøm ute i Europa påvirke prisutviklingen også i Norge.

– Slik har det vært i alle år, men prisen i Europa har i høy grad vært i tråd med prisen på kull.  Nå er det i mindre grad kull som setter prisen, men gass. Og når gassprisen har gått rett til værs, setter den prisen også i strømmarkedet.

 

Den enorme prisøkningen på strøm som mange land har opplevd gjennom høsten og vinteren, gjør et kraftselskapene må sette seg ned og diskutere hva man gjør med strømprisene på lengre sikt, mener Nygaard.

– Det er helt riktig at myndighetene nå går inn og gir strømbrukerne økonomisk støtte. Av det forbrukeren i dag må betale for strømmen, går rundt 70 prosent til staten. Det blir mye penger når strømutgiftene mangedobles i forhold til et normalår. I tillegg til de høye prisene legger staten også moms på toppen. I tillegg tjener også staten store penger på skyhøye gasspriser, sier Nygaard.

Form for fastpris
Han tror ikke det vil være siste gang man opplever strømpriser på dette nivået i spotmarkedet.

– Hverken husstandene eller næringslivet er tjent med slike enorme svingninger og å basere prisen til husholdninger på spot. I alle fall ikke 100 prosent. Jeg tror at det å komme seg over på en eller annen form for fastpris, vil være fornuftig. Når prisene reduseres igjen, vil nok vi i Lyse i større grad anbefale å binde strømprisene. Vi må på en måte lage et innenlandsmarked. Problemet med det er at når vi som selskap betaler grunnrenteskatt, må vi uansett betale den basert på spotprisen.

I bedriftsmarkedet har den kraftkrevende industrien gjerne strømavtaler som går over mange år. De har sikret seg lave strømpriser for mange år frem i tid, og blir i liten grad rammet av dagens strømpriser. Andre og mindre bedrifter har også muligheter for å inngå avtaler, men mange har valgt å gamble på spotmarkedet og satset på at det ville være rimeligere. De traff svært godt i 2020, men har fått det svært tøft i 2021 og så langt denne vinteren.

– Har man strøm som en av de største kostnadspostene i bedriften, og man vet at det markedet er volatilt, velger man egentlig å spekulere på spotmarkedet.

 Tilsvarende
Dersom Lyse i dag skriver en kontrakt med kraftkrevende industri som går lenger enn sju år, er det kontraktsverdien som ligger til grunn for grunnrentebeskatningen. Da tar man utgangspunkt i den reelle inntekten Lyse har, ikke en fiktiv spotpris.

–  Vi bør få til noe tilsvarende for strømkunder innenlandsk.  Da vil man på sett og vis skape et innenlandsmarked.

– Betyr det at selv om vi i Norge er forsynt med vannkraft, så har vi egentlig ikke et innenlandsk marked for vår egen strøm?

– Vi har for så vidt et innenlandsk marked, men markedet er i for stor grad preget av forbigående og veldig høye priser ute i Europa. For vår del var både 2020 og 2021 ekstreme år, og for Lyse er det en fordel med varierende priser fordi vi har produksjonsanlegg som er tilpasset dette og kan tjene penger på denne type volatilitet. Men denne typen markedssvingninger er ikke tilpasset våre kunder, og spesielt ikke privatkundene. Vi må derfor, sammen med myndigheter og forbrukerorganisasjoner , se hvordan vi kan organisere oss bort fra dette, slik at spotmarkedet først og fremst blir et marked for profesjonelle aktører.

Ustabile
Det som særpreger energiforsyningen i dag ute i Europa, er nedbygging av fossile strømkilder som kull, og omfattende investeringer i vind og sol. I Tyskland har man også bygget ned atomkraftverk, som gjør behovet for nye energikilder desto større. De nye energikildene er mer ustabile, og energien må forbrukes når den produseres.

– Vannkraften er i en egen klasse, fordi den kan lagres og forbrukes etter behov, sier Nygaard.

– Kunne vi i prinsippet sagt her i Norge at vannkraften er vår, den er i utgangspunktet rimelig å produsere, og den er forbeholdt de som bor og arbeider i Norge?

– Nei, i henhold til de reglene som er, kan vi ikke det. Da må alle kontrakter reforhandles. Dette er det staten som gjør, ikke kraftselskapene.

– Må vi regne med større ustabilitet i kraftmarkedet med bakgrunn i at vi blir mer avhengige av fornybare energikilder i årene fremover?

– Ja, det må vi, men det er vanskelig å si om utslagene blir så ekstreme som vi har sett den siste tiden.. Dersom vi må erstatte stadig mer av den fossile energien med fornybar, er jeg redd for at vi vil være i en sitasjon hvor prisene vil variere mye mer og være på et nivå som er høyere enn hva vi er vant med i Norge. Jeg har vanskelig for å se at løsningen per i dag ligger i noe annet enn atomkraft. Kraftmarkedet må ha en stabil forsyning i bunn. Dette kan definitivt ikke vannkraften løse alene.

– Vi må ha en makspris på strøm

 Om norske politikere mener alvor med målet om å doble produksjonen av norskproduserte grønnsaker, må det settes en makspris på strømmen i Norge. Det mener daglig leder for Miljøgartneriet, Kåre Wiig.

I løpet av 2020 investerte Miljøgartneriet 20 millioner kroner i LED-lys for å kunne drive helårsproduksjon av norske tomater og agurker. Våren 2021 investerte gartneriet nye 44 millioner. Da var det ingenting som tydet på at strømprisen skulle stige til himmels i rekordfart. Noen måneder senere - i desember 2021 - var snittprisen på strøm i Rogaland på 177 øre/kWh, mot 26,77 øre i desember året før, 46,56 øret i 2019 og 63,47 øre i 2018.

– Hadde vi visst at strømmen skulle stige så mye på så kort tid, hadde vi ikke investert alle de pengene i dag. Heldigvis hadde vi gjort noen avtaler om produksjon, sier Kåre Wiig, daglig leder for Miljøgartneriet.

 Av med lyset
– Blir strømmen for dyr, må jeg skrue av lyset. Da stanser jeg i praksis også produksjonen, sier produksjonsleder ved Wiig Gartneri, Frode Ringsevjen.

– Hvor ligger prisgrensen i dag?

– Det avhenger av flere faktorer. I et av gartneriene skulle det vært agurker nå. Det var uaktuelt med en pris på 80 øre. Andre steder hvor vi har hatt LED-lys, har vi kunnet kjøre gjennom vinteren, sier Ringsevjen.

Totalt besitter Wiig Gartneri på Orre og Miljøgartneriet på Kviamarkå 130 mål med veksthus. Far til Kåre Wiig bygde det første drivhuset på Jæren med varme allerede i 1937. Siden er det foretatt flere utvidelser.

Halvparten av de 60 målene Wiig gartneri besitter, brukes til tomater, 10-15 mål til agurk og resten til småplanter og blomster. Det gjør dem til Norges største produsent av tomater, med en andel på 28 prosent.

 Krever strøm
Kåre Wiig startet Miljøgartneriet i i 2009 sammen med Hallstein Aase, og er med sine 77 000 kvadratmeter et av Nordens største. Også her produseres det tomater og agurk, men også søt snackpaprika og chili.

Helårsproduksjonen av tomater, agurk og andre grønnsaker, krever strøm.

I alle år Kåre Wiig har drevet gartneri, har prisen på strøm sammenliknet med andre land vært gunstig i Norge. Slik er det ikke lenger, og den oppdagelsen har kommet brått på de fleste. Ikke minst dem som er avhengige av mye strøm for å kunne produsere varer.

– For å kunne produsere grønnsaker – agurk og tomater – og være konkurransedyktige med utlandet, må vi ha gunstige strømpriser. Vi må få en makspris på strøm. Hvis ikke vil norsk helårsproduksjon av tomater og agurk ikke være mulig, sier Kåre Wiig.

 Har gitt seg
Med varme og lys bruker de to gartneriene om lag 80 GWh i året. I 2021 økte de totale strømutgiftene for Wiig Gartneri og Miljøgartneriet med 20 millioner kroner sammenliknet med året før, selv om prisen på strøm først skjøt fart til ualminnelige høyder etter sommeren for lengst var over. Vinterens mangedobling av strømprisene har fått flere produsenter til å gi opp, andre har stanset all produksjon.

Også Wiig og Miljøgartneriet har latt deler av drivhusene stå tomme. De har ikke hatt noe annet valg. Regjeringens støtteordning til veksthusnæringen vil hjelpe, men ikke nok.

– Både vi og hele gartnerinæringen har også tatt konsekvensen av det grønne skiftet. Inntil for et par år siden brukte vi hydrogen/natrium lamper, sier Wiig.

 Spillvarme
Produksjonsleder ved Wiig Gartneri, Frode Ringsevjen, viser til at Miljøgartneriet allerede for over ti år siden ble startet opp med bruk av spillvarme og et samarbeid med TINE Meieri

– Det er ikke enkelt å bruke spillvarme som oppvarming i denne bransjen, fordi de fleste spillvarmeprosesser er bare på 20-30 grader. Bruken av 80 GWH omfatter også varmen vi får ut av spillvarme og varmepumper. Halvparten av det vi forbruker kommer fra strømnettet. Men spillvarmen følger egentlig strømprisen, fordi man må bruke litt strøm for å oppgradere den, sier Ringevjen.

I et normalår har strømmen stått for ca 30 prosent av produksjonskostnadene ved gartneriene.

– I 2021 var strømprisene lave, og strømmen sto kanskje for ca 20 prosent. Da gjorde vi det også bra, og marginene var gode. Men når alle innsatsfaktorene man må bruke som bedrift øker i pris, må man ta ut mer for å ha samme margin. Men om andre klarer å produsere de samme varene mye billigere, har man ikke noe i dette markedet å gjøre. Når energiforbruket står for en så høy andel av produksjonsutgiftene allerede, og prisen på strøm dobler seg, tilsier det en kostnadsøkning alene på 20 prosent. Så vet vi at prisen på diesel har gått opp, prisen på emballasje har økt – man bruker energi i en rekke ledd, sier Ringsevjen.

 Langt mer
– Har dere måttet foreta dramatiske grep i produksjonen?

– Vi kunne produsert ti tonn piccolo i uken, og ti tonn perletomat. Nå er produksjonen på to tonn. Vi har måttet redusere i vinter, sier Ringsevjen.

– Men nå er vi nødt for å sette i gang en produksjon for å kunne ha produkter ut over sommeren når energibehovet er lavere. Da har vi været med oss og det er lysere, sier Wiig.

– Hvor god er kompensasjonsordningen regjeringen har varslet for veksthusnæringen?

– For oss betyr det mange millioner kroner. Den er viktig. Hadde det ikke vært for denne kompensasjonsordningen, kunne vi like godt lagt ned driften, sier Ringsevjen.

– Det er ikke alle produsentene som har lys, og egentlig burde det vært en kompensasjon på gass også. Høye gasspriser har resultert i at 8-10 tomatprodusenter i Rogaland legger ned produksjonen, og dette utgjør 30 prosent av produksjonen av store tomater. Det er dramatisk. Vi er avhengige av både små og store produsenter, men dessverre er det slik at lønnsomheten i denne næringen er så liten at man må ha en viss mengde produksjon for å overleve, sier Wiig.

Må våkne
Han viser til at politikerne har satt som mål å doble produksjonen av råvarer i grøntsektoren i Norge innen 2032.

– Da må politikerne også ta ansvar slik at vilkårene blir levelige for norsk produksjon.

Ringsevjen viser til at Jæren og Rogaland nærmest over natten er blitt et område som sitter med de høyeste strømprisene i Norden.

– Da betyr heller ikke fastprisene så mye, fordi vi betaler 50 øre mer pr kWt enn gjennomsnittet i Norden.

– Hva tenker dere om tiden fremover?

– Sett fra mitt ståsted er vi nødt for å se i øynene at energiprisen vil øke, men langt fra så mye som det nivået vi nå ser. Det kan vi ikke akseptere, og det klarer vi heller ikke å leve med, sier Wiig.

 Ti ganger dyrere
Frode Ringsevjen viser til at forholdsreglene de selv og alle andre har gjort så langt, har vært på systempris, og da med bakgrunn i at områdeprisene historisk sett har vært nesten like.

– Men nå – og plutselig - er områdeprisene Sør-Norge blitt til dels ti ganger høyere enn prisene i andre deler av Norge og av og til 50 øre over systempriser. Dersom rogalendinger vil sikre seg faste områdepriser i framtiden må vi betale et tillegg på systempris. Forventingene i strømmarkedet er altså at strømmen i Rogaland blir mye dyrere enn systempris.  Bedrifter som skal bruke mye energi som en innsatsfaktor i produksjonen må då vurdere om Rogaland og Sør-Norge er en fornuftig plassering. Det betyr at arbeidsplasser står i fare, sier Ringsevjen.  

Jeg frykter strømprisene en ser nå vil rasere industri i Sør-Norge om ikke noe gjøres.

– Spørsmålet er også hvordan prisbildet blir når kabelen til England dobles i effekt? Det vet ingen i dag.. Markedet fremstår totalt uforutsigbart, også fra time til time.