En bypatriot med utfartstrang

KENNY RETTORE

Alder: 55 år
Bosted: Sandnes
Sivilstatus: Gift, fire barn
Aktuell: Ny ordfører i Sandnes

Slike historier ender ofte der, som et minne man knapt husker. Men ikke denne. I dette tilfellet – bare et steinkast fra byens nye rådhus – skjedde det som av og til skjer: Et tilfeldig møte endrer to menneskers liv, en ny familie skapes, barn blir født – og i akkurat dette tilfellet også en gutt som 55 år senere skulle bli byens nye ordfører.

Det oser forståelig nok ikke akkurat sandnesgauk av navnet Rettore, selv om han har bodd her mesteparten av sitt liv. Han har fortsatt familie i Italia, og en gang snakket den nye ordføreren i Sandnes også italiensk nesten som en innfødt. I dag er en del ord og uttrykk forsvunnet på veien, men ikke mer enn at han fortsatt klarer å kommunisere med sine tanter i Genova og Milano.

Kenny Rettore har alltid vært en travel mann, med engasjement på flere fronter. I voksen alder har det stort sett dreid seg om politikk, idrett og barnebøker – i tillegg til å være far til fire aktive barn.

 

Barnebøker
Det er snart 25 år siden han etablerte sitt eget selskap, Rettore AS, for å satse på utvikling og salg av lekebøker for et internasjonalt marked. Da hadde han arbeidet i det Stavanger-baserte barnebokforlaget Sandvik i fem år. Utdannelsen til siviløkonom tok han i USA og delvis i Italia.

– Da jeg kom tilbake fra USA som ferdig masterstudent i 1994, fikk jeg jobb i Sandvik for å forsøke å gjøre noe internasjonalt med de produktene de selv utviklet – for å supplere bokklubben. Etter fem år valgte jeg å starte for meg selv, og jobbet først som konsulent for et tysk forlag og som bedriftsrådgiver i Kunnskapsparken. Men jeg fant en nisje i bransjen for barnebøker, og det har jeg arbeidet med helt frem til nå.

Ut i verden
Opprinnelig var planen å dra til Bergen for å studere. Et friidrettsstipend brakte ham i stedet til Drake University i Iowa i USA. Økonomistudiet medførte også muligheten for å ta et semester som utvekslingsstudent i Firenze. I forbindelse med mastergraden, fikk han nok en mulighet til å ta deler av studiet i Italia, denne gang i Friuli nord for Venezia.

Da faren Francesco vokste opp under 2. verdenskrig, var området sterkt preget av ødeleggelser og fattigdom. Som mange andre dro faren til sjøs allerede i begynnelsen av tenårene. Mange år senere gikk han i land i Sandnes. Da hadde han allerede et opphold i Sverige bak seg, og behersket språket godt nok til å kommunisere med den unge kvinnen i Langgata som senere skulle bli Kennys mor.

– Både min yngste bror og jeg har nok arvet min fars trang til å reise ut i verden. Og som mange italienere er jeg veldig utadvendt og sosial. Jeg liker å snakke med folk og har nok en del italienske fakter når jeg prater.

Å vende tilbake
– Hvor ligger verdien i utfartstrangen?

– Den ligger først og fremst i muligheten til å møte andre mennesker og kulturer, og å få nye impulser. Det er viktig.

Selv valgte Rettore å dra tilbake hjem til Sandnes etter studiene. Det er det langt fra alle som gjør. Akkurat det er noe han er opptatt av i sin nye rolle.

–  Det er en politisk oppgave å sørge for at vi gjør regionen attraktiv nok slik at de som reiser ut velger å komme tilbake. Spørsmålet er hva som skal til.

– Hva skal til?

– Det dreier seg både om arbeidsplasser, kulturtilbud, sentrumsutvikling, attraksjoner, gode barnehager og skoler, et godt kollektivsystem – mye av det regionen jobber med i dag. Men det er langt fram.

Samarbeidet
– Hvordan står det til med det regionale samarbeidet på dette feltet?
– Jeg tror vi har mye å gå på når det gjelder politisk samarbeid. Da jeg ble gruppeleder, tok jeg tidlig et initiativ for å få til et bedre samarbeidsklima med våre nabokommuner. Jeg har god kontakt med både Stavanger-ordfører Sissel Knutsen Hegdal, Randaberg-ordfører Jarle Bø og Sola-ordfører Janne Stangeland Rege om et samarbeidsforum. I mange sammenhenger vil en god dialog med naboene kunne skape de beste løsningene for regionen og Sandnes. 

En annen sak Rettore er opptatt av er å gjøre Universitetet i Stavanger enda mere attraktivt.

– Jeg skulle ha ønsket at flere ønsker å studere ved UiS. At regjeringen innfører studieavgift for utenlandsstudenter, vil få negative konsekvenser for flere av studiene på UiS. Vi har for få innflyttere til regionen. Det er en av våre store utfordringer. Vi kommer til å mangle folk og arbeidskraft – på mange områder. Men dette er også interessante utfordringer, for i dette ligger det også et stort potensial.

– Hvordan utnytter man det potensialet?

– Blant annet gjennom å satse enda mer på næringsutvikling. Næringsavdelingen i Sandnes er nå lagt direkte i linje under kommunedirektøren. Vi styrker næringslivsutvalget i Sandnes, vi skal ut – både i Sandnes, i regionen og nasjonalt. Dette skal være et fellesløft, også i samarbeid med mindretallspartiene i Sandnes.

 

Stolthet
Det har også skjedd noe med identiteten i Sandnes de siste tjue årene. Der man tidligere fikk servert revyviser fra Stavanger med spørsmål om «kor i helsikken e’ Sandnes», kjenner folk på en litt annen stolthet i forhold til storebror eller søster lenger nord. Byen har vokst kraftig, profilene er blitt større og flere, og politisk har man fulgt opp med enkle og folkelige slagord som at det er i Sandnes det skjer.

– Jeg tror det er riktig, og jeg vil starte med byggingen av kulturhuset i 1999 og åpningen av biblioteket i 2000. Det representerte en stor endring i Sandnes. Vi arrangerte NM i friidrett i 2002 og 2010 og den første Blink Festivalen ble arrangert i 2006. Plutselig ble det fokus på idretten igjen i byen. Vi ble med i kulturbyåret 2008, feiret byjubileum i 2010, Sandnes Ulf rykket opp i eliteserien i fotball i 2011, byen fikk Vågen videregående skole, Vitenfabrikken, Charles Tjessem vant Bocuse d’Or i 2003 og vi ble kåret til Norges mest attraktive by i 2022 – bare for å nevne noe. I sum en rekke hendelser og faktorer som har vært med på å sette Sandnes på kartet. I ettertid tenker jeg at det kanskje var helt greit at vi fikk et politisk skifte i 2011, og at det kom inn politikere som snakket annerledes om Sandnes og hva byen har fått til.

 

God timing
– Det er ikke mange andre steder som har fått til en politisk konstellasjon mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gjennom en årrekke?

– Nei, men samtidig hadde disse partiene en ganske enkel politisk plattform. Timingen var også god, både av grunner vi har snakket om, men også i forhold til en romsligere økonomi. I 2014 lå Sandnes høyt på listen over kommunenes skatteinntekter. I løpet av de siste ti årene har vi gått fra 117 prosent til under 100 prosent sammenlignet med landsgjennomsnittet. Jeg får nå overlevert et budsjett der kommunedirektøren legger opp til et driftsresultat på 0,1 prosent, det strammeste budsjettet nåværende kommunedirektør noen gang har lagt fram.

– Var du forberedt på det?

– Jeg visste det ville bli stramt, men det er verre enn det jeg forestilte meg. Demografien i Sandnes er relativt utfordrende. 28 prosent av befolkningen er under 20 år, og vi er en kommune med lave skatteinntekter sammenliknet med Stavanger, Sola og Randaberg.

Viktig
– Hva er det viktig for deg å få gjennomført når du går i gang som ordfører?

– Tidlig innsats er viktig for meg, både i forhold til barnehage, skole og eldreomsorg. Det vil vi styrke. Vi har fått en større andel unge uføre i Sandnes, gjennomføringsgraden på videregående skole er nedadgående. Samtidig vil vi arbeide for at flere eldre skal får flere gode dager hjemme – og da med vekt på gode. I tillegg vil vi satse på næringsutvikling, i det ligger blant annet utvikling av Havneparken. Den muligheten vi har sentralt i Sandnes har vi så langt ikke fått utnyttet. Og så håper jeg at vi endelig kan få bygget et nytt hotell sentralt i Sandnes. Det har ikke skjedd på minst 35 år.

Idretten
Tilbake til identitet og samhørighet: En friidrettsfamilie og brødre som gjennom flere år har preget internasjonal friidrett, har ikke gjort oppmerksomheten og stoltheten mindre. Sandnes er satt på kartet, også internasjonalt. Det gleder Rettore mer enn de fleste. Han har vært engasjert i Sandnes Idrettslags friidrettsgruppe i flere tiår, har vært leder for hovedstyret i 20 år og er også æresmedlem i klubben. Selv var han en meget habil mellomdistanseløper i yngre dager. Rettore ble blant annet norsk ungdomsmester både på 3000 meter og 2000 meter hinder i 1986 og har flere medaljer fra norske ungdomsmesterskap. I dag blir det mindre løping.

– Jeg har et litt dårlig kne, men det forsvant 3-4 kilo etter valget og jeg har fått trent litt i det siste.

 Lærdom
Prosessen etter at valgstemmene var talt opp i Sandens fortonte seg rimelig kaotisk for dem som fulgte med fra sidelinjen. For dem som bare leste lokalavisene fremsto det som helt åpent frem til det siste hvem som kom til å samarbeide med hva, og hvem som til syvende og sist ville ende opp som ordfører og varaordfører.

– Man skal ikke tro på alt man leser i avisene, men jeg tror vi alle lærte noen av den prosessen. Det å sitte så tilgjengelig for pressen, var nok ikke spesielt lurt. Men ikke alle har forstått – og da tenker jeg også på politiske kommentatorer – at en politisk avtale består av utrolig mye mer enn to enkle verv. Den avtalen vi til slutt endte opp med i form av en politisk plattform, er omfattende. Jeg synes jo det er trist at vi fikk den starten, og jeg ser at det fremstår som uryddig, men samtidig endte vi opp med den konstellasjon som avspeiler det folk har stemt.

 På heltid
Kenny Rettore har vært engasjert i lokalpolitikken siden 2007, og ble gruppeleder i Høyres bystyregruppe i 2020. Store deler av sitt lokalpolitiske liv har han tilbrakt i opposisjon. Han har heller aldri arbeidet med politikk på fulltid, og som ny ordfører er han opptatt av å ha et ryddig og godt forhold til mindretallet.

– Mitt mål er å være en raus, tilgjengelig og inkluderende ordfører som har faste, regelmessige møter med alle gruppeledere. Jeg tror ikke at flertallet alltid sitter med hele vettet. Høyre er det største partiet, men jeg mener vi har gitt mye – også verv som Høyre på papiret kunne krevd og skulle hatt. Det jeg synes er ekstra kjekt er at partiet har fått valgt inn en gruppe bestående av sju kvinner og seks menn, hvor flere er småbarnsforeldre. Jeg ble selv med i politikken som småbarnsfar i en periode hvor så og si ingen i bystyret hadde små barn. Det synes jeg er viktig.