Italia har gjennom store deler av høsten hatt de høyeste strømprisene i Europa. I tillegg bruker svært mange italienere gass til oppvarming. Så sent som i mars 2021 lå gassprisene på 16 euro pr mWh, et halvt år senere 100 euro, og i august i år over 300 euro. Denne høsten har prisene igjen falt til rundt 100 euro, men hvordan prisen på strøm og gass vil utvikle seg gjennom vinteren vet ingen.

Daniela driver en liten restaurant 550 moh. I landsbyen har innbyggerne for lengst begynt å fyre i peisene. Ikke alle er like heldige. Lombardia er en av flere regioner som har innført strenge krav til vedfyring. Det er gjort unntak for boliger i fjellene.  

Selv har Daniela valgt å bytte ut gass med elektrisitet i kjøkkenet på restauranten, men strømprisen merkes godt. I huset hun og samboeren leier ut i Como i Nord-Italia har strømregningen gått til værs. I august 2021 mottok hun en faktura på 378 euro, nær 4000 kroner. I år var regningen på 983 Euro – godt over 10 000 kroner – for et tidsrom som for italienere innebærer den varmeste tiden på året.

– Prisen på strøm og energi er noe som opptar det italienske folket, og prisene skaper store problemer for mange. Spesielt prisen de må betale for gass. Selv driver jeg en restaurant og bruker kun strøm, men svært mange italienere benytter gass som varmekilde.

– Du driver en liten restaurantbedrift. Får bedriften din noe støtte fra myndighetene?

– Ikke så langt, men de har sagt at det skal komme noe. Jeg vet ikke når og hvordan.

Ny krise
300 km lenger nord for Como forbereder Franziska Alber seg på en ny vintersesong. Hun driver et nytt hotell i St. Anton i Arlberg, et kjent vintersporsted i Østerrike. I to år har vintersesongen blitt ødelagt av en koronapandemi. Årets vinter vil bli preget av strøm- og transportpriser. Skiheisene som transporterer skituristene opp i fjellene krever mye energi, det samme gjør oppvarming av hotel og restauranter.
St. Anton er ikke noe unntak. Like ved Ullrhaus hoptel ligger Galzigbahn – et relativt moderne skiheisanlegg som kan tilby over 300 kilometer med løyper og 87 heiser og kabelvogner. Den offisielle vintersesongen starter 2. desember. Hvordan den vil fortone seg i år er Franziska Alber usikker på.

Lokalt kraftverk
– Driften av hotellet er så langt ikke påvirket av høye energipriser. Vi er så heldige at vi får vår strøm fra et vann i området hvor det produseres grønn og fornybar vannkraft. Til vinteren - når forbruket er langt høyere – må vi kjøpe mer kraft på det åpne markedet, sier Alber.

Hotellet Ullrhaus sto ferdig i desember 2020. På grunn av koronapandemien måtte åpningen utsettes til juli 2021.
– Så langt har koronapandemien ført til større problemer for oss, og jeg vet jeg ikke hvordan energiprisene vil slå ut for vår del i vinter. Vi vurderer ulike tiltak for å spare energi.

 

Frykter kanselleringer
Også i Østerrike diskuterer folk flest energiprisene, men utslagene har så langt vært større i byene der bruken av gass og ikke-fornybar energi er mindre. Flere støttetiltak er allerede iverksatt, både for bedrifter private husholdninger. Bedrifter som har en omsetning under 700 000 euro vil være omfattet av støttetiltakene, sier Alber.

Skianlegg diskuterer å åpne senere og stenge tidligere når høysesongen starter, butikker å slukke lysene etter stengetid. Men usikkerheten er stor.

– Hvor stor effekt vil energiprisene ha for vintersesongen i St. Anton?

– Jeg tror dette vil påvirke oss. På grunn av de høye energiprisene må folk prioritere økte utgifter i hjemmene og til transport, mindre til ferie og fritid. Jeg tror mange vil kansellere korte turer og eller redusere antall dager hos oss for å spare penger.

Bekymret
Ingen land har brukt flere milliarder euro på strømstøtte enn Tyskland, men også den tyske gruppen som belager seg på en lang natt i sittestoler ombord på biltoget fra Innsbruck til Hamburg, er bekymret for vinteren. Først og fremst handler det om gassprisene. Svært mange bruker gass til oppvarming i Tyskland. En kald vinter vil føre til en eksplosjon i utgiftene til oppvarming om nivået på gassprisene fortsetter som nå.

Strømprisene er ikke like bekymringsfulle for dem vi traff i sittekupeen ombord på ÖBBs nattog fra Innsbruck.

– Jeg har for lengst gått inn på en fastavtale på strøm, og betaler ikke mer for strømmen i dag enn jeg gjorde tidligere. Men mange andre tyskere har valgt spottpris, og for dem er situasjonen en annen, sier en mann fra Hamburg.

Han og ektefellen har vært på ferie i Croatia og har valgt å frakte sin Tesla ombord på biltoget fremfor å kjøre de 956 siste kilometerne av hjemturen.

Drivstoff
Et energimarked i krise har i likhet med alle andre land i Europa også ført til en kraftig økning i drivstoffutgiftene. Også i Tyskland har bensinprisene ligget på godt over 20 kr på liter, det samme har prisen på diesel.

I september fikk tyske innbyggere utbetalt en engangsstøtte på 300 euro. Støtten ble i første rekke rettet til dem som betaler inntektsskatt, og ble utbetalt sammen med ordinær lønn, sier Julia Fellinger, pressetalskvinne i Deutscher Industrie- und Handelskammertag i Berlin.

Selvstendig næringsdrivende fikk også et støtte i form av forskudd av mindre forskuddsskatt. Totalt var den statlige hjelpepakken i Tyskland på 10,4 milliarder euro.

I tillegg jobber tyske myndigheter med en mer langsiktig støtteløsning for å komme gjennom energikrisen og særlig gjennom vintermånedene.

– Det er planlagt å investere rundt 200 milliarder euro både for bedrifter og private husholdninger. Det skal også inkludere en bremse på gass og strømpriser. Ellers er en gasskommisjon for tiden opptatt med å diskutere en langsiktig løsning, sier Fellinger.

Vind og regn
Denne høsten har det regnet og blåst mer enn på lenge også i de nordlige delene av Europa. Langs E45 i Slesvig Holstein står vindmøllene tett, det samme er tilfelle i de nordlige delene av Danmark. Turbinene har gått for fullt i perioder, noe som i begynnelsen av oktober sendte prisene kraftig nedover.