– Ikke spor av næringspolitisk samarbeid

 Trond Birkedal mener det er ingen grunn til å være fornøyd med det næringspolitiske samarbeidet som finnes mellom kommunene på Nord-Jæren i dag.

– Jeg oppfatter ikke at det finnes noe næringspolitisk samarbeid mellom kommunene. For det første virker det ikke som om vi driver noe koordinert arbeid for regionen, og for det andre synes jeg det er vanskelig å få øye på hva konkret kommunene gjør for å tiltrekke seg bedrifter her, sier den tidligere politikeren og nå kommentatoren til Rosenkilden.

Birkedal får full støtte fra administrerende direktør i Næringsforeningen, Harald Minge.

– Etter den opprivende og mislykkede kommunestrukturprosessen ble egentlig alt verre. I en del kommuner er det ikke politisk vilje til et systematisk og forpliktende regionalt samarbeid. Nå kjøres det i hovedsak sololøp. Det betyr at vi ikke framstår som Norges 3. største storbyområde, som vi egentlig er, og mister mye av den slagkraften vi kunne hatt for å tiltrekke oss arbeidsfolk og bedrifter, sier Minge.

Han mener at styrking av samarbeidet er en av de viktigste oppgavene for politikerne å ta tak i etter høstens valg – med tanke på de utfordringer denne regionen står foran.

Behovet for arbeidskraft og kompetanse er stor, og kampen om hodene tøff. Men fortsatt scorer storbyregionen dårlig på innenlandsflytting, og utad fremstår vi i liten grad som samlet til tross for at kommunene på Nord-Jæren lenge har vært et felles bo- og arbeidsmarked.

 Fordelt
Da Greater Stavanger ble lagt ned for noen år siden, ble næringsavdelingen i Stavanger kommune styrket og ansvarsområder i større grad fordelt mellom kommunene. Birkedal opplever ikke at kommunene i storbyområdet på Nord-Jæren har funnet en god og bedre måte å organisere arbeidet Greater Stavanger utførte på vegne av flere kommuner.

– Nei, heller tvert imot. Jeg finner ikke spor av et næringspolitisk samarbeid på tvers av kommunene. Jeg opplever heller ikke at fylkeskommunen har greid å fylle tomrommet. Det er ingen som arbeider aktivt for å få aktører til å etablere seg i regionen, og det er vanskelig å få øye på hvilke initiativer som er tatt fra kommuner eller fylkeskommunen for å konkret få flere etableringer her.

­– Har storbyområdet i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg etter din mening behov for et eget politisk samarbeidsforum i forbindelse med saker som omfatter næringsetablering, mottak og tilrettelegging for bedrifter som ønsker eller planlegger å etabler seg her?

– Ja, men det må være effektivt og ikke for stort. En skulle tro det var av interesse for ordførerne å løfte denne problematikken og å ta noen felles initiativ, sier Birkedal.

Elendige
Som storbyregion er vi elendige til å legge til rette for at norske og utenlandske bedrifter vil etablere seg her, mener Harald Minge.

– Det finnes ingen fungerende regionale systemer, verken når det gjelder proaktiv jobbing mot selskapene eller et mottak a la «næringslivets inngang til Stavanger-regionen» med nødvendig info og kontaktpersoner. Ingen koordinering som gjør at kommunene i fellesskap kan respondere når det byr seg en stor mulighet. I stedet risikerer vi konkurranse mellom kommunene. Vi må nå ta et skikkelig krafttak for å få dette til. 

Han viser til at en del av den jobben Greater Stavanger gjorde er overlatt til enkeltkommuner. I tillegg ble det under pandemien etablert en rekke samarbeidsprosjekter mellom Næringsforeningen og en eller flere kommuner. Et prosjekt er Energihovedstaden, som senere ble permanent.

– Dette har vært vellykket, og er en struktur vi kan bygge videre på. Samarbeid mellom kommuner kan bli enklere når det skjer med næringslivet som partner. I tillegg er det etablert et storbysamarbeid mellom Sandnes, Sola og Stavanger som ikke virker særlig forpliktende. Dette kunne imidlertid vært noe å bygge videre på, i samarbeid med næringslivet, for å styrke det regionale næringsutviklingsarbeidet.

Tøff konkurranse
– I hvilken grad opplever du i dag at kommunene i storbyregionen konkurrerer om bedrifter som ønsker eller vurderer å etablere seg i regionen?

– Det har vi erfart og dette opplever vi i Næringsforeningen på kroppen. Jeg ble selv kontaktet av en stor aktør som sonderte muligheten for å etablere 2000 arbeidsplasser i vår region, men som ikke akkurat var opptatt av hvor kommunegrensene gikk. I frykt for at kommuner plutselig starter en lokaliseringsdebatt og oppsøker selskapet hver for seg for å tilby tomter og så videre, holder vi igjen. Det viktigste for alle må være at vi får dem til regionen, og ikke hvilken kommune som er vertskap. Konkurransen med de andre storbyregionene i Norge er tøff. Manglende regionalt samarbeid hos oss er en gavepakke til de andre, sier Minge.

Også han mener storbyregionen har behov for et eget politisk samarbeidsforum i forbindelse med næringspolitiske saker som nyetablering, mottak og tilrettelegging for nye potensielle bedrifter som ønsker å etablere seg i regionen. Minge viser til at vi er inne i en periode hvor det går bra for både kommunene og store deler av næringslivet. Vi står foran et lokalvalg, og dermed er timingen god for nye og gamle folkevalgte å ta nye initiativ. 

– Forutsetningen er at næringslivet kobles skikkelig på, at det settes klare, tydelige og målbare mål, og at det lages en strategi og avsettes dedikerte ressurser som har ansvaret for gjennomføringen. Vi bor i mulighetenes region, men vår framtidige suksess avhenger av at vi klarer å tiltrekkes oss både kompetent arbeidskraft og bedrifter. Aldri har det vært viktigere med gode fellesskapsløsninger. Samtidig vet vi at samarbeid i politikken kan være krevende når det ikke eksisterer et forvaltningsnivå som for eksempel en kommune eller en fylkeskommune. Samarbeidsfora stiller store krav til gjensidig forpliktelse, tillit og langsiktighet. Når kommunene bare er et kommunestyrevedtak unna å trekke seg ut, blir det for skjørt.

Dårligst på samarbeid

Stavanger kommer dårligst ut blant de større byene Bergen, Trondheim, Kristiansand, Tromsø og Drammen i forhold til politisk samarbeid.

Det viser et forskningsprosjekt utført av Norce og Telemarksforskning på oppdrag fra KS Program for Storbyrettet Forskning.

Rapporten trekker også frem at det er konkurranse mellom kommunene på Nord-Jæren om å tiltrekke seg innbyggere og virksomheter.

Målet med forskningsprosjektet har vært å utvikle et kunnskapsgrunnlag som beskriver dagens praksis når det gjelder storbyenes roller, oppgaver og ansvar innenfor byregionen og kommunesektoren, og diskutere hvordan disse kan videreutvikles for å fremme bærekraftige generalistkommuner.

Et fellestrekk for storbyenes rolle er at samtlige storbykommuner tar på seg oppgaver utover egne kommunegrenser, både som initiativtaker, pådriver og leder for utviklingsarbeid eller tjenesteleverandør for omkringliggende kommuner.

Storbykommunene er også involvert i et mangfold av samarbeid med aktører på ulike forvaltningsnivåer og sektorer.

Store variasjoner
Men rapporten slår samtidig fast at selv om alle storbyene inngår i kommunal oppgaveløsing utover egne kommunegrenser, er det stor forskjell på i hvilken grad storbykommunene tar roller som tjenesteleverandør, tjeneste- eller samfunnsutvikler.

På spørsmålet om hvilken rolle storbyene har i egne regioner i dag, kommer Stavanger godt ut både som tjenesteleverandør, når det gjelder tjenesteutvikling, teknisk infrastruktur og samfunnsutvikling. I forhold til politisk samarbeid er konklusjonen en helt annet. Her slår rapporten fast at omfanget og betydning av storbykommunenes deltakelse i samarbeid for Stavangers del er lite og av liten betydning. Stavanger kommer desidert dårligst ut.

Rapporten gir også en beskrivelse av samarbeidet i Stavanger som fragmentert under en «atmosfære preget av konkurranse». Her vises det til at det finnes et godt faglig og kollegialt samarbeid på administrativt nivå, men at utfordringene knyttet til konkret samarbeid blant annet er langsomme prosesser, dårlige konsensusløsninger og kompensering for flerkommunalt byområde.

Konkurranse
Det heter blant annet i rapporten:
«Flere informanter opplever at det er konkurranse mellom kommunene på Nord-Jæren om å tiltrekke seg innbyggere og virksomheter. (...). Flere av informantene trekker også fram at det i flere saker er politisk uenighet mellom kommunene, og at dette begrenser Stavanger kommunes mulighet til å ta en ledende rolle innenfor flere samarbeid på samfunnsutviklingsområdet.»

Og videre:
«Alle informantene nevner at det er et godt og kollegialt faglig samarbeid mellom ansatte i Stavanger kommune og de andre kommunene. De nevner også at det politiske samarbeidet i større grad er preget av interessemotsetninger og konflikter enn det fagligadministrative samarbeidet. Som omtalt i delkapitlet foran er det også mange positive erfaringer med Stavanger kommunes rolle i de ulike samarbeidene. Likevel er det dominerende inntrykket fra intervjuene at det er mange utfordringer knyttet til samarbeidene. Flere av informantene både fra Stavanger kommune og fra omegnskommunene peker på at mange av samarbeidene oppfattes som kompensatoriske tiltak for oppdelingen av byområdet på Nord-Jæren i fire kommuner.»

Interkommunalt råd
Einar Leknes er forskningsleder ved NORCE, og har vært med på å utarbeide rapporten. På spørsmål om han mener det er grunn til å være fornøyd med det næringspolitiske samarbeidet som finnes mellom kommunene på Nord-Jæren i dag, svarer han:

– P­å Nord-Jæren er det fire næringsetater – og samarbeid på prosjektbasis. Mye blir nok gjort, men siden næringslivet ikke «kjenner» kommunegrensene kunne et mer strategisk samarbeid spesielt knyttet til hvilke store satsinger regionen bør ha, være av interesse. Samarbeid tar imidlertid også tid – og når det i hovedsak er Stavanger som har en skikkelig næringsstab – kan det vurderes om dette er effektivt. Ideen om at næringsetaten i Stavanger kan levere tjenester til noen av de andre kommunene i regionen kan ha noe for seg.

Han mener det kan være en idé å se til de andre byområdene som har interkommunale politiske råd.

– En slik politisk overbygning kunne favnet mange sektorer og også lagt rammene for praktisk næringslivssamarbeid.

 

Stavanger:
Sterkt uenige ordførerkandidater

 De fremste ordførerkandidatene foran årets kommunevalg i Stavanger, Kari Nessa Nordtun og Sissel Knutsen Hegdal, er helt uenige i spørsmålet om det næringspolitiske samarbeidet i storbyregionen Nord-Jæren fungerer.

 – Nei, her er det mye å gå på. Vi trenger et fastere og mer forpliktende samarbeid, med klarere mål for hva vi vil oppnå sammen, sier Sissel Knutsen Hegdal (Høyre).

– Det er blitt et svært godt samarbeid mellom kommunenes næringsavdelinger, sier ordfører i Stavanger, Kari Nessa Nordtun (Ap).

I en årrekke fungerte Greater Stavanger som et slags samordnet felles kommunalt selskap for en rekke kommuner sør for Boknafjorden. Selskapet skulle blant annet arbeide for flere arbeidsplasser og økt verdiskapning i regionen. Arbeiderpartiet gikk før forrige kommunevalg inn for å legge ned selskapet, og å organisere arbeidet på en annen måte. Det har fungert, mener Nessa Nordtun.

 Jobbet godt
– De tre siste årene har kommunene jobbet godt sammen både knyttet til pandemi og håndtering av dette, og videre i konkrete prosjekter knyttet til næringsutvikling. Jeg vil framheve Energihovedstaden og Helårsturismeprosjektet, hvor alle kommunene fra Eigersund til Randaberg og Kvitsøy er med. Administrasjonene i kommunene samhandler også rundt høringssvar i mange viktige næringssaker. Dette samarbeidet er det min klare ambisjon å utvikle videre sammen med naboene våre, sier Nordtun.

Sissel Knutsen Hegdal har en annen løsning:

– Nå har vi et i beste fall prosjektbasert samarbeid mellom et fåtall kommuner og det er for mye hver kommune for seg. Hvis Høyre kommer i posisjon etter valget, vil jeg ta initiativ til å samle de nye ordførerne snarest mulig for en dialog om hvordan vi kan forsterke samarbeidet og lytte til innspillene fra de andre kommunene, sier Knutsen Hegdal.

– Opplever du at vi som storbyregion er flinke nok til å legge til rette for at norske og utenlandske bedrifter vil etablere seg her?

– Både ja og nei. På den ene siden har vi gjennom oljeindustrien allerede et godt etablert internasjonalt miljø bedrifter kan bli en del av. På den andre siden arbeider vi ikke målrettet nok med å tiltrekke bedrifter hit. Jeg ønsker å ha en mye mer aktivt oppsøkende aktivitet, der vi bygger sten på sten og får konkrete resultater, sier Knutsen Hegdal.

 Rause
Kari Nessa Nordtun mener imidlertid at regionen er gode på dette feltet.

– Når det kommer til tilrettelegging, så har alle kommunene et eget ansvar for å håndtere både planer og reguleringer. Jeg opplever at vi alle er rause når det gjelder beliggenhet. Når vi har den kommunestrukturen vi har, er det viktigste for oss alle er å sikre etableringer til regionen, og ikke til den enkelte kommune. 

Hun viser til at det nylig er gjennomført en undersøkelse om prosjektmodellen mellom kommunene som ble etablert for 2,5 år siden.

– Kort fortalt viser denne at kommuner og næringslivet er svært positive, mye fordi kommunene oppleves mer tett på. Det er viktig å minne om at det nettopp var næringslivet som ga innspill til mer prosjektorientert arbeid. Kommunene har fått innspill på hvordan vi kan bli bedre, men slik jeg forstår det har det ikke kommet en eneste tilbakemelding om at noen savner mellomleddet som Greater Stavanger var. Det jobbes nå administrativt med en videreføring av prosjektmodellen, sier Kari Nessa Nordtun.

 Konkurranse
Sissel Hegdal Knudsen mener imidlertid at kommunene i storbyregionen i dag i større grad konkurrerer om bedrifter som ønsker eller vurderer å etablere seg i regionen.

– Når det forpliktende samarbeidet mellom kommunene i regionen er avviklet, kan man ikke forvente annet enn at kommunene konkurrerer med hverandre. Det er avgjørende at vi lykkes med å bli et attraktivt alternativ for unge smarte hoder og hender. Da må Stavanger-regionen hevde seg i konkurransen med Oslo, København, Aberdeen og Houston. Vi må samarbeide i mye større grad og fremstå mer helhetlig.

Kari Nessa Nordtun opplever ikke at kommunene konkurrerer i særlig grad. For henne er det viktigste at bedrifter etablerer seg i regionen.

– Næringsutvikling ikke noe kretsmesterskap, men et nasjonalt og internasjonalt mesterskap. Alle kommunene forsøker det vi kan å være på tilbudssiden, men jeg opplever vi er samstemte i at regionen er viktigst, sier Nessa Nordtun.

Av den grunn ser hun heller ikke behov for et mer forpliktende regionalt samarbeidsforum for saker som omfatter næringsetablering, mottak og tilrettelegging for bedrifter som ønsker eller planlegger å etabler seg i regionen.

 Usikker
– Jeg er usikker på om flere formelle interkommunale politiske møter er beste måten å sikre flere etableringer. Tilrettelegging skjer i stor grad i den enkelte kommune, og det er viktig å styrke interne prosesser, slik at vi får kortere og bedre behandlingstid. Kommunene må være attraktive for næringsetablering, for gründere, men ikke minst attraktive for arbeidstakere. Vi må vise hvor attraktive vi er. Derfor har vi etablert «Stavanger Business Region» der du både finner fram til god informasjon om regionen, og de mange fordelene det er ved å flytte til regionen, uavhengig av hvilken kommune man bosetter seg i, sier Nessa Nordtun.

Sissel Knutsen Hegdal mener det må sterkere lut til.

–  Samarbeidet i regionen trenger å repareres både organisatorisk, og på det uformelle nivået med hvilket samarbeidsklima det er. Vi må lage nye fora der vi kan få kraft bak regionens felles utfordringer. Det handler for eksempel om å tiltrekke nye bedrifter, nye smarte hender og hoder, og få et mer variert næringsliv. Og om å få medisinstudier og andre tiltak som kan styrke universitet vårt som en langsiktig motor for omstilling og ny verdiskaping. Her bør Stavanger ta rollen som regionmotor og invitere de andre kommunene med inn, og der vi i fellesskap finner den beste modellen.

Sandnes:
– Ingen perfekt form

– Vi har nok ikke funnet en perfekt form enda, vi må jobbe oss inn i en ny modell og hvordan vi kan bruke den best mulig, mener Arne Buchholdt Espedal, Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Sandnes.

Han mener at storbyregionen på Nord-Jæren aldri kan bli «flinke nok» til å legge til rette for at norske og utenlandske bedrifter vil etablere seg her.

– Den største utfordringen vi får tilbakemelding på nå er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Vi trenger å bli enda flinkere på å tilpasse eksempelvis utdanningstilbudene. Samtidig opplever jeg en sunn konkurranse mellom kommunene om bedriftene. Det bidrar ofte til å gi bedriftene flere gode alternativer i regionen heller enn å hindre oss. Konkurransen er jo mellom konkrete bygg/arealer, og da vel så mye mellom eiendomsaktører som mellom kommunene.

– Trenger Nord-Jæren et eget regionråd?

– Jeg tenker at Nord-Jæren har godt av et tett samarbeid om de utfordringene vi har sammen. Kanskje skulle vi hatt et råd etter modell av eksempelvis Jærrådet. Ikke bare for tilrettelegging for næringslivet, men for generelt samarbeid, sier Arne Buchholdt Espedal.

 Godt samarbeid
Høyres ordførerkandidat i Sandnes, Kenny Rettore, opplever at politikere i flere år har etablert et godt samarbeid mellom storbykommunene på Nord-Jæren.

– Vi har vel aldri hatt tettere dialog og vilje til samarbeid enn vi har nå, og det er et godt utgangspunkt for å legge til rette for god regional næringspolitikk om Høyre vinner valget i de tre storbykommunene på Nord-Jæren. Flere kommuner og fylker i Norge har etablert regional- eller interkommunale politiske råd. Jeg vil foreslå at vi sjekker ut eksisterende modeller og ser hva som er mest hensiktsmessig med mål om å styrke samarbeidet og ha størst mulig næringspolitisk påvirkningskraft.

Samtidig opplever han en god dialog og samarbeid mellom næringsavdelingene i storbyene Sandnes, Sola og Stavanger.

­­– Samarbeidet er tuftet på prosjektsamarbeid, men bortsett fra Energihovedstadprosjektet, som var det første prosjektet som ble etablert og som har hatt god drahjelp fra Næringsforeningen, er jeg usikker på hvor synlig dette er for folk flest. Stavanger har etablert Stavanger Business Region og har tatt en rolle som regional aktør. Spørsmålet er om det burde vært kjørt en prosess sånn at regionens kommuner samlet ble enige om hvordan vi i fellesskap skal framstå og markedsføre regionen. Slik jeg ser det mangler vi i dag en muskel og slagkraft hvor vi som region jobber mot Oslo og de andre storbyregionene i Norge. Blant annet for mer økonomiske midler, forskningsmidler, mer statlige arbeidsplasser og generell påvirkning i saker som er viktige for oss. Her kan både Sandnes kommune og regionen samlet bli bedre.

 Utydelig
– Opplever du at kommunene i storbyområdet i dag har funnet en god og bedre måte å organisere det arbeidet på enn det Greater Stavanger utførte på vegne av flere kommuner?

– Nå har vi et prosjektsamarbeid, som jeg tror er bra, men som blir utydelig i forhold til hvor en skal henvende seg. Derfor går nok de fleste henvendelser til Stavanger. Å etablere et synlig samarbeid i en eller annen form tror jeg kan være positivt, både for regionen og for dem som trenger et kontaktpunkt. I Greater Stavanger-tiden hadde alle kommunene en felles næringsstrategi. Selv om jeg tror de forskjellige strategiene er nokså like, hadde det kanskje vært bra for alle å ha en felles strategi hvor vi brukte de samme ordene for satsingsområder, strategier og aktiviteter. I tillegg forstår jeg at fylkeskommunen har bygget opp en stor næringsavdeling og har sin egen næringsstrategi. Det skulle definitivt vært en rolleavklaring på hva kommunene versus fylkeskommunen sine oppgaver er. Kommunene vil alltid være nærmere virksomhetene og bedriftseierne.

Rettore opplever også det han karakteriserer som en noe unødvendig konkurranse mellom kommunene i storbyregionen om bedrifter som ønsker eller vurderer å etablere seg her.

–  Skal vi bygge et godt regionalt samarbeid, må de største kommunene fremstå mer rause og unne nabokommuner suksess. Vi trenger å bygge en kultur hvor det er en selvfølge å framsnakke hverandre og gjøre hverandre gode.

 Fremheves
Pål Morten Borgli er ordførerkandidat for Fremskrittspartiet i Sandnes. Han mener kommunene gjennom mange år har samarbeidet godt på de viktige områdene i regionen.

–  Men det er alltid forbedringspotensialer. Vi må jobbe sammen i stedet for å hele tiden gnåle om at en storkommune er løsningen på alt. Vi er forskjellige kommuner, og må respektere hverandre, men selvsagt stå sammen i viktige regionale saker.  

Borgli mener at de bedriftene som finner rammebetingelser og markedet som gunstig for deres virksomhet, vil etablere seg i regionen. Han viser til at Nord-Jæren har hatt en rekke fortrinn, og at det må fremheves.

– Det handler om næringsarealer, infrastruktur, parkering, boliger og energi.

Borgli ønsker ikke noe nytt Greater Stavanger. Han mener samarbeidsbehovet på tvers av kommunene er godt dekket med møteplasser på politisk nivå i regionen.

– Men vi må gjerne stå enda mer sammen for å sikre mer lokal selvråderett, sier Pål Morten Borgli.

Sola:
– Godt, men kan bli bedre

Høyres ordførerkandidat i Sola, Janne Stangeland Rege, er fornøyd med det næringspolitiske samarbeidet som finnes mellom kommunene på Nord-Jæren i dag.

– Samarbeidet er godt, men det kan likevel bli enda bedre. Jeg ser på det som en av våre viktigste oppgaver å jobbe for et tett og godt samarbeid på tvers av kommunene. Men jeg opplever dialogen som god, og at vi har et felles mål om å gjøre regionen attraktiv for næringslivet, enten det er snakk om bedrifter i Sola, Sandnes, Stavanger eller Randaberg – eller Time for den saks skyld. Kommunene har dedikerte ansatte med ansvar for næringsutvikling. En stor del av deres jobb er å samarbeid tett med de andre kommunene. De opplever jeg at de ivaretar på en god måte. Likevel savner jeg et tydeligere kontaktpunkt for næringslivet. 

Heller ikke hun opplever at kommunene i storbyregionen konkurrerer i større grad om bedrifter som ønsker eller vurderer å etablere seg i regionen.

– Når Norske Shell valgte å flytte virksomheten til Stavanger så er jeg enig i Kari Nessa Nordtun sitt utsagn om at det er bra vi beholder kompetansen i vår region. Sør-Rogaland har et felles bo- og arbeidsmarked. I Sola har vi like mange arbeidsplasser som innbyggere. Det sier litt om hvor godt kompetansen flyter mellom kommunene i dag. I Høyre ønsker vi å legge godt til rette for næringspolitisk samarbeid på tvers av kommunegrensene. Vi ser at det er mulighet for bedre samordning mellom satsingene på turisme, konferansevirksomhet og næringsutvikling og håper vi får mandat til å gjøre noe med våre ambisjoner på dette området etter valget.

Krever mer
Nåværende ordfører i Sola, Tom Henning Sletthei fra Frp, er også partiets ordførerkandidat foran høstens valg.  Han opplever samarbeidet mellom kommunen som godt.

– Så er det alltid slik at det krever mer å koordinere flere aktører, og spørsmålet er om vi når godt nok ut med alle våre gode ambisjoner. Jeg tror ikke det mangler på viljen, men ofte handler store etableringer, enten det er i vind- eller batteribransjen eller annet, om arealdisponeringer og så videre. Dette ser vi blir stadig mer krevende å få lokalt selvstyre over. Det er stort sett overkommunale myndigheter i form av fylkeskommune og statsforvalter som har innsigelser og styrer slike prosesser – og det brukes enormt lang tid. Dette er kanskje den største trusselen mot bedriftsetableringer i dag.

Sletthei er imidlertid uenig i at nedleggelsen av Greater Stavanger har ført til en bedre måte å organisere det næringspolitiske arbeidet på.

–  Jeg vil ikke nødvendigvis si at dette utelukkende er blitt bedre, ettersom det er fordeler og ulemper med hvordan en organiserer seg. En av fordelene med å organisere seg slik en nå gjør er at det er en mer direkte link mellom kommunen og aktørene i stedet for via et annet organ. Det ble nylig utført en undersøkelse hvor et av spørsmålene var om en savnet Greater Stavanger-systemet og der var det tilnærmet ingen som ga uttrykk for det.

– Har storbyregionen Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg behov for et eget politisk samarbeidsforum i forbindelse med saker som omfatter næringsetablering, mottak og tilrettelegging for bedrifter som ønsker eller planlegger å etabler seg i regionen? 

– Også her er det at et slikt forum vil ha sine fordeler og ulemper med tanke på at det nødvendigvis ikke blir bredt politisk forankret dersom en skal ha alle kommunene med. I store og viktige saker er det og vil det være god dialog mellom politisk ledelse i kommunene. Dette tar jeg som en forutsetning for å kunne dra i samme retning i store saker som er viktige for hele regionen.

Randaberg:
– Sliter med å finne rette form

 – Når Stavanger, Sandnes og Sola valgte å legge ned Greater Stavanger uten å ha klart et reelt alternativ, har dette svekket regionen vår innenfor langsiktig næringspolitisk samarbeid. Det mener ordfører i Randaberg, Jarle Bø (Sp).

Han mener de nye initiativene, som for eksempel Energihovedstaden, er bra, men sliter litt med å finne rette form.

– Vi må gjør et krafttak for å finne en bedre og mer slagkraftig måte og fremme regionen vår på. Pandemien har satt oss tilbake, nye regionale samarbeidsarenaer ble hindret under pandemien. Vi må bli bedre og skal bli bedre på næringspolitisk samarbeid sammen med næringslivet. Jeg tror også fylkeskommunens næringsavdeling kan bidra enda mer inn i dette samarbeidet.     

Jarle Bø mener likevel at storbyregionen er flinke til å samarbeide regionalt for å tiltrekke seg næringsetableringer – enten det er norske eller utenlandske.  

– Næringsforeningen har mange gode verktøy som både bedrifter og enkeltpersoner bruker. Det er veldig bra.  Samtidig har vi mange internasjonale bedrifter i vår region som vi kan lære av hva vi kan gjøre bedre for å trekke til oss flere investeringer fra utlandet. Jeg opplever også at kommunene sammen konkurrerer om å få etableringer til vår region. Men samtidig er jeg også positiv til alle fora som fremmer verdiskapning og næringsetableringer.

Kan bli bedre
Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Randaberg, Ingvild Lundbakk Denut, er ikke overstrømmende enig med sin partikollega i Stavanger om at det næringspolitiske samarbeidet på Nord-Jæren fungerer.

– Kommunene på Nord-Jæren har et godt samarbeid på mange områder. Det næringspolitiske samarbeidet kan bli bedre enn det er i dag. Vi kan i større grad legge til rette for at både norske og utenlandske bedrifter skal etablere seg i vår region.
Hun mener Rogaland fylkeskommune gjør mye bra på det næringspolitiske området for hele Rogaland, inkludert storbyområdet på Nord-Jæren.

– Vår region mangler imidlertid det regionsrådet som de andre kommunene i Rogaland har. Vi trenger et regionsråd mellom kommunene Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg. Jeg opplever likevel ikke at det er noe stor konkurranse mellom kommunene i storbyregionen på dette området. Ønsket om å styrke regionen vår står mye sterkere, og vi vet vi er i en internasjonal konkurranse. Skal vi nå opp i den konkurransen må vi stå samlet.