Hvor skal vi hente arbeidskraften fra?

Mens næringslivet i regionen samlet går så det suser, sliter stadig flere bedrifter med å skaffe seg den kompetansearbeidskraften de har behov for. Det kan få store konsekvenser. Hvor skal bedriftene hente arbeidskraften i årene fremover fra når tallet på arbeidsinnvandrere går ned, kronen er rekordsvak, andelen pensjonister vil øke dramatisk, fødselstallene har stupt, innleiereglene er strammet inn og utenlandsstudentene mer eller mindre er blitt borte?

Stadig vanskeligere å skaffe kompetanse

Aktiviteten i deler av næringslivet i regionen er skyhøy, men det blir stadig vanskeligere å rekruttere nye ansatte. På Worley Rosenberg er for tiden 3 500 personer i arbeid, og bedriften må også se ut av regionen
for å finne kompetansen.

HR-direktør May-Brit Johnsen ved Worley Rosenberg.

– Vi har en rekke ledige stillinger ute, men det er utfordrende å finne kvalifiserte arbeidskraft – og vi må se utenfor vår egen region for å finne rett kompetanse. Dette gjelder spesielt innen tekniske og fagspesifikke roller – både innen ingeniørfag, fagarbeidere og lærlinger, sier HR-direktør May-Brit Johnsen.

Worley Rosenberg er ikke alene. Nær 45 prosent av bedriftene i Rogaland mener det er mer krevende enn noen gang tidligere å rekruttere nye medarbeidere, viser Næringsforeningens ferske konjunkturbarometer.

Næringslivet i Rogaland går så det suser, viser årets utgave av Økonomisk rapport. Og mange trenger folk. 1 av 3 bedrifter svarer at de har behov for flere ansatte neste år. Men på spørsmålet om i hvilken grad det er krevende for virksomhet å rekruttere nye medarbeidere nå enn tidligere, svarer 43 prosent krevende eller svært krevende, kun 9,9 prosent lite eller svært lite krevende.

Det er en utfordring HR-direktør May-Brit Johnsen ved Worley Rosenberg kjenner seg igjen i.

Betydelig vekst

– Det er høy aktivitet på Worley Rosenberg med flere parallelle prosjekter og ca. 3500 i arbeid. De siste årene har Worley Rosenberg hatt betydelig vekst. Nå satser vi nå bredt inn mot bærekraft og fornybart, og vi har flere spennende prosjekter i pipelinen vår blant annet innen havvind.

– Er det blitt vanskeligere enn før å få tak i nok folk?

– Det har vært utfordrende over noe tid, særlig når vi ser på den enorme veksten vi har hatt hos oss. Det stilles også større krav til oss som arbeidsgiver. Vi må utvikle oss og tilby økt fleksibilitet og skape en kultur hvor ulik bakgrunn og ideer verdsettes. Arbeidstakere i dag er i større grad opptatt av bærekraft og jobb med mening – i tillegg til faglig og personlig utvikling. Vi er en kompetansebedrift, men som en hjørnesteinsbedrift i regionen har vi også et sosialt ansvar. Derfor legger vi til rette for at erfaring kan kompensere for formell kompetanse, og vi tilbyr også intern opplæring og kursing.

Går godt

– Hva er årsakene til at mange sliter med å få tak i kompetanse?
– Åpenbart at det har gått veldig godt i norsk økonomi de siste årene. Samtidig utdannes det ikke nok mennesker innen fagområdene vi har behov for. Vi vil trenge medarbeidere med høy ingeniørkompetanse og forståelse for digitalisering. I en stadig mer globalisert verden trenger vi medarbeidere som kan operere på tvers av landegrenser og kulturer, gjerne med internasjonal erfaring og gode språkferdigheter. Lærlinger er også sentralt for å sikre rekruttering, og bidrar til å legge grunnlaget for en framtidsrettet drift. Vårt mål er å utvikle neste generasjons talenter.

Kostnadsspiral
– Hva er konsekvensen av at det er vanskelig å få tak i den kompetansen dere har behov for?
– Det aller viktigste er at kampen om de beste hodene ikke fører til en kostnadsspiral – trepartssamarbeidet er utrolig viktig å holde fast ved, og vi samarbeider tett med fagforeningene våre. Vi konkurrerer i et internasjonalt marked, men jeg har stor tro på at Norges dyktige og attraktive kompetansebedrifter vil klare å opprettholde og styrke vår konkurransekraft i årene som kommer.

Likevel optimisme
Til tross for bemannings-utfordringene er likevel bedriftslederne optimister med tanke på det nye året, viser Næringsforeningens ferske konjunkturbarometer.

Over 50 prosent forventer omsetningsvekst i 2025, kun 12 prosent lavere omsetning. 46 prosent tror på bedre lønnsomhet i 2025 sammenliknet med 2024, og 40 prosent mer positiv til framtiden for sin bedrift nå enn man var ved inngangen til 2024. 21 prosent er mindre positive.

Mens 32 prosent av de spurte tror på flere ansatte i 2025, forventer ca 10 prosent færre ansatte neste år.

Aktiviteten på Worley Rosenberg er høy, men mange stillinger står ubesatt fordi kompetansen ikke finnes i regionen. Foto: Henrik Moksnes/Bitmap

Kan bli veldig problematisk

Mangelen på arbeidskraft kan bli veldig problematisk for regionen. Den fattige trøsten er at det ikke nødvendigvis blir verre her enn i andre norske eller europeiske regioner.

Atle Blomgren er seniorforsker ved NORCE.

Det mener Atle Blomgren, seniorforsker ved NORCE. Han jobber med forskning og utredninger knyttet til ulike aspekt ved næringsutvikling, og er utdannet siviløkonom med høyere avdelingseksamen i samfunnsøkonomi fra NHH.

Blomgren viser til at konsekvensene av at bedrifter og virksomheter i mindre grad enn tidligere makter å sikre seg den kompetansen man har behov for, i første rekke vil være økt lønns- og kostnadspress og lavere vekst.

– Er det grunn til å frykte at kampen om arbeidskraften og kompetansen bare blir tøffere i årene fremover?

– Ja, og spesielt for ingeniører/teknisk utdannede, fagarbeidere og helsepersonell, sier Blomgren.

Også bedriftene i Norges Banks Regionale Nettverk varsler om økte rekrutteringsproblemer. I den siste rapporten fra Norges Bank vises det til at indikatoren for knapphet på arbeidskraft nå er nær sitt historiske gjennomsnitt. Det er særlig mangel på ingeniører, fagarbeidere og kokker.

Innleieregler

Samtidig rapporterer flere bedrifter at det også er blitt vanskeligere å rekruttere utenlandsk arbeidskraft etter innføringen av nye innleieregler. Også den svake norske kronen og generelt bedre tider i Øst-Europa er viktig. Det er blitt relativt mindre lønnsomt for utenlandske arbeidstakere å ta seg jobb i Norge.

På spørsmål om hvor stor del av arbeidsstokken bedriftene i nettverket kan redusere og samtidig opprettholde dagens produksjonsnivå, var svaret fra bedriftene i snitt fem prosent. De fleste bedriftene svarte at andelen er som normalt, men det var flere bedrifter som svarte at den er høyere enn normalt enn dem som mente den var lavere.

Grunn til frykt

– Direktør i Nav Rogaland, Merethe P. Haftorsen, mener at verdiskapningen i fylket kan bli svekket som følge av mangel på folk. Er det grunn til å frykte det?

– Ja, men heller ikke her vil det være verre for vår region enn for andre norske eller europeiske regioner.

– Hva kan regionen selv gjøre for å sikre seg tilgang til den kompetansen arbeidslivet trenger?

– En av årsakene til at kommunene jobber med helseteknologi, er for å være forberedt på mangelen på arbeidskraft. En annen mulighet er hente arbeidskraften fra land man normalt ikke har rekruttert kompetanse fra.

Har hatt flaks
– Er de rekrutteringsutfordringene man i dag ser historisk sett en ny utfordring, og hva skyldes den?

– En kan argumentere med at Norge og denne regionen tidligere har hatt flaks ved to viktige anledninger. På tidlig 70-tallet, da oljevirksomheten begynte å ta av, bidro kvinnenes inntog i arbeidslivet til å redusere det presset i arbeidsmarkedet som mange hadde fryktet. Etter årtusenskiftet, da norsk petroleumsvirksomhet var på vei inn i sin lengste opptur noensinne, fikk vi EU-utvidelsen i 2004 som sikret god tilgang på arbeidskraft fra Øst-Europa, sier Blomgren.

Ved inngangen til 2025 er situasjonen annerledes. I 1974 var 43,4 prosent av kvinner i Norge mellom 15-74 år sysselsatt. I 2023 var 67,3 prosent av norske kvinner i aldersgruppen i jobb. Andelen menn i jobb har gått ned i samme periode, fra 76,6 i 1974 til 72,9 i 2023.

De siste årene har også arbeidsinnvandringen fra Europa gått ned, spesielt fra de nordiske landene etter oljenedturen i 2014. Arbeidsinnvandringen fra nye EU-land i Øst-Europa er også redusert fra sitt høyeste nivå i 2019.

Mange faktorer
Som om ikke det var nok har regjeringen innført strammere regler for innleie av arbeidskraft, og også tilførselen av utenlandsstudenter som i høy grad har begynt å jobbe i Norge etter studiene, er kraftig redusert gjennom innføringen av studentavgift for personer utenfor EU/EØS. Det har spesielt fått kraftig utslag i Rogaland der UiS over flere år har hatt en høy andel utenlandsstudenter.

– Det vi ser at bortfallet av «utdanningsinnvandrere» fra Asia vært stort, noe som rammer UiS spesielt hardt - og kanskje også oljenæringen på sikt, sier Blomgren.

Alt dette kommer i tillegg til at befolkningen eldes, fødselstallene er historisk lave og kroneverdien på et historisk lavmål.

– Én stor utfordring nå, er at svekket norsk krone og generelt høyere levestandard i de nye EU-landene har gjort det relativt mindre attraktivt å jobbe i Norge. Et sentralt spørsmål blir derfor hvor en nå skal hente arbeidskraft fra. Ukraina og Russland er ikke aktuelt. Afrika? Asia? Både verftene og rederiene helt avhengige av slik arbeidskraft, sier Atle Blomgren.

Vil hardne til

Direktør i Nav Rogaland Merethe P. Haftorsen mener kampen om arbeidskraften bare vil harde til i tiden fremover. Det er ikke nok folk i regionen til å dekke behovet hverken i privat eller offentlig sektor.

– Flere bransjer skriker etter arbeidskraft. Det er ingen grunn til å tro at denne trenden vil snu, sier Haftorsen.

Hun frykter at verdiskapningen i fylket kan bli svekket som følge av mangel på folk.

Hvert år foretar NAV en bedriftsundersøkelse for å kartlegge etterspørselen i arbeidsmarkedet i Rogaland, og omtaler både rekrutteringsutfordringer og sysselsettingsforventninger regionen står overfor det kommende året.

Den siste undersøkelsen ble pubIisert i mai. Den viste at samtidig som arbeidsledigheten holdt seg lav gjennom hele 2023, ble det utlyst nær 44.000 stillinger. Samtidig er det er et økende misforhold mellom den som blir etterspurt og den ledigheten som finnes.

– På hvilken måte merker NAV at kampen om arbeidskraften er blitt tøffere og at mange bedrifter har problemer med å rekruttere den kompetansen man etterspør?

– På to måter; dette året har hatt et gjennomgående høyt antall utlyste stillinger, på rekordnivå med 2022. Samtidig er det få arbeidsledige, i Rogaland var andelen helt ledige ved utgangen av november på 1,7 prosent. Dette er noe lavere enn resten av landet.

Betydelig

Årets bedriftsundersøkelse viser at det er en betydelig mangel på arbeidskraft innen flere næringsgrupper.

– Bedriftsundersøkelsen viser at helse- og sosialtjenester skiller seg ut som de med størst mangel på antall personer. Vi ser også at det til enhver tid er flest antall utlyste stillinger innen helse, pleie og omsorg. Innen helse er det sykepleiere, andre helseyrker og helsefagarbeidere det er størst mangel på. Ellers er det spesielt stor etterspørsel etter butikkmedarbeidere, men også for eksempel ingeniører og industrimekanikere, sier Haftorsen.

Mangelen på arbeidskraft er allerede stor, samtidig vet vi at sysselsettingsandelen skal opp de kommende årene. Spesielt innen helse, pleie og omsorg kan utfordringene bli betydelige som følge av en aldrende befolkning. Vi vet også at det er færre fra land som for eksempel Polen som kommer til Norge for å jobbe.

Kan vedvare

– Innen bergverksdrift og utvinning, som i Rogaland primært omfatter olje- og gassektoren, meldte 43 prosent av bedriftene i årets bedriftsundersøkelse at de skal oppbemanne i løpet av det kommende året. Samtidig meldte mer enn hver fjerde virksomhet om rekrutteringsutfordringer, noe som kan indikere at utfordringene vil vedvare på kort sikt.

– Hvilke konsekvenser kan dette få for regionen?

Først og fremst vil det kunne medføre at enkelte bransjer ikke får tak i nok arbeidskraft. En annen konsekvens er at flere virksomheter må ansette personer med lavere eller annen kompetanse enn ønsket, som vil stille høyere krav til at arbeidsgivere må tilby tilrettelegging eller opplæring på arbeidsplassen.

Høy aktivitet

– Er vi i en annen situasjon enn andre regioner på dette området?

– Rogaland opplever for tiden noe lavere arbeidsledighet og høyere sysselsetting enn resten av landet. Dette henger blant annet sammen med den høye aktiviteten innen olje og gass. På den andre siden gjør dette fylket mer sårbart for konjunkturnedgang innen olje og gass.

– Er det noe håp på kort sikt at denne trenden vil snu?

– Vi forventer at utfordringene innen helse, pleie og omsorg forverres i tiden fremover.

I Rogaland har utviklingen innen olje og gass stor betydning for også andre næringsgrupper. På kort sikt kan vi forvente at det vil fortsette å være høy etterspørsel etter arbeidskraft i regionen, samtidig som vi tror ledigheten vil fortsette å være lav.

– Hva er hovedårsakene til at man er i denne situasjonen i dag?

– Bildet er svært sammensatt. Høye kompetansekrav hindrer flere fra å delta i arbeidslivet. Som for resten av landet medfører også en aldrende befolkning et større behov for helsepersonell i årene som kommer. Lavere arbeidsinnvandring gir også bemanningsutfordringer innen blant annet industri og bygg og anlegg, sier Haftorsen.

Direktør i Nav Rogaland, Merethe P. Haftorsen.

Kampen
om hendene