Jakten på de kloke hodene

Etterspør ny kompetanse

Nye vekstnæringer trenger flere tusen nye kloke hoder og hender de nærmeste årene. Noen er mer ettertraktet enn andre.

Ingen kan med sikkerhet si hva slags kompetanse næringslivet i regionen har bruk for de nærmeste tiårene. Men den sterke satsingen på blant annet fornybar energi, havbruk og oppdrett, batteriteknologi, IKT, datasenter som finner sted i regionen, vil kreve flere tusen nye arbeidstakere med kompetanse innenfor flere områder.

Spørsmålet er om denne kompetansen finnes i regionen i dag, og hvordan utdanningstilbudet samsvarer med det kompetansebehovet som i økende grad blir etterspurt. Og ikke minst hvordan regionen vil være i stand til å sikre seg de kloke hodene og hendene som skal drive og utvikle nye og fremtidstettede næringer.

Teknologiselskapet Easee har i løpet av drøye tre år rekruttert omlag 200 nye medarbeidere, svært mange av dem til hovedkontoret i Stavanger.

– De vi har hatt behov for er først og fremst cloud-utviklere og hardware- utviklere, men også innenfor mekanisk, salg, markedsføring, supply chain, finans – egentlig et bredt spekter, sier Jonas Helmikstøl, direktør i Easee.

– Får dere tak i den kompetansen dere trenger her i regionen?

– Vi har fått tak i en god del folk lokalt, men når det kommer til eksempelvis utviklere – og spesielt cloud- utviklere – er det vanskelig lokalt. Derfor etablerer vi nå et eget kontor i Oslo, sier Helmikstøl.

Stor konkurranse

Toril Nag er konserndirektør for Tele i Lyse. Forretningsområdet omfatter Lyses eierskap i en rekke fiberselskaper i Norge, og de heleide teleoperatørene Altibox as og Altibox Danmark, samt Altibox Fiber Assets, som eier Lyses eierandeler i hele og delvis eide sjøfiberkabelselskaper for fiber ut av Norge.

– I Lyse er det flere typer kompetanse som er relevant for vår forretning. Det
er spesielt innenfor IKT og elektro det er vanskelig å rekruttere. Dette er typisk bachelor- og masterkandidater, sier Nag.

Innenfor IT er det spesielt IT- arkitekter, software-utviklere, IT-sikkerhet-, nettverksingeniører og data analysts som er utfordringen. Det utdannes for få slike kandidater ved UiS og regionen er ikke attraktiv nok innenfor disse områdene, sier Nag.

Hun viser til at mange av studentene ved UiS er fra andre land og regioner og har lett for å forsvinne etter studietiden.

– Alle ønsker å rekruttere denne typer ressurser og det er stor konkurranse på lønn og betingelser. Innenfor elektro er det ingeniører innenfor fagfeltene elkraft, kraftsystem og kraftelektronikk som er utfordringen. Denne utdanningen finnes ikke i Stavanger per i dag. Det finnes flere selskaper innenfor olje og gass som benytter samme kompetanse. Vi ser for oss et relativt stort behov innenfor disse områdene de kommende årene, og skal vi lykkes i regionen er det viktig å finne løsning på disse kompetanseutfordringene, sier Nag.

Vil øke

Administrerende direktør i Zaptec, Anders Thingbø, sier at selskapet vil øke antall ansatte i årene fremover, både i Norge og i andre land.

– Den tunge teknologikompetansen og ledelsesressurser vil vokse i antall ved hovedkontoret i Stavanger, mens utenfor Norge vil veksten være med teknisk kyndige selgere og ledere, sier Thingbø.

– Finnes denne kompetansen i regionen i dag?

– Zaptec finner teknisk hardware- og software-kompetanse i markedet i Rogaland i dag, men vi «stjeler» fra andre teknologiselskaper som må «stjele» fra andre dersom det ikke flytter flere kompetente tekniske arbeidstakere til regionen. For ledelse av et sterkt voksende internasjonalt selskap som Zaptec opplever vi at regionen mangler erfarne ledere innenfor konkurranseutsatt oppskalering av selskaper som Zaptec. Her kan dog Zaptec styrke regionen med å ansette fra utlandet som oppdager regionen og kanskje flytter hit.

– Hvordan er studietilbudet i regionen i dag for den typen kompetanse dere etterspør?

– Studietilbudet er bra og dekker den tekniske kompetansen vi trenger.

– Hvilken kompetanse, yrke, erfaring, utdannelse er det din bransje etterspør i dag?

– Først og fremst ingeniører hardware og mekanisk, med høyskoleutdannelse, software utviklere både backend og frontend og cloud software-utviklere både backend og frontend og cloud software developers med høyskoleutdannelse. Men også elektronikkyndige selgere,
ikke nødvendigvis med høyskole, men faglig utdannelse, samt ledelseskompetanse internasjonalisering, med høyskoleutdannelse.

Ulike behov

En annen bransje i vekst er datasenter. Markedsanalyser viser en femdobling av dagens kapasitet de neste fem årene.

Kommunaldepartementet gav i fjor høst en ringvirkningsanalyse der de ser på ulike vekstsenario og hva dette vil innebære av arbeidsplasser. Rapporten peker på at den norske datasenterbransjen sysselsatte 1.023 personer i 2019, tar man med de indirekte arbeidsplassene dette øker dette tallet til 2.376 personer. Dette kan frem til 2030 øke til 25.000 ansatte.

– Vi har behov innenfor flere områder, men det viktigste er fagarbeidere
innen elektro, automasjon, klima og miljø. I tillegg til dette vil det innenfor vår leverandørbransje være behov for høyskoleutdannelse innenfor samme fagområde, sier administrerende direktør i i Green Mountain, Tor Kristian Gydland.

Han mener denne kompetansen finnes i regionen i dag, fordi datasenterbransjen i stor grad kan sammenlignes med olje- og gassektoren.

– Mye av dagens leverandørindustri innen olje og gass har produkter og tjenester som benyttes i et datasenter.

– Hvordan er studietilbudet i regionen i dag for den typen kompetanse dere etterspør?

– Studietilbudet innenfor de fagfelt vi trenger er for lavt over hele landet. Green Mountain har jobbet tett med Fag- skolen Tinius Olsen på Kongsberg som nå har satt opp ett eget studie innenfor datasenterinfrastrukturteknikk. Dette er gjort i tett samarbeid med IKT Telemark. Vi har lenge etterlyst et lignende engasjement her i regionen.

Teknologi og realfag

Regionen er i en omstilling og stadig flere bedrifter satser innenfor fornybar- næringen. Det skjer på flere områder. Kommunikasjonsleder Linda Berg Kjærås i Norwegian Energy Solutions, sier at fornybarindustrien vil ha behov for kompetanse innen teknologi og realfag i utviklingen av nye energiløsninger.

– Det vil være behov for nærings- definerte utdanningsløp, for eksempel innen hydrogenteknologi, batteriteknologi med mere. Behovet vil øke betraktelig ettersom fornybarnæringer og tilhørende verdikjeder utvikles. En rask omstilling er viktig for å nå klimamålene.

– Finnes denne kompetansen i regionen i dag?

– Det finnes mye solid og høy teknisk kompetanse i regionen som et resultat
av en lang olje- og gasshistorie. Mye teknologi fra olje og gass kan overføres til fornybarindustrien, samtidig som det satses på næringsdefinerte utdanningsløp. Men det må utvikles nye tekniske studieretninger som
vokser i takt med behovene innen fornybarindustrien, sier Kjærås.

Havvind

I Ryfylke planlegger Windworks en storstilt produksjon av fundamenter til flytende vindmøller ved steinbruddet til Norsk Stein. Det kan gi flere tusen nye arbeidsplasser, og betydelige ringvirkninger for andre bedrifter og leverandører i regionen.

Styreleder i Windworks Jelsa, Geir Ims, sier at man i årene fremover vil ha behov for en kompetanse som neppe finnes i tilstrekkelig antall i regionen i dag.

– Behovet for prosjektledelse, ingeniører, planleggere, og kompetanse inne teknisk tegning og industridesign er dekket i dag.

I bygg og anleggsperioden vil vi trolig være dekket av dagens entreprenører. Men fra den planlagte produksjons- perioden fra 2027 vil vi ha behov for personer med kompetanse og erfaring fra basedrift og logistikk, og blant annet jernbindere, ingeniører, ledelse, elektro, blandeverk, forpleining og så videre. Denne kompetansen finnes nok i dag i regionen, men ikke nok, sier Ims.

Oppdrett

For kort tid siden ble det kjent at AKVA Group har inngått sin største kontrakt noensinne. Verdien er på 1,3 milliarder kroner, og omfatter bygging av et oppdrettsanlegg på land i USA. Det innebærer behov for flere folk, først og fremst på Kverneland.

– I dag etterspør vi først og fremst RAS-kompetanse (Recirculating Aquaculture System), og fortrinnsvis personell med erfaringen fra fag- området. Behovet vil også øke i årene fremover. Vår erfaring er at den kompetansen finnes i begrenset grad i vår region, sier HR-direktør Livar Salte i AKVA Group.

Havbruksnæringen er i utvikling og det satses på ny teknologi for bærekraftig vekst gjennom blant annet landbasert oppdrett, havbruk til havs og flytende lukket oppdrett. Bransjen etterspør derfor kompetanse innenfor en rekke fagområder som tekniske fag, ingeniørfag, vannkjemi, biologi, fiskehelse, energieffektivitet og fornybar energi, it og automatisering, sier kommunikasjonsansvarlig Kirsti K. Sømme i Blue Planet.

Må ha tilgang

– Behovet for kompetanse vil øke. Hav- bruksnæringen er i vekst, og mye av veksten vil trolig skje gjennom at nye arealer tas i bruk til havs eller på land,
eller gjennom nye teknologiske løsninger som gir mindre utfordringer med lakselus og lavere miljøpåvirkning. En slik vekst forutsetter at næringen får tilgang på kompetanse innenfor en rekke områder. Alt fra vannrensing og resirkulering av vann, utvikling av nye fôrtyper som er egnet for ny type produksjon, bruk av fornybar energi og energieffektivisering, maskin- og materialteknikk, biologi, kjemi, fiskehelse. I tillegg vil det bli behov for flere folk innen salg og markedsføring, juridiske tjenester, kvalitetssikring med mere.

Hun mener at det i regionen i dag finnes svært god kompetanse på offshore- konstruksjoner, maritim industri, maskin- og materialteknikk.

– Det gir regionen et godt utgangspunkt for å være ledende i forhold til utvikling av havbruk til havs og nye teknologiske konsepter for oppdrett. Det finnes også havbrukslinje på Strand videregående skole, og BluePlanet Academy i Innovasjonspark Stavanger tilbyr en rekke digitale kurs for oppdrettsnæringen og skoler både i Norge og utlandet. UiS har utdanning innen biologi og i en rekke ingeniørfag som er relevante, i tillegg til at ledende akademisk kompetanse innen havbruksøkonomi finnes på UiS, sier Sømme.