Kampklar for byen

Han er 39 år, sover på gutterommet og liker seg best når stemningen er god. Det siste ser Geir Søndeland ingen grunn til å ikke å skulle sørge for selv, og da gjerne fra scenen i en karaokebar.

TEKST: STÅLE FRAFJORD
FOTO: MARKUS JOHANNSON/BITMAP

Det handler bare om å lukke øynene og leve seg inn i det
Geir Søndeland

Noen vil kanskje si at det ligger et snev av ironi i at Amedia måtte over bygrensen for å finne mannen som skal lede arbeidet i en reinkarnert avis i Stavanger by. Men for det første synes den nye redaktøren i RA Stavanger at kommunegrensene på Nord-Jæren er tullete, for det andre har han alltid hatt et stort og brennende hjerte for Stavanger – selv om han stort sett har hatt bostedsadresse utenbys.

GEIR SØNDELAND

Alder: 39 år
Bosatt: Sola
Sivil status: Samboer
Aktuell: Ny redaktør i RA Stavanger

Som født og oppvokst i Sola, og etter ti år i Oslo som journalist for Stavanger Aftenblads kontor i hovedstaden, ser han frem til å komme tettere på livet i byen. Det er også et av målene for den nettavisen han har bestemt seg for å lede.

Foreløpig har han innlosjert seg hjemme på gutterommet til foreldrene på Sola. Sin egen leiligheten i Sola kommune er midlertidig leid ut. Men han har planer om å flytte til byen etter hvert, og da gjerne med gåavstand til sentrum og RA Stavanger sine redaksjonslokaler på Domkirkeplassen.
Enn så lenge er samboeren fra Løten igjen i Oslo, men hun har lovet å komme etter.

– Jeg har lokket med et hus og en pus, sier Søndeland.

Byavis

Det gikk ikke lang tid fra Rogalands Avis ble varslet lagt ned i vinter før Amedia startet arbeidet med å utrede og planlegge for en ny avis i Stavanger. Konsernet har klokkertro på at det skal være grunnlag for to aviser i Norges fjerde største by og kjøpte merkenavnet RA. Deretter startet jakten på en redaktør som skulle få ansvaret for satsingen på en ren byavis på nett.
Det er det mange som mener at byen både trenger og fortjener. Men markedet er tøft, og det er ingen selvfølgelighet at Norges nest største mediekonsern vil lykkes.

– Jeg sa i praksis nei til dette prosjektet første gang jeg ble spurt. Jeg anbefalte dem å hente en annen, navngitt person. Under prosessen har jeg også vært i tvil om risikoen. Men jeg er overbevist om at grunnlaget er solid. Jeg ser på dette i et evighetsperspektiv, men jeg forstår selvfølgelig at mange stiller spørsmål – også i en rekrutteringsprosess.

Noen er allerede ansatt, blant annet tidligere redaktør i RA, Bjørn Sæbø. Andre kommer etter hvert. Inntil videre leier avisen inn medarbeidere fra andre Amedia-aviser, både lokalt og nasjonalt.

– Søkerne kommer fra hele landet, og veldig mange er svært kvalifiserte. Vi har konkurranse om alle plasser. Det handler mye om spisskompetanse og profiler, men også om roller og egenskaper og hva vi trenger. Jeg har tegnet mange organisasjonskart denne høsten og står overfor noen knallharde prioriteringer.

Tettere på
I utgangspunktet blir kanskje konkurranseforholdet som Davids kamp mot Goliat. I starten vil RA Stavanger totalt være ti redaksjonelt ansatte som skal slåss om nyheter og oppmerksomhet fra byens befolkning. Som både ansvarlig redaktør og administrativ leder vil Søndeland få ansvar for det meste. Det er mye som skal være på plass før lanseringen 1. oktober. Men Søndeland mener de er godt forberedt.

– Vi har brukt de siste ukene til å bunkre opp saker. Vi starter ikke med blanke ark på lanseringsdagen.

– Hvordan skal dere gjøre RA relevant for folk i Stavanger?

– Vi skal gi Stavanger Stavanger. Det har manglet. Vi skal dyrke det å være ute i gatene, være tett på, fange byen og treffe folk, og gjøre det på en folkelig, frisk og freidig måte. I tillegg skal vi åpne opp så mye vi kan for debatt og meninger.

– Dere skal dyrke Stavanger, i det ligger det også en form for lokalpatriotisme?

– Absolutt! Vi skal være patrioter når vi kan. Det byen er opptatt av, skal vi være opptatt av.

Når Søndeland snakker, bruker han gjerne fotballterminologier. Som ivrig Viking-supporter og konkurransemann faller det naturlig. Det handler ikke om ansettelser, ledelse og egenskaper, men om spisskompetanse, signeringer, underdog, konkurranse, spille ball og coache lagspillere. Patriotismen knyttet til byens beste fotballag er noe som vil bli dyrket i den nye nettavisen. Viking og Oilers selger aviser – også på nett.

Det blir en kamp i første rekke mot sin tidligere arbeidsplass og mangeårige kollegaer. Men er det noe Geir Søndeland liker, er det konkurranse. Enten det dreier seg om sport eller kampen om nyhetene.

Oslo versus Stavanger

– Vil du savne Oslo etter å ha bodd og arbeidet der i ti år?

– Jeg har hatt det veldig fint i Oslo. Det er en fantastisk fin by, med strålende kollektivtilbud, kort vei til utlandet og taxfree, men Oslo mangler perspektiv og forståelse for hva Stavanger er og hvilken betydning byen har og har hatt som motor. Når det er sagt, tror jeg også at regionen her hadde hatt større kraft om vi hadde gjort noe med kommunegrensene. Her har lokalpolitikerne hverken vært rause nok eller tøffe nok.

– Du har jobbet lenge i Oslo som journalist. Har regionen gjennomslagskraft inn mot sentrale myndigheter i hovedstaden?

– Til en viss grad. Men jeg opplever nok også at noen stortingspolitikere fra Rogaland raskt slutter rekkene, blir mer lojale mot partiet og glemmer å heve rogalandsstemmen. Andre er mer tydelige.

Lå i kortene

Det lå tidlig i kortene at Søndeland skulle livnære seg av journalistikk. Aviser var noe som preget hjemmet under oppveksten, og selv bestemte han seg tidlig for å jobbe med media.

– Det er en følelse og interesse jeg har hatt hele livet, fra jeg laget gateavis på barneskolen til mer køddeavis på videregående. Min far var veldig sportsinteressert, og hjemme fløt avisene over alt. Som fotballinteressert lyttet jeg på radiooverføringer fra fotballkamper i England, og alt som handlet om aviser, radio og TV fascinerte meg.

Journalistutdanningen tok han ved Universitetet i Stavanger, og allerede tidlig i studiet fikk han innpass i sportsavdelingen i Aftenbladet. Etter studiene fikk han også kjenne på et snev av redaktøransvaret da han ledet studentmediene i Stavanger, og etter et år på Ullandhaug fikk han jobb i RA. Tre år senere meldte han overgang og signerte et vikariat i Stavanger Aftenblad.

– Etter ett år fikk jeg beskjed om at dersom jeg dro til Oslo, ville jeg få fast jobb i Aftenbladet. Det ble ti år i Oslo.

Rollemodell

– Du har jobbet under noen redaktører, har du en rollemodell som redaktør?

– Jeg skal ikke nevne navn, men jeg har lært en god del – både hvordan man skal behandle folk godt og hvordan man ikke skal behandle dem. Samtidig har jeg også lært noe om konkurransementalitet og det å være underdog. Folk kommer ikke til å gå gråtende ut av mitt redaktørkontor. Takhøyden skal være stor. Jeg er ganske rolig som type. Det tror jeg er en fordel. Jeg kan sove dårlig av en komma- eller navnefeil, men jeg er absolutt ingen kruttønne og blir sjelden sur eller sint.

– Jeg har sagt til dem jeg skal arbeide sammen med at jeg må finne meg selv som leder. Men jeg tror at det å være åpen og by litt på seg selv er en fordel i alle relasjoner. Det de får som leder er en 39 år gammel fyr med et stort nettverk i byen, som har vært næringslivsjournalist i RA, dekket politikk i Stavanger, Sandnes, fylket og på Stortinget, lokal fotball og idrett, som ser byen, er ekstremt motivert, som kommer til å by på seg selv og som også kommer til å gjøre feil.

God stemning
Han beskriver seg selv som en gladgutt som er ekstremt glad i å jobbe og som også arbeider mye. Det har blitt mange sene kvelder de siste ukene. Men han prioriterer tid på å holde seg i form. Det handler mest om løping, og da gjerne langt. (Det ble ny pers på 42,2 kilometer i Oslo maraton 21. september).

– Tidligere syntes jeg det var kjedelig å løpe. Men nå er det også blitt en form for terapi. Det å kunne ta ut proppene fra ørene og bruke tiden under en løpetur til å tenke og snakke med seg selv fungerer utrolig bra.

Søndeland liker seg best der stemningen er god. Og han bidrar gjerne til det selv, enten det dreier seg om å lette på trykket under en pressekonferanse eller gripe til mikrofonen på en karaokebar. Han liker å synge, spesielt i lystig lag.

– Hva synger du på en karaokebar?

– Jeg har et repertoar som nok noen vil karakterisere som litt fløtepus. Jeg tar gjerne Ronan Keatings «You don´t say nothing at all», eller "Hero" av Enrique Iglesias. Det er egentlig ren kynisme. Når man sitter på en karaokebar, er man ofte i en egen stemning. Det handler bare om å lukke øynene, leve seg inn i det og gi det folket vil ha ...