En lagspiller fra Jæren

Den nye toppsjefen i Aarbakke er først og fremst en lagspiller, og som sin forgjenger Ingebrigt Aarbakke, også opptatt av fotball. Oma har aldri likt å tape, og det kan selvfølgelig være slitsomt nok når man har stått last og brast med et lag som Manchester United i en årrekke.

Når det er sagt, det gjorde ikke spesielt vondt da Jærens største varemerke gjennom tidene i fjor valgte rivalen i lyseblått framfor de røde. Man er stolte av sine på Jæren. Spesielt når man gir gass og lykkes internasjonalt. Og selv en lidenskapelig United-supporter er i stand til å se at selv en industribedrift som Aarbakke kan dra nytte av Erling Braut Haaland-effekten ved sin tilstedeværelse på Bryne.

– Jeg tror absolutt det betyr noe, men kanskje mest for oss internt. Nå snakker vi ikke lenger om at vi kommer fra Stavanger-regionen når vi er ute i verden – nå vet folk hvor Bryne er. Det har en effekt. Erling setter Bryne på kartet. Samtidig tror jeg også at Aarbakke som merkevare har vært med på å gjøre det samme innenfor den bransjen vi driver i. Industrihistorien er også en stolthet folk på Jæren bærer med seg. Det har noe med identitet å gjøre, sier Oma.

– Men hva legger du i at Haaland-effekten betyr mest internt?

– Jeg tror det i første rekke handler om tilhørighet og eierskap i forhold til å ha en kultur hvor man opplever at man er en del av et lag, og der man er stolt av både plassen og det laget man er en del av.

 

Lokal kompetanse
– Hvor viktig er det for Aarbakke å tiltrekke seg fagkompetansen fra eget lokalmiljø?

– Jeg tror det er viktig av flere årsaker. Dels handler det om tilhørighet og identitet, dels om lokalmiljøet i seg selv. Alle som jobber her, er også en form for ambassadør for bedriften. Samtidig skal man heller ikke undervurdere verdien av å få impulser fra andre steder. Til syvende og siste er det kompetansen, evnen og viljen som betyr noe.

Konkurransen om kompetansen merkes rundt omkring på bedriftene, også på Jæren. Men Oma tror at bedrifter som ligger i utkantene av bysentrene kan ha en fordel som byene i mindre grad har når unge vurderer yrkesvalg og studieretning.

– Mange på Jæren har fortsatt tilknytning til en gård eller har en relasjon til praktisk arbeid, i større grad enn det som i dag er vanlig i en storby. Man har kanskje en annen og større forståelse for at det ligger et arbeid bak de varene som produseres i et samfunn.

I likhet med de fleste industriledere på Jæren, er ikke Haakon Oma preget av bekymringer. Heller ikke når det gjelder rekrutteringsgrunnlaget for fremtiden.

– Industriledere på Jæren har en relativt offensiv holdning til verden?

– Ja, jeg tror nok det stemmer. Nå er ikke jeg en gründer som min forgjenger, men ser man på industrihistorien på Jæren og det man har fått til, viser den at man har vært ekstremt flinke til å løse utfordringer og problemer som oppstår. Der tror jeg man er i særklasse flinke på Jæren. Jeg tror det har noe med bondekulturen å gjøre. Er man bonde, må man løse ting selv – hele veien. Man lærer mye, og blir svært allsidig. Det er ikke slik at man bare kan ringe til noen hver gang det oppstår et problem.

Lokal kompetanse
– Hvor viktig er det for Aarbakke å tiltrekke seg fagkompetansen fra eget lokalmiljø?

– Jeg tror det er viktig av flere årsaker. Dels handler det om tilhørighet og identitet, dels om lokalmiljøet i seg selv. Alle som jobber her, er også en form for ambassadør for bedriften. Samtidig skal man heller ikke undervurdere verdien av å få impulser fra andre steder. Til syvende og siste er det kompetansen, evnen og viljen som betyr noe.

Konkurransen om kompetansen merkes rundt omkring på bedriftene, også på Jæren. Men Oma tror at bedrifter som ligger i utkantene av bysentrene kan ha en fordel som byene i mindre grad har når unge vurderer yrkesvalg og studieretning.

– Mange på Jæren har fortsatt tilknytning til en gård eller har en relasjon til praktisk arbeid, i større grad enn det som i dag er vanlig i en storby. Man har kanskje en annen og større forståelse for at det ligger et arbeid bak de varene som produseres i et samfunn.

I likhet med de fleste industriledere på Jæren, er ikke Haakon Oma preget av bekymringer. Heller ikke når det gjelder rekrutteringsgrunnlaget for fremtiden.

– Industriledere på Jæren har en relativt offensiv holdning til verden?

– Ja, jeg tror nok det stemmer. Nå er ikke jeg en gründer som min forgjenger, men ser man på industrihistorien på Jæren og det man har fått til, viser den at man har vært ekstremt flinke til å løse utfordringer og problemer som oppstår. Der tror jeg man er i særklasse flinke på Jæren. Jeg tror det har noe med bondekulturen å gjøre. Er man bonde, må man løse ting selv – hele veien. Man lærer mye, og blir svært allsidig. Det er ikke slik at man bare kan ringe til noen hver gang det oppstår et problem.

 

Vekst og innovasjon

Kanskje er det noe av årsaken til at man har lykkes så godt med industri og entreprenørskap på Jæren. For Aarbakke er langt fra den eneste bedriften som har vokst kraftig de siste tiårene. Nye industrihaller, nye selskap og innovasjon er blitt et varemerke for en region som lenge var mest kjent for å lokalisere Norges beste matjord.

– Jeg har ikke noe fasitsvar. Men det henger nok noe sammen med personligheter og gründere som har gått foran, og som har dratt lasset.

– Litt som med fotballen?

– Ja, noen fyrtårn med teft for å skape noe, som lykkes og som fremstår som gode inspirasjonskilder. Når man i tillegg skaper arbeidsplasser og verdier for samfunnet, er det også lettere å heie på dem som får det til.

Selv hopper Oma etter Wirkola – eller Ingebrigt – som han heter på Bryne. Det kan være vanskelig nok for en relativt ung mann, men Oma er tydelig på at han både har likhetstrekk og store ulikheter med sin forgjenger i sjefsstolen.

– Vi vil det samme, men er ulike som personer. Målet for bedriften Aarbakke har vi samme tanker om, men tilnærmingen er nok ulik. Vi er forskjellige som personer, og vi har ulike egenskaper. Ingebrigt er impulsiv og en skapertype. Jeg har en annen bakgrunn, og er mer glad i struktur og planer.

 

Godt forberedt

Det at Haakon Oma skulle overta som leder for Aarbakke, har vært klart i lang tid. Men ingen visste helt når, heller ikke Oma selv.

– Under en omorganisering i 2016 – på et tidspunkt jeg selv var salgssjef i Aarbakke – ble jeg innkalt til et møte med Ingebrigt. Der ble jeg for første gang informert om hva hans tanker var. Jeg ble rimelig overrasket, og i ettertid har det også vært mye tankevirksomhet rundt det å skulle overta. Den gang hadde jeg fortsatt ikke passert 30, men det ble litt mer konkret etter hvert.

– Men det har jo gått noen år. På hvilket tidspunkt visste du at du skulle overta som leder 4. mai 2023?

– Tre uker før. Men akkurat når dette skulle skje, har ikke betydd noe for meg. Jeg visste at tiden nærmet seg, og det har vært en slags gradvis stafettveksling underveis over mange år. For meg har ikke posisjonen og tittelen hatt noen betydning i seg selv. Jeg brenner for Aarbakke, har vært en del av laget hele tiden og trivdes i de rollene jeg har hatt samtidig som jeg har fått lov til å være med å bidra og påvirke.

Modningsprosessen har med andre ord vært lang, men det har ikke redusert den ydmykheten Oma har følt på etter at han gikk inn i rollen.

– Jeg kjenner jo på den tillitserklæringen og det ansvaret dette er, og har enorm respekt for valget Ingebrigt har gjort. Og jeg har gått noen runder med meg selv. Det er jo ikke nødvendigvis lett å gi stafettpinnen videre til en annen når man har bygget opp noe over så mange år.

Fremtiden

– Hva tenker du selv om fremtiden og utviklingen av Aarbakke?

– Vi har et fundament i bedriften som er solid i form av vår kultur og historie. Men det er enormt viktig at vi driver utvikling, både enkeltvis og som lag, og markedsmessig ut mot kunder. Vi har tro på at det fortsatt vil være et marked fremover innenfor olje og gass, men vi er aktivt inne i andre markeder og har en god plan for å ha flere bein å stå på.

Innovasjon har alltid vært et kjennetegn på bedriften Aarbakke. Digitalisering har vært på agendaen kontinuerlig de siste femten årene. Teknologiutvikling, nye maskiner og produksjonsmåter i form av automatisering og robotisering har stått i høysetet.

– Vi har som mål å være ledende i teknologiutviklingen, og den kulturen vi har utviklet i bedriften bygger opp under det. De ansatte er den viktigste ressursen og verdien vi har, sier Oma som har arbeidet i Aarbakke siden 2010.

36-åringen er selv født og oppvokst på Bryne, og bortsett fra et studieopphold i England, har han alltid bodd her. I England tok han en bachelor i internasjonal markedsføring i Leeds og deretter en master i London. Fotballinteressen var en av to årsaker til at det ble England, ønsket om å lære språket ordentlig en annen.

– Jeg er hjemmekjær, og det var aldri snakk om noe annet enn å flytte tilbake til Jæren og Bryne. Målet var å få meg jobb i en lokal bedrift som også drev internasjonalt, og jeg tenkte på Aarbakke allerede den gang. Bedriften har jeg kjent siden jeg var barn, og da studietiden nærmet seg slutten tok jeg kontakt og fikk en ledig stilling på innkjøp.

 

Ingen er større enn laget

Som nevnt ­– Oma er innbitt Manchester United-tilhenger. Da er det ikke like enkelt å overvære en FA-cupfinale der motstanderens fremste angrepsvåpen er en stor og lyslugget gutt med jærdialekt.

– Det blir litt spesielt. Jeg håpet på at Erling scoret tre mål, men samtidig at United scoret fire. Jeg ønsker at Erling skal ha suksess, og jeg innrømmer at jeg følger City med større interesse enn før, men igjen: Ingen er større enn laget.

Han har spilt sine kamper han også. Fotballen har vært en lidenskap siden han var liten gutt. Først som spiller, deretter som supporter.

I dag er Håkon Oma godt gift, har to barn og har bosatt seg på en gard på Oma, fem minutter fra bedriften han leder. Oma er kristen, og har lenge vært engasjert i en lokal bedehusmenighet på Bryne. De siste åtte årene som styreleder.

– Her har jeg vært med siden jeg selv var barn.

– Har din kristne tro noe å si for tilnærmingen til en lederrolle i en bedrift som Aarbakke?

– Det er to forskjellige arenaer, men personlig betyr det absolutt noe i forhold til hvilke verdier man har og vektlegger, hvordan jeg selv ønsker å fremstå og hvordan jeg vil at folk skal oppfatte meg.

 

Rastløs

– Får man noen pustehull for seg selv med familie, lederjobb og et sterkt menighetsengasjement på fritiden?

– Dersom alt fungerer bra på alle disse arenaene, har også jeg det godt. TV ser jeg aldri på. Men jeg trener tre dager i uken før jobb i treningsrommet vi har hos Aarbakke. Jeg liker å holde meg noenlunde bra i form. Vi har en leilighet i Sirdal, og bruker den mye i helgene på vinteren, og familien har en hytte på Sørlandet der vi tilbringer tid på sommeren. For meg er det fine avbrekk, selv om jeg alltid har jobben med meg i hodet og på mobilen. Jobben blir en form for livsstil.

– Men du klarer aldri å koble ut jobben helt?

– Nei, jeg hadde nok blitt ganske utålmodig om jeg skulle befunnet meg et sted uten mobildekning.

– Er du rastløs?

– Ja, det er jeg. Jeg må ha noe å gjøre. Kona sier at jeg ikke må være så «rassen». Jeg må ha noe å gjøre hele tiden. Selv om jeg kan dra ut i en båt alene en tidlig morgen på Sørlandet, har jeg ikke tålmodighet til å sitte å pilke og håpe at fisken biter. Og å gå på tur bare for å gå tur, det gjør jeg ikke.