Med hjerte for byen

Kanskje er det alderen, men han er ikke lenger like kategorisk. Noe har tross alt skjedd underveis. Ikke bare har festivalsjefen selv fått barn i skolealder og endelig giftet seg. Men det er da i ferd med å røre på seg der ute, gjennom knoppskyting av nye visjoner, nye tanker, bofelleskap og yngre bedriftsledere i nyetablerte selskap som forvalter og kommuniserer verdier og mangfold på en litt annen måte?

Selv Knophs egen drøm om et kortvarig utopia – med byens langsiktige mål for øye – er i ferd med å gjenreises fra dypet av Bjergsted etter en to år lang og dels depressiv pandemi.

Ingenting gleder en mann med hjertet for en by han selv synes var satt og kledelig, men dog litt kjedelig.

Et siste forsøk

– Jeg syntes Stavanger ble litt kjedelig, og høsten 2016 var jeg egentlig på vei til Oslo og til en drømmejobb jeg var tilbudt ved et av verdens største konsertbyrå. Men jeg ombestemte meg, og besluttet å gjøre et siste forsøk. Tanken var å se dette i et nærings- og byutviklingsperspektiv, med målet om å gjøre Stavanger til en mer attraktiv by for unge voksne.

Espen fikk med seg en liten gjeng og et par investorer fra andre byer og grunnla det som ble Utopia. Den første festivalen gikk av stabelen i 2017, men de nærmeste årene skulle by på noen uforutsette utfordringer. Først og fremst i form av en pandemi.

– Det er klart at det har vært krevende, først og fremst mentalt. Men samtidig har pandemien gjort det enda kjekkere å arrangere ting, det har noe med mangelen over tid på store sosiale sammenkomster å gjøre. Vi er ikke satt tilbake økonomisk som følge av to år uten festivalen, men det har vært krevende. Heldigvis lever vi i et land med gode støtteordninger.

Pulsen er tilbake

Men det har vært en lang berg- og dalbane med mye usikkerhet. Den er borte nå. Pulsen er tilbake når de store konsertene nærmer seg.

Og nærmer seg gjør det – endelig. 12.000 festivalpass vil trolig være solgt når den første artisten går på scenen i Bjergsted 26. august. I år kan Utopia by på blant annet Astrid S, Allan Walker, JanOve, DJ Snake, Isabelle, Topic, Kamelen og Lars Vaular – for å nevne noen. Både publikum og næringslivet har kjent sin besøkelsestid etter to år med pandemi og avlyste arrangement.

– Det som også er gledelig er at sponsormarkedet i Stavanger har tatt seg kraftig opp. For vår del snakker vi om nær en tredobling både i antall og omsetning. Det har vært et ekstremt godt trøkk fra bedrifter som nå vil ta litt ansvar og vise at de bryr seg, og som også viser at Utopia har opparbeidet en standing, sier Knoph.

Byutvikling
Ved siden av arbeidet med selve festivalen, har Espen Knoph hele tiden arbeidet med andre prosjekter. Det involverer også prosjektledelse på store byggeprosjekter, blant annet utviklingen av Utenriksterminalen, der det planlegges for en stor konsertarena. Byutviklingsperspektivet har hele tiden ligget i bunn for engasjementet.

– Utgangspunktet har hele tiden vært at jeg synes byen har hatt et uforløst potensial. Mange unge har opplevd Stavanger som litt kjedelig. Da vi startet dette, var vi veldig klare på at Stavanger trenger mer enn faste rammer i form av jobber med god lønn, trygge barnehage- og sykehjemsplasser og så videre. Det må skje noe også, noe som gir byen en identitet og et felleskap på en annen måte. Vi er veldig interne i denne byen, synes jeg, med et relativt lukket miljø. Studentmiljøene er preget av høy deltakelse fra personer fra Rogaland, og da sier det seg selv at karen fra Oslo som kommer hit for å studere kanskje ikke synes det er så jækla gøy når studiekameratene kun henger med barnekompisene sine uansett.

Knoph mener at om man skal skape en attraktiv by for unge voksne, trenger man blandingen av de fire pålene kultur, natur, næring og akademia. Det vil Espen Knoph være med å påvirke.

– Bedriftene er opptatt av hva som skal til for å kunne rekruttere nye og unge medarbeidere. Behovet er stort, og folk er ikke bare opptatt av lønn. Spørsmålet er hva som skal til for å lykkes og for at regionen skal fremstå som attraktiv for unge mennesker. Det er det som er driveren for oss. Det er en god start å fange så mange unge, og i forhold til Utopia ser vi nå at nær halvparten av de besøkende kommer fra andre steder enn Rogaland.

 Tenke nytt

Espen Knoph ønsker å være et talerør som sier det andre kanskje ikke vil eller tørr si.

– Det er ikke slik at alt ordner seg bare man setter en tittel på det. Det må en del ildsjeler til, ikke minst blant unge, som må inn i styrer og organisasjoner. Vi prøver å påvirke bedrifter til å tenke litt annerledes, og opplever at vi har fått en standing som gjør det mulig. Jeg får mange telefoner fra bedriftsledere som opplever frustrasjon i forhold til rekruttering av unge og nye medarbeidere til byen. Det mange unge i dag verdsetter mer enn alt annet er bedrifter med gode verdier, og at man gjør kjekke ting i og med jobben. Når vi foretar undersøkelser i forbindelse med festivalen, er vi mer opptatt av hvordan de liker å bo, hvor de foretrekker å spise, hva de er opptatt av utenfor jobben – og vi ser at verdier, mangfold og fleksibilitet har stor betydning for de fleste.

– Ser du på deg selv som en slags ambassadør for regionen?

– Ja. I alle fall som en som kan sette ting på dagsorden, og legge noen føringer i så måte som kan bidra til at vi kan nå noen små mål. Jeg brenner for denne regionen, og ønsker meg en levende og mangfoldig by som gir meg inspirasjon, glede og energi.

Villabyen

– Du startet dette for seks år siden med utgangspunkt i en oppfatning om at Stavanger er en kjedelig by. Er den like kjedelig seks år senere?

– Jeg synes ikke det. Vi lider nok fortsatt under at Stavanger er en villaby, der alle har sin egen hageflekk og der vi konkurrerer med store stuer og gullrekka på fredagen. Andre steder må folk i større grad ut. Jeg kjemper veldig for å få flere folk ned til sentrum, som tar i bruk parker og som går ut av leiligheten for å sette seg på en café for å ta en kopp kaffe eller lese til eksamen. Jeg skulle gjerne sett det gamle sykehuset bli tatt i bruk til studentboliger, og at

kommunen forvalter nye sentrumstomter på en annen måte. Skal man bygge nye leiligheter på Bekhuskaien, må den muligheten gis til dem som ønsker å bygge leiligheter til alle typer mennesker i ulike livssituasjoner.

– At Stavanger er en kjedelig by, er det mange som ikke liker å høre. Får du mye kjeft?

– Ikke så mye. Det kommer alltid noe, men sjelden direkte.

Eastside
Et av flere prosjekt Espen Knoph er involvert i, er Eastside-prosjektet i Ryfylkegata i østre bydel der 4000 kvadratmeter skal utvikles til et knutepunkt og et samspill mellom næring, mennesker og opplevelser i form av kontorarbeidsplasser, boliger, restaurant, bar og annen næring. 

– Jeg hadde en prat med Brit Rugland i forbindelse med et bygg jeg hadde ønske om å leie av henne. Det ble det ikke noe av. Men jeg fikk i fanget et prosjekt besående av det gamle BI-bygget og Fermenten, hvor jeg som innleid konsulent skulle konseptualisere og omskape bygningene til å bli attraktivt for leietakere. Vi gikk fra å tenke næringsbygg til community, fra kantine til restaurant, møtesoner, kunst og farger på veggene. Det ble en suksess, og bygget var ferdig utleid før det ble åpnet.

 Utenriksterminalen
Et annet prosjekt som opptar Espen Knop er Utenriksterminalen. Transformasjonen fra ferjeterminal til konsertlokalet skulle egentlig vært ferdig i vår, men har dratt ut i tid.

– Vi har holdt på med dette prosjektet i to år, og alle har vært veldig positive til prosjektet. Ting tar ofte litt lenger tid, men målet nå er at alt skal stå ferdig i begynnelsen av 2023. Det blir et signalbygg uten like.

– Du kjenner en del folk – i ulike leire. Hvordan har det seg?

– Jeg tror det handler om flere ting. Utgangspunktet er nok Utopia – som er blitt en sterk merkevare som mange er interessert i. Så har jeg en del meninger som jeg ikke er så redd for å dele, jeg har et nettverk fra før av og samtidig er jeg opptatt av å gjøre det jeg sier jeg skal gjøre. Det siste tror jeg mange setter pris på. Jeg driver i liten grad med nettverksbygging, og er sjelden på store møter, men opptatt av å bli kjent med folk og fortelle hva vi holder på med og hvorfor. Jeg har ingen strategi i forhold til dette.

– Er du blant dem som ringer til folk du egentlig ikke kjenner og spør om dere skal ta en kopp kaffe?

– Nei, det tror jeg aldri jeg har gjort. Det skjer kun ved konkrete henvendelser – og at jeg har en plan.

 Hettegenser
I 2016 – da Knoph vurderte å dra til Oslo – hadde han fire år som musikkansvarlig ved Tau Scene bak seg. Han er utdannet økonom fra BI, uten noen spesiell tanke om hva han skulle bruke utdannelsen til. Han var innom flere ulike jobber som forutsatte normal arbeidstid og lettere pentøy, før han ble mer og mer tiltrukket av kulturbransjen.

– Jeg likte meg bedre i hettegenser, og har nok helt siden jeg var liten hatt et DNA for å arrangere ting. Jeg tror egentlig det handler om at jeg er glad i å glede andre, og at jeg er en positiv anlagt mann. Ektefellen min synes jeg nok jeg er i overkant positiv. Jeg er hellig overbevist om at alt ordner seg.

– Slår hun seg til ro med det?

– Nei. Hun kan ikke fordra det. Men jeg har alltid hatt en opplevelse av at jeg jeg lander – om ikke alltid på begge beina – så på halvannet.

– Samtidig møter de fleste på små og store kriser gjennom livet. Er du like flink til å takle dem med samme livsoptimisme?

– Nei, ikke alltid. Det er menneskelig å både være forbannet og lei seg, og man kan jo ende opp som trykkoker til slutt.

 Sluttet å fungere
– Du har selv en alvorlig auto immun sykdom?

– Ja, for noen år siden våknet jeg en dag og var ikke i stand til å komme meg ut av sengen. Kroppen sluttet helt å fungere, og jeg tenkte at jeg var utbrent. Jeg fikk tatt en rekke tester, som konkluderte med at jeg hadde en rekke auto immune sykdommer. Det var vanskelig å håndtere. Jeg ble satt på medisiner som det har vært mye svingninger med, har gått gjennom en del cellegiftkurer og får jevnlig behandling på sykehuset. Jeg må ta noen forhåndsregler, men har det i dag veldig bra. Men det ligger jo en frykt der for å skulle oppleve det samme igjen. Man føler seg ganske hjelpeløs. 

Det er en følelse Espen Knoph ikke er fortrolig med. Han jobber mye, ifølge ham selv «hele veien».

– Må jeg springe under middagen hjemme, da gjør jeg det. Jeg er på jobb når jeg må være på jobb. Jeg har ikke så mye «hellig» tid, bortsett fra tiden med ungene. Jeg er veldig til stede når jeg er sammen med dem. Det er ekstremt viktig.

Fritid
I dag er han involvert i en rekke selskap, både på eiersiden og som styremedlem. Sammen med en gjeng fra Stavanger har Knoph også satset på esport – og gått inn på eiersiden i esportklubben 777, som nylig vant Telialigaen.

– Jeg er både investor, og en litt aktiv eier.

– Har du fritid?

– Ja, men der har jeg og ektefellen hatt en diskusjon. Jeg har valgt mye jobb fremfor venner, men har også fått mange venner gjennom jobb, i tillegg til mine barndomsvenner som jeg er med og snakker med. Mens min kone er sammen med venninner når hun gjør noe, er jeg ute og farter på forskjellige ting. Ofte er det jobbrelatert. Jeg kan bruke noen kvelder i uken på styremøter eller andre ting, men det er også dette som vitaliserer meg som menneske. Jeg synes det å komme hjem fra et godt styremøte eller en god middag med kollegaer, er fantastisk. Det gir meg veldig mye.

Espen Knoph
35 år
Gift, to barn på 5 og 7 år
Bor i Stavanger