Nå kommer gigantene

Vinden har snudd for satsing på norsk havvind, og i Rogaland posisjonerer næringslivet seg for det som kan bli et nytt industrieventyr der regionen sitter i førersetet.

Sørlige Nordsjø II skal i første omgang bygges ut med 88 gigantiske turbiner, og også de neste store prosjektene som lyses ut på nyåret ligger i Nordsjøbassenget utenfor kysten av fylket. På land forbereder en rekke selskap seg på den transformasjonen som er i ferd med å skje i energisektoren.

DEL 1: Et gigantisk industrieventyr
DEL 2: Rogaland besitter kompetansen
DEL 3: Nye muligheter for Worley Rosenberg
DEL 4: Tror fortsatt på havindanlegg i Suldal

DEL 1: Et gigantisk industrieventyr

Om få år kan Norges mest gigantiske byggeprosjekt stå klar i sørlige delen av Nordsjøen. Rogaland kan bli en viktig del av et nytt industrieventyr til havs.

Investeringene for utbyggingen av Sørlige Nordsjø II vil alene trolig være over 80 milliarder kroner. Selve havvindparken vil bestå av totalt 88 vindturbiner som alle vil rage 270 meter over havoverflaten. Turbinene vil være mer enn tre ganger så høye som K8, Stavangers høyeste bygning, og fire ganger høyere enn Ullandhaugtårnet og Høghuset på Jæren.

Hver og en av dem har en diameter på 250 meter, og skal forankres på havbunnen 50-70 meter under havoverflaten. Totalt vil vindturbinene bre seg over et område på 520 kvadratkilometer. Når feltet er i gang med produksjonen, skal havvindparken produsere nesten like mye strøm som Lyse – eller om lag fem prosent av norsk kraftproduksjon. Sist, men ikke minst, sysselsettingseffekten kan være 15.000 årsverk om man legger til grunn både planlegging, bygging, installasjon og drift av gigantprosjektet.

Trolig er dette bare starten. Om alt går etter planen kan Norge i 2040 ha tildelt områder for havvindproduksjon som skal produsere 30.000 MW. Det er nesten like mye som dagens norske vannkraftproduksjon.

For dagens regjering er havvind en av løsningene for å kunne produsere mer fornybar energi og nå klimamålene. Ute i Nordsjøen befinner det seg vindressurser som få andre områder i verden kan vise til, og i motsetning til på land er en utbygging til havs langt mindre kontroversielt.

Men det har tatt tid å komme i gang sammenliknet med andre land. Først i 2020 ble de første områdene på norsk sokkel åpnet for produksjon av havvind. Deretter fulgte et omfattende arbeid for å få på plass et regelverk.

Det første feltet

I 2023 ble de to første havvindprosjektene - Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, lansert. Før påske ble det klart at det er selskapet Ventyr som skal stå for utbyggingen av det første norske havvindfeltet i Nordsjøen. Ventyr eies av Parkwind og Ingka Investments, og har inngått et strategisk samarbeid med NorSea i Tananger.

Samtidig kom nyheten om at utlysningen av Utsira Nord blir utsatt og trolig ikke kan skje før tidligst i begynnelsen av neste år.

Vinnerbudet for Sørlige Nordsjø II var på 115 øre. I praksis betyr det at når den månedlige vindvektede strømprisen er under dette, vil staten betale differansen. Maksimalt støttebeløp vil være på 23 milliarder. Går prisen over 115 øre, vil staten få utbetaltdifferansen.

Ringvirkninger

Prosjektleder for Sørlige Nordsjø II, Jorne Bluekens, tror Ventyr og partnerne har alle de rette forutsetningene for å gjøre prosjektet til en suksess.

– Vi tror bransjen drar nytte av når nye aktører i Norge blir med på ambisiøse prosjekter som dette, og ved å gjøre det injiserer vi også frisk kapital og sunn konkurranse, sier Bluekens.

Prosjektet kan skape store ringvirkninger i Stavanger-regionen i forbindelse med planlegging, bygging, installasjon og drift. Ventyr vil ha møter med interessenter, og et samarbeid med lokalt næringsliv. Basen for vedlikehold og operasjoner vil være lokalisert i Stavanger-regionen.

– Vi er engasjert i områdene vi investerer i, og vi ønsker å være en del av det lokale samfunnet. Partnerskapet med NorSea er et eksempel på dette, hvor vi utnytter deres lokale tilstedeværelse og offshoreerfaring i Norge for å fremme samarbeidet med et bredt spekter av norske bedrifter som besitter førsteklasses produkter og tjenester for havvindindustrien, sier Bluekens.

En helt ny næring

Konsernsjef i Norsea, John Stangeland, håper å få driftsbasen til Risavika havn i Tananger. Selve kroppen til vindturbinene kommer trolig fra utenlandske leverandører, men innholdet i vindturbinene, kabel, maritim aktivitet, servicebåter, havner, drift og vedlikehold, og trafobygging – er noe norske aktører kan håndtere, mener Stangeland. Han viser til at det er en helt ny næring som skal bygges.

– Vi vil ikke se «folk i kjeledress» og synlig aktivitet før om noen år. Nå handler det om tillatelser. Konsekvensutredelser, søknadsprosesser inn mot myndighetene. Slike ting tar rundt to år. Deretter har myndighetene ett år på seg til å godkjenne. Så skal man løse hvordan kontraktpakkene skal se ut, hvem skal levere hva, forklarer Stangeland.

20 områder til havs

Ifølge NVE har Norge har stort potensial for havvind langs hele kysten. I fjor vår presenterte NVE 20 områder som er identifisert som havvindområder – åtte av disse ligger i den sør-vestlige delen av Nordsjøen. Målet er at vindkraften fra havet skal integreres til kraftsystemet på land, og Statnett har anbefalt at Sørlige Nordsjø II knyttes til i Kvinesdal og Utsira Nord til Karmøy. For de andre aktuelle områdene har Statnett pekt på flere området langs kysten som kan være aktuelle, deriblant Rogaland.

Mange har store forventninger til havvindsatsingen i Norge, også i forhold til aktivitet som kan skapes på land. I oktober i fjor la analyseselskapet Menon Economics frem en rapport som viser at 14 norske havner ønsker å legge til rette for både sammenstilling og installasjon for havvindparker. Blant dem er både Tananger, Stavanger, Karmøy og Jelsa.

Men utfordringene er fortsatt store – både teknologisk og økonomisk. I fjor vår utsatte blant annet Equinor det planlagte Trollvind-prosjektet vest for Bergen som i utgangspunktet skulle være klar til produksjon i 2027.

Regjeringen Støre har som mål at Norge i 2040 skal ha tildelt områder for havindproduksjon som til sammen skal produsere 30.000 MW.

DEL 2: Rogaland besitter kompetansen

Norge har gode forutsetninger til å bli et verdensledende industriland innenfor havvind, og Rogaland besitter kompetansen. Det mener direktør for havvind i Offshore Norge, Roger Pedersen.

Direktør for havvind i Offshore Norge, Roger Pedersen. Foto: Offshore Norge

Samtidig maner også energirådgiver og prosjektleder for Energihovedstaden, Ulf Rosenberg, til realisme, og viser til at havvindbransjen skiller seg fra olje- og gassbransjen på flere områder. Han mener det er viktig å fortsatt være realistisk.

Roger Pedersen viser til at en rapport fra Thema Consulting i 2021 anslo at Norge kan skape mellom 50.000 og 66.000 årsverk innen havvind mot 2050, og skape verdier for 80 milliarder årlig.

– En annen rapport fra Menon Economics i 2022 viser at industrien rundt flytende havvind alene kan skape over 52 000 arbeidsplasser i 2050. Begge rapporten forutsetter et stort hjemmemarked, og at norske leverandører tar en betydelig markedsandel i det globale havvindmarkedet. De neste årene og valgene en tar vil dermed blir avgjørende for hvor stor industrien kan bli i Norge, sier Pedersen.

– Hvilke forutsetninger må være til stede for å lykkes med havvindsatsing i Norge?

– Det var gledelig at vi fikk vår første vellykkede havvindauksjon for Sørlige Nordsjø II i mars. Dette var startskuddet og en stor merkedag for havvindindustrien i Norge.

«Rogaland har mye av den kompetansen som trengs
for at en skal lykkes»

Avgjørende
Det som blir avgjørende fremover er utlysning og tildeling av prosjektområder på Utsira Nord, mener Pedersen.

– Det må lages en overordnet plan for hvordan 30 GW havvind skal realiseres, og det må etableres jevnlige tildelingsrunder og en plan for nettilknytning inkludert hvordan en kan etablere et hybridnett med hensiktsmessig markeds- og nettdesign. Dette vil gi forutsigbarhet for havvindutviklere og leverandører som ønsker å satse og investere i Norge. I tillegg må vi arbeide for at den samlede naturpåvirkningen ved utbygging og drift gjøres blir svært lav eller positiv over tid, og vi må sikre god sameksistens med fiskeri og skape synergier mellom næringsinteresser i havet, sier Pedersen.

Stor interesse

– Hvor stor er investeringslysten blant norske bedrifter i å investere i havvind per i dag?

– Vi legger merke til at det er mange norske selskaper som ønsker være med i konkurransen om å få tildelt prosjektområde på Utsira Nord, og vi vet at mange norske selskaper allerede satser internasjonalt innen havvind i ulike deler av verdikjeden. I 2022 hadde også norske leverandørbedrifter en eksport- og utlandsomsetning på rundt 27 milliarder kroner innen havvind. Dette, og andre undersøkelser, viser at det er relativt stor interesse fra selskaper for å investere i havvind, men denne vil bli betydelig enklere med et hjemmemarked hvor en får jevnlige nye prosjekter å utvikle.

Aktører og kompetanse
– Har et olje-og gassfylke som Rogaland noen konkurransefortrinn i forhold til havvindsatsing?

– Norge har gode forutsetninger til å bli et verdensledende industriland innenfor havvind. Vi har relevant og overførbar kompetanse fra olje og gass og maritim industri, utviklet over tid

fra de første prosjektene under 50 meters vanndyp til store dypvannsprosjekter over hele verden. Norske aktører har vesentlig erfaring med ingeniørvitenskap, fabrikasjon, transport og installasjon av alle type konstruksjoner i stål og betong. Rogaland er det fylket som har mange av aktørene, og dermed mye av den kompetansen som trengs for at en skal lykkes. Det ser vi allerede nå, når flere aktører fra Rogaland som tradisjonelt har vært innen olje og gass, nå har flere oppdrag innen havvindindustrien. Aibel og verftet i Haugesund kan her være et godt eksempel på akkurat dette, men det er mange flere, sier Pedersen

Realisme
Ulf Rosenberg er energirådgiver og prosjektleder for Energihovedstaden. Han mener det er viktig å fortsatt være realistisk.

– Vi er vant med fra olje- og gass at når et selskap leverer inn en plan for utbygging og drift så er sveisingen i gang dagen etterpå. Den avtalen som nå er skrevet om i forbindelse med utbygging av havvind i Søndre Nordsjø II handler i første rekke om pris og statsstøtte. Det som nå skjer er en to år lang konsekvensutredning og at man skal utarbeide en søknad om konsesjon. Deretter vil NVE bruke ett år på behandlingen. Det betyr at det vil gå tre år før det blir foretatt en endelig investeringsbeslutning.

Verdikjeder
Samtidig viser Rosenberg til at det finnes allerede etablerte globale verdikjeder for fundament, turbiner og blader, og at det som gjenstår for norsk industri i første frekke vil være knyttet til undervannsinstallasjoner, kabler, transformatorstasjoner, sammenstilling, fartøy, havner, lagring, en komponenter, systemer og løsninger og trafostasjonen på land.

– Geotekniske løsninger og havbunnsundersøkelser vil det også være høy kompetanse på i vår region. Samtidig er denne bransjen annerledes en olje- og gassbransjen. Man bygger ikke en installasjon fra scratch basert på tegninger spesifikt for et felt. Her snakker vi om serie- og masseproduksjon – med lave marginer – færre ingeniørtimer, og høyere grad av standardisering. Det betyr ikke at norske leverandører ikke vil ha mange og store oppdrag i forbindelse med utbygging av havvind, men det er en annen bransje.

Havind-direktør i Offshore Norge, Roger Pedersen. Foto: Offshore Norge

Helt siden starten i 1896 har verftet på Buøy tilpasset seg nye tider og nye behov. Selskapet har vært gjennom mange transformasjoner over snart 130 år. Foto: Henrik Moksnes/Bitmap

DEL 3: Nye muligheter for Worley Rosenberg

Det ligger betydelig symbolikk i det å kunne bygge moduler og installasjoner i stål til bruk for fremtidens energiproduksjon midt i et byområde. Men for Worley Rosenberg vil det ikke være første gang bedriften tilpasser seg nye tider.

– Det vil være ganske unikt og spektakulært at man kan sitte på Rådhuset i Stavanger og se bort på en industribedrift - som har vært gjennom 130 år med transformasjon - utvikle moduler og installasjoner for havvind, sier Stian Knudsen, kommersiell ansvarlig for havvind i Worley Rosenberg.

Også på det tradisjonsrike verftet Worley Rosenberg på Buøy forbereder man seg på det som kan bli et nytt industrieventyr for regionen.

Det startet i sin tid med reparasjonsarbeid av gamle dampbåter, bygging av dampmaskiner- og kjeler. Deretter gikk man over til å bygge stadig større båter, og da oljealderen inntok Norge gikk man over til å bygge plattformer og moduler i forbindelse med olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen. Installasjoner på fremtidens havvindfelt i Nordsjøen kan bli det neste.

Samarbeid
Allerede for to år siden inngikk Worley Rosenberg og Blåvinge – den gang et partnerskap mellom Fred. Olsen Seawind, Hafslund Eco og Ørsted – et samarbeid om å utvikle planer for hvordan storskala flytende havvind kan bygges ut i Norge ved hjelp av norske leverandører. Dersom Blåvinge får konsesjon til å utvikle flytende havvind på Utsira Nord, vil det kunne gi et betydelig antall årsverk både i utviklings- og byggefasen.

Ved Worley Rosenberg ser man for seg nye og store muligheter i tilknytning til havind både når det gjelder bygging av store transformatorstasjoner i form av mindre plattformer til havs, men også fundamenter og understell til bunnfaste og flytende installasjoner.

Kommunikasjonssjef Christian Buch Hansen, og kommersiell ansvarlig for havvind, Stian Knudsen, ser for seg nye og store muligehter i tilknytning til havvind for Worley Rosenberg. Foto: Henrik Moksnes/Bitmap

Kommunikasjonssjef Christian Buch Hansen, og kommersiell ansvarlig for havvind, Stian Knudsen, ser for seg nye og store muligehter i tilknytning til havvind for Worley Rosenberg. Foto: Henrik Moksnes/Bitmap

Transformasjon
– Vi står midt oppi den samme transformasjonen som alle andre selskap, og venter på de rette mulighetene for oss. Offshore vind er det mest nærliggende. Samarbeidet med Blåvinge omfatter flytende havvind, og i første omgang i forbindelse med Utsira Nord der vår rolle vil være ansvaret for fundamentene. Vi har brukt mye tid de siste årene på å utvikle intern kompetanse, og støttet opp om Worley globalt på ulike type prosjekter med ressurser fra Stavanger. Men vi håper at vi om ikke alt for lang tid kan gå i gang med prosjekter også i Stavanger, og er spesielt godt rigget til å bygge de transformatorstasjonene som skal installeres på havvindfeltene, sier Knudsen.

Selskapet har lang erfaring fra store og komplekse prosjekter innenfor olje- og gass som vil være kompatibelt inn mot havvind, spesielt i forhold til modulbygging i stål. Markedet for transformatorstasjoner er et svært nærliggende marked for Worley Rosenberg.

– På mange måter vil det være en naturlig del av den reisen eller transformasjonen. Det er et annet produkt, men man bruker mye av de samme gjennomføringsmodellene og type engineering som vi har erfaring med gjennom femti år med olje og gass.

Plassering
Utbygging av havvindfeltet i Sørlige Nordsjø II vil innebære store og mange konstruksjoner som skal plasseres offshore, og Worley Rosenberg har både kompetanse og kapasitet til å posisjonere seg her. Gjennom nærheten til både byen og havet har bedriften en unik plassering for et nytt og fremtidig eventyr innenfor havvind.

Samtidig skal utlysningen av havvindfeltet både på Utsira Nord og en utvidelse av Sørlige Nordsjø etter regjeringens planer finne sted neste år. Det innebærer at alle de første og store havvindfeltene har nærhet til Rogaland.

– Det vil uten tvil være av stor betydning for regionen. Transport og logistikk vil være en betydelig kostnad i disse prosjektene, også med tanke på risiko. Jo kortere transportavstanden er, jo lavere vil kostnadene være både i forhold til transport og risiko. Vi opplever at vi i så måte er i en heldig posisjon, og har en unik mulighet til å være med på denne reisen fra start. Også utviklerne vil se fordelen av å knytte seg til dem som også har en geografisk tilknytning til områdene, sier Knudsen.

Ordfører Mads Drange ønsker WindWorks velkommen, og mener et produksjonsanlegg for havvind i Suldal er et prosjekt som vil gagne hele regionen.

DEL 4: Tror fortsatt på havvindanlegg i Suldal

– Det som er bra for regionen, er også bra for Suldal, sier ordfører i Suldal, Mads Drange. (AP). Både han og selskapet WindWorks håper fortsatt på at det kan etableres et produksjonsanlegg for havvind i kommunen.

Det slo ned som en bombe da Mibau Stema Norge (tidligere Norsk Stein) i slutten av april sendte ut en pressemelding om at selskapet avsluttet forhandlingene med WindWorks Jelsa. WindWorks har lenge hatt planer om å etablere et produksjonsanlegg for havvind på deler av dagens steinbrudd, og har fått støtte både fra Suldal kommune og fylket for planene.

Pressemeldingen som ble sent ut fra det Heidelberg-eide selskapet Mibau Stema Norge kom helt uventet både på politikere og myndigheter.

Mibau Stema Norge har drevet steinbruddet Berakvam på Jelsa siden 1987. Om 10-15 år er det ikke mer å hente, og selskapet er avhengig av tilgang til et nytt naturområde for å kunne fortsette produksjonen i Suldal. Det området har i utgangspunktet Suldal kommune stilt til disposisjon noen kilometer unna, med velsignelse både fra fylket og statsforvalteren.

En avgjørende forutsetning for å si ja til et slikt inngrep har vært at deler av steinbruddet man i dag disponerer, kan overdras og brukes til Windworks planer om et produksjonsanlegg for bygging av fundamenter til flytende havvind.

Vil gagne regionen

Ordfører i vannkraftkommunen Suldal, Mads Drange, er klar på at kommunen ønsker WindWorks velkommen, og mener dette er et prosjekt som vil gagne hele regionen.

– Vi er stolt av å være en kraftkommune som er i stand til å levere ren energi til storsamfunnet. Vi er også stolt av å ha Europas største pukkverk som leverer byggeråstoff til hele Europa og som - uavhengig av det grønne skiftet - er noe verden vil trenge i all fremtid. Dette er ikke Suldal sine prosjekter, men regionale prosjekter. Skal Rogaland fortsatt være energifylket i Norge gjennom den omstillingen vi står i nå, trenger vi begge deler. Vi er opptatt av at kommunen ikke kan ta ut gevinstene av dette på egen hånd, og at vi er avhengig av et samarbeid med storbyregionen.

Godt egnet

Drange viser til at Suldal er en kommune som har 60-70 års erfaring med å stille naturen til disposisjon for storsamfunnet. Kommunen står også overfor en stor kraftutbygging i regi av Lyse.

– Det er noen ulemper med å stille naturen til disposisjon, men man får også noe igjen i form av arbeidsplasser og inntekter. Men gevinsten av et produksjonsanlegg for flytende havvind blir først reell når man tenker regionen. Arealene på Berakvam er svært godt egnet til et slikt anlegg. Det vil ligge på skulderen av et eksisterende steinbrudd, tar lite ny og urørt natur, og med den nasjonale politiske enigheten for prioritering av havvind i Norge - også gjennom verdikjeden - har vi et større ansvar for å lykkes. Det som er bra for regionen, er også bra for Suldal, sier Drange.

Både fylket og fylkesmannen hadde opprinnelig innsigelse mot ønsket om å ofre et nytt naturområde i Suldal slik atMibau Stema Norgekan fortsette driften i mange tiår til. Da det ble kjent at WindWorks planla et produksjonsanlegg for havvind i Suldal i området der steinbruddet ligger i dag, ble innsigelsene trukket.

På nytt
– Hva skjer med den nye tomten som er satt av til steinbrudd om arbeidet med å få bygget et produksjonsanlegg for havvind på den gamle industritomten til Mibau Stema Norge strander?

– Kommuneplanen ligger jo der, men når man skal i gang med en detaljregulering og se på det nye arealet, må man se på dette på nytt. Nettopp fordi det var en grunnleggende forutsetning for å frigi området at man fikk et produksjonsanlegg for Havvind ved dagens steinbrudd. Jeg tror helt sikkert det er politisk vilje i kommunen for at Mibau Stema Norge skal kunne jobbe i kommunen i 50 år til, men det er ikke sikkert det skjer med samme hastighet og jeg kan heller ikke garantere at det blir snakk om det samme arealet. Det er heller ikke bare vi i Suldal som skal mene noe om dette. Jeg har formidlet både til Heidelberg og WindWorks at den eneste måten å opprettholde tempoet i reguleringsarbeidet og det arealet som ligger til grunn for planarbeidet nå, er at de to selskapene finner ut av dette sammen.

Fremdeles prioritert

– Vi må ta et steg tilbake og arbeider med alternativer, men Jelsa er fremdeles prioritert, sier styreleder i WindWorks, Geir Ims.

Han mener det vil være av stor betydning for regionen at man klarer å utvikle og tilby gode og effektive havner til havvind. Dette arbeidet vil kreve areal både til produksjon, lagring og montering.

– Vårt mål med Jelsa er å bygge en «fabrikk» for produksjon av fundamenter i betong. Dette vil gi en stor lokal verdiskapning og store positive ringvirkninger for regionen. Det vil være en regulativ og politisk vurdering på hva regionen og Suldal kommune er best tjent med. Er det et stort hull i bakken eller et attraktiv sjønært industriområde? Spørsmålet vil også være hva som gir størst samfunnsnytte, sier Ims.