Norges største makrellfabrikk blir enda større
Det er 21. januar og siste dag av årets første høysesong ved fiskefabrikken Pelagia i Egersund. Når dagens siste 2,3 millioner kilo makrell er ferdiglosset, er det slutt i denne omgang. Men det kommer mer. Mye mer.
Den moderne fiskebåten har knapt brukt én dag på å ta opp de 2,3 millioner kiloene med Nordsjø-makrell. For ikke lenge siden kunne knapt tre fiskebåter klare å levere samme mengde til sammen. Utviklingen går fort i fiskerinæringen, som Pelagia Egersund Seafood, tidligere Egersund Seafood, har vært en del av siden etableringen i 1993.
Videreforedling
Det 20 mål store anlegget ligger helt nede ved sjøen. Fabrikken ble nylig utbygd, og i april starter testproduksjonen.
– Fisken skal bearbeides, noe som gjør at vi kan vi planlegge driften på en helt annen måte og få en langt bedre flyt og stabilitet i produksjonen, sier fabrikksjef Bjørn Kjetil Sirevåg.
Et videreforedlingsanlegg har stått på planen lenge. Det har også blitt utprøvd tidligere, men da var verken tiden eller utstyret modent nok.
– Nå har vi blant annet fått på plass en maskin som trekker beina ut av fisken. Fram til nå har makrellen vår blitt håndfiletert ved et anlegg i Vietnam før den sendes videre til Japan. Det blir annerledes nå, fastslår Sirevåg.
Færre båter
Egersund havn er landets største fiskerihavn. Som følge av investeringer i nye kaianlegg har havnen også opprettholdt posisjonen som en viktig del av regionens infrastruktur.
– På 60-tallet myldret det av båter her. Fabrikksjef Sirevåg peker på ett av få svart-hvitt-bilder blant mange fargebilder på veggene i det ellers så nøkterne kontorlokalet med adkomst fra en metalltrapp på utsiden. Bildet viser båter tett-i-tett på vei inn mot «okka by».
– Den gang gikk mannskapet i land for å få seg en velfortjent pause. I dag går de knapt ut av båten mens de ligger til kai, sier fabrikksjefen – lettere hoderystende. Fabrikken har vært arbeidsplassen hans siden 1996. I likhet med kona, Ragnhild Skåra, som er kvalitetssjef, har han gått gradene.
Japansk storkunde
– Da jeg begynte her, var hun trucksjåfør. Han smiler mot kona idet hun kommer inn og hilser «good morning» til de to unge, japanske inspektørene som inntar frokosten sin ved møtebordet langs langveggen. De har vært her siden sesongstart 4. januar. Den lett spøkefulle tonen dem imellom røper at de kjenner hverandre godt.
– De to jobber hos den største kunden vår og kjøper årlig 10.000 tonn fisk, noe som er en sjuendedel av årsproduksjonen vår, forteller Sirevåg, som venter flere japanske gjester til fabrikken senere i dag.
Synergier
Egersund Seafood, som fabrikken het da den ble etablert i 1993, kom som et resultat av driften ved sildeoljefabrikken fra 1922. Et viktig mål med nyetableringen var å trekke flere båter til Egersund, et annet var å skape synergier. At selskapene betjener hverandre, er også en grunnidé bak Pelagia-konsernet som fiskefabrikken i Egersund ble en del av i 2014. Her er fabrikker som produserer fisk til konsum og fabrikker som produserer fiske- og dyrefôr.
Etter årets første høysesong har Pelagia Egersund produsert ni millioner kilo makrell og to millioner kilo sild, noe som har krevd døgndrift. Fabrikken sviver kontinuerlig, men i morgen er det stopp. Da går sesongarbeiderne ut dørene og kommer ikke tilbake før i mai.
Produksjonsgang
Fisken holder minus 1,2 grad når den losses fra båten og inn i Egersund-fabrikken. Når den tas ombord i båten, går den rett i tanker med sjøvann nedkjølt til minus 1,2 til 1,4 minusgrader – og dør.
Denne metoden gjør at fisken holder en ekstremt god kvalitet. Med vannet flyter fisken inn i fabrikken, sorteres i størrelser, pakkes i tjue kilos kartonger, fryses ned og tas videre inn på lager. Ferdig nedfrosset legges den over på pall, får strekkode og plasseres på et robotlager fram til den selges.
Når sesongarbeiderne er tilbake i mai, står sild på programmet, blant annet produksjon av den nederlandske delikatessen matjessild.
– Hollenderne kommer med seks mann og er her døgnet rundt, smiler fabrikksjefen som ikke selv er spesielt begeistret for delikatessen, men som kjenner forskjell på god og dårlig matjes:
– Det er som med vin. Noen årganger er veldig gode, andre ikke.
Kontinuerlig vekst
I etableringsåret 1993 produserte Egersund Seafood 180 tonn i døgnet. Mengden gikk nokså raskt opp til 270 tonn. I dag er tallet 1.200 tonn.
– Produksjonen har økt hvert eneste år, fastslår kvalitetssjef Ragnhild Skåra, som er på vei fra kontoret og ned i produksjonen for å sjekke kvaliteten på fisken som strømmer inn i anlegget. Trolig kjører hun i gang kamera slik at kunder rundt omkring i verden kan kople seg på, se fangsten og stille spørsmål.
Framtiden ser lys ut, selv om strømprisen er til bekymring:
– I løpet av tre timer har vi brukt samme strømmengde som en husstand gjennom et helt år, sier han.
Selv om fiskefabrikken i Egersund jobber med store pengesummer og høye antall, må også de, når alt kommer til alt, regne på marginer.
Pelagia Seafood Egersund
- Eiere: Kvefi og Austevoll Seafood
- Etableringsår: Egersund Seafood ble etablert i 1993. I 2014 ble selskapet omdøpt til Pelagia Seafood Egersund og inngår som en del av Pelagia-konsernet som har hovedkontor i Bergen.
- Antall årsverk: Rundt 100
- Forretningsområde: Pelagia Seafood Egersund tar imot og behandler frossen pelagisk fisk, det vil si primær sild og makrell fra Nordsjøen, og eksporterer denne til markeder i Asia, Afrika, Amerika, Baltikum, Ukraina, Canada og Europa.
- Omsetning: 1,23 milliarder kroner (Pelagia AS: 10,3 mrd. 2023)
- Driftsresultat: (Pelagia AS: 800 mill. 2023)
Built with Shorthand