På Expat-toppen: – Lett å elske Stavanger

Stavanger er kun slått av Bern i Sveits og nederlandske Eindhoven. Ingen andre norske byer er på topp ti-listen. Andre nordiske byer er København på femteplass og Göteborg på åttendeplass. 

Hva er det som gjør Stavanger til en så bra plass å bo for utenlendinger som kommer hit for å bo og jobbe? Rosenkilden har snakket med flere expats. Noen har bodd her i mange år. Andre kom i høst. 

Hos Subsea 7 på Forus jobber en håndfull brasilianere. To av dem er Ranny Bou-issa (36) og Filipe Duarte (30). Bou-issa har vært i Norge i fire år, tre av dem i Odda – og like over ett år i Sandnes. 

–      Hva som er bra med Stavanger? Oi, det er så mange ting. Det meste, sier Bou-issa og ler. 

– Det beste er balansen mellom jobb og fritid. I tillegg får man veldig god støtte fra samfunnet. Da vi kom til Norge og Odda, var min kone gravid. Noe som er skremmende når man skal etablere seg i nytt land. Støtten man får er mange. Man har mange rettigheter når det kommer til sosial- og helsetjenester. Ja, vi betaler mye skatt i Norge, men så får man mye tilbake også. Man betaler mye skatt i Brasil også, uten at folk føler de får så mye tilbake, forteller Bou-issa. 

Han likte å bo i Odda, men det kan ikke sammenlignes med Stavanger-regionen. 

– Byen er veldig internasjonal. Man treffer folk fra hele verden. Man har alt man trenger i Stavanger. 

I oktober flyttet kollega Felipe Duarte til Stavanger. 30-åringen forteller at han hadde valget mellom Houston, Texas – og Stavanger. 

– I USA har jeg bodd før. Jeg ville ikke tilbake dit. Dessuten hadde jeg bare hørt gode ting om Stavanger. Balansen man har mellom jobb og fritid virket lokkende, sier Duarte. 

At han kom på den «verste tiden av året», oktober, skremte ikke brasilianere fra Rio de Janeiro. 

– Mørket var det hardeste. Alt det andre har vært superfint. Livet er roligere her enn i Rio, men jeg savner ikke noe. Jeg finner det jeg ønsker i matbutikken. Naturen er flott. Jeg synes faktisk ikke været er «så gale», sier han. 

– Markedsfør været

Ifølge Duarte og Bou-issa er den generelle oppfatningen i Brasil at Norge er kaldt, mørkt og ikke så innbydende. 

– I Brasil, og sikkert i resten av verden, tror folk at været er likt overalt. De ser bilder fra bilder av snø og mørketid i Tromsø, og tror det er slik overalt. Men det stemmer jo ikke. Stavanger har et mye mildere vær. Et klima jeg tror mange brasilianere ville funnet behagelig. Når man markedsfører Stavanger-regionen ute i verden, bør vi få fram at været i Stavanger er forskjellig fra den stereotypiske oppfatningen av Norge. Det tror jeg regionen vil tjene på, mener Bou-issa.

 Ingen av dem har planer om å flytte fra Stavanger. Kanskje blir de værende for alltid. Men det er ikke alt som er helt topp med å flytte til Norge.

– En sjekkliste over praktiske ting du må gjøre når du flytter hit hadde vært fantastisk. For utlendinger å lete seg fram til hva de har rett til og vite hva de må gjøre for å komme i gang, er ikke lett. For min familie, var det helt fantastisk å finne ut av vi hadde rett på kontantstøtte. Ingen fortalte meg det. Det var også utfordrende å finne ut hvordan det fungerer med barnehage. Det er litt tilfeldig hva expats får med seg eller ikke av rettigheter og fordeler, sier Bou-issa.

 – Informasjon om skattekort, bankID, hva feriepenger er, at jeg som brasilianer må ta førerprøven på nytt og hvordan man får seg fastlege, åpner bankkonto er spørsmål som jeg slet med i starten. En «Ny i Stavanger»-sjekkliste hadde vært kjempenyttig for mange, legger Duarte til.

 Noen kulturforskjeller er lette å se. I Brasil kan man invitere en man har møtte for første gang på grillfest neste uke. Det skjer ikke i Norge. 

– Det kan være en utfordring for mange å få norske venner. Nordmenn som ikke er fra Stavanger sier det samme, at folk her har gjerne de samme vennene siden barndommen – og så er det ikke plass til nye venner. Folk er superhyggelige, men du blir ikke invitert hjem på kaffe. Men det er noe man blir vant med. Nordmenn er sosiale når du blir kjent med dem, sier Bou-issa.

Fra Barcelona til Stavanger
Ligia Rekkedal (38) fra Venezuela skulle bare besøke en venn i Stavanger i fem dager. Nå har hun vært her i ni år.

– Jeg var med på en startup-weekend mens jeg var her. Plutselig endte jeg opp med å starte min egen bedrift. Siden har jeg jobbet med UX-design. Mulighetene som fantes var noe av det som trigget meg til å flytte fra Barcelona til Stavanger. Nå har jeg familie og trives kjempegodt, sier Rekkedal.

 Hun tror jobbmulighetene – ikke bare i olje og gass, men i flere bransjer inkludert startups – er noe som trekker regionen opp.

– I tillegg har man den gode balansen mellom jobb og familietid. Vi har gode arbeidsforhold. Nordmenn er åpne og hyggelige. Livet er ikke for stressende, og man kan nyte naturen eller gå på kulturelle arrangementer. Stavanger er trygt og stabilt, derfor er det lett å elske Stavanger, sier Rekkedal. 

Hun er også leder for fagrådet Diversity and Inclusion i Næringsforeningen. 

Familieorientert

 – Jeg elsker å bo i Stavanger. Det har jeg gjort siden jeg kom hit i 2015, forteller Cyril Egar (44) fra Ghana.

Han kom på slet da kona fikk jobb i Stavanger. Siden har han tatt mastergrad ved UiS, og jobber nå i Aker Solutions i Jåttåvågen.

 – Det norske systemet er veldig familieorientert. Barna har hatt helseutfordringer. Jeg ble skikkelig imponert over helsetjenestene og sykehuset. Slik er det ikke i alle andre land, forteller Egar.

 Han trekker også fram balansen mellom jobb og fritid. Egar er glad for at han har tid til å være med familien sin.

 – Vi liker friluftslivet og er mye på tur, barna kan være med på aktiviteter. Vi er sammen. Jeg kjenner folk i USA og Storbritannia. De jobber lengre, og har gjerne to-tre jobber for å overleve. Da er det ikke mye tid til familien. Det er dyrt å bo i Norge, men det er ikke nødvendig med to jobber for å få endene til å møtes. Infrastrukturen fungerer. Samfunnet er tilrettelagt for folk. Trygt og godt. Man har et veldig komfortabelt liv i Stavanger.

 Egar sier den største utfordringen var å forstå de sosiale livet i Norge.

– I mange andre land, inkludert mange vestlige land, er det vanlig å snakke med fremmede. Enten man står på et busstopp eller treffer noen tilfeldig. Så bygger man kanskje en relasjon ut fra det. I Norge liker folk privatliv. Når man blir vant med det, så liker man det også. Jeg forstår det også. Folk har sine ting. Spesielt når man har barn. Når jeg kommer til Ghana nå synes folk jeg er mer reservert, sier Egar og ler.

– Det kan jo bli litt masete med alle som skal gjøre noe og snakke med deg, legger han humrende til. 

Ifølge Egar oppfattes Stavanger og Norge som veldig dyrt å bo. Han mener et godt salgsargument for å få flere til å ønske å flytte til Stavanger er å belyse at selv om det er dyrt, så jobber man seg ikke ihjel og har en god balanse i livet.

 

Egar kom til Stavanger under oljekrisen. At han har jobb, og fortsatt har mulighet til å bo i byen, gir han mye av æren til Næringsforeningen. 

– Programmene og arrangementene til Næringsforeningen har vært veldig hjelpfulle for meg. Jeg har fått mye informasjon om Stavanger, fått råd, utvidet nettverket mitt – som har gjort det lettere for meg å identifisere mulighetene jeg har. Det har åpnet mange dører for meg, forteller Egar. 

Næringsforeningen har drevet SCI-programmet siden 2006. Randi Mannsåker, internasjonal leder i Næringsforeningen, forteller at programmet, som ble etablert sammen med og etter ønske fra næringslivet, har vært en støtte og ressurs for bedrifter som ønsker å rekruttere og beholde internasjonal kompetanse. 

– Stavanger-regionen har ofte behov for kompetent arbeidskraft. SCI-programmet er med og imøtekommer dette behovet. Vi ønsker å være en støttespiller til et inkluderende samfunn for nykommere, sier Mannsåker.

 – At Stavanger kun er slått av Bern og Eindhoven er fantastisk markedsføring for regionen, sier Maria Mår Johansen, salgskonsulent i Næringsforeningen.

 Å flytte til et nytt land innebærer en betydelig investering, både for dem som kommer på lokale kontakter og dekker utgifter selv, og de som kommer på expat-kontrakt. Ikke bare koster det i kroner og øre, men det er også en emosjonell påkjenning for mange å flytte fra det familiære og tilpasse seg en ny kultur. 

– Derfor er SCI-programmet rettet mot rask tilpasning. Programmet tilbyr ulike aktiviteter utarbeidet for å forenkle prosessen for ansatte og deres familier, forteller Johansen. 

– Ved å legge til rette for nettverksarrangementer, kulturelle aktiviteter og informative seminarer i tillegg til kurs i kulturforståelse skaper vi et miljø der nykommere kan bygge nettverk, få tilgang til viktig praktisk informasjon og få innsikt i lokalt liv i Stavanger – samt kjenne at de har støtte hvis de trenger det. Ofte er det lettere å bruke oss som sparringspartner, som en nøytral part, om utfordringer knyttet til å etablere seg her, sier Mannsåker. 

I tillegg til å bidra til en inkluderende og positiv opplevelse for nykommere, bidrar SCI-programmet betydelig til et mer produktivt og harmonisk arbeidsmiljø gjennom kulturforståelse kurs hvor man blant annet får informasjon om arbeidskultur i Norge.