PROFILEN: En ektefødt bankmann
Inge Reinertsen (53) liker å sette seg nye mål. Kanskje ikke så rart når mye av energien i ungdomstiden ble brukt til å skyte på blink for å tilfredsstille konkurranseinstinktet.
Jeg opplevde tidlig hvilken betydning banken hadde for lokalsamfunnet.»
Den nye konsernsjefen i SpareBank 1 Sør-Norge har hatt en travel, men spennende høst. I midten av september overtok han jobben som CEO i SpareBank 1 SR-Bank etter Benedicte Schilbred Fasmer. 14 dager senere fikk han ansvaret for 800 nye ansatte da banken fusjonerte med SpareBank 1 Sørøst-Norge og ble til SpareBank 1 Sør-Norge.
For første gang i moderne historie hentet styret i banken toppsjefen fra egne rekker. Det gjør ham både stolt og glad.
– Jeg er jo et ekte barn av denne organisasjonen, og er derfor aller mest stolt på vegne av hele organisasjonen. At styret valgte meg tror jeg også har en sammenheng med at jeg er en eksponent for den kulturen som finnes i banken og som jeg også er veldig opptatt av å bygge videre på, sier Reinertsen.
Overgangen har gått smertefritt. Han visste hva han gikk til. Inge Reinertsen har de siste fjorten årene vært finansdirektør i banken, og kjenner både organisasjonen, ansatte, kunder og investorer bedre enn de fleste etter å ha jobbet i 23 år i det som nå er blitt til SpareBank 1 Sør-Norge.
Favn
– Samtidig er jo dette en ny rolle, som også innebærer større oppmerksomhet rundt min person. Jeg bruker å sammenlikne det å være CEO med å utgjøre spissen i plogen. Når man drar plogen gjennom jorda treffer man på alt, både det som går bra og det som trengs å ta tak i. Som finansdirektør kunne man blande seg inn i det meste, men man trengte ikke å gjøre det. Som CEO skal man favne hele organisasjonen, og også alle problemstillinger, sier Reinertsen.
Med totalt 2500 ansatte etter fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge, bør favnen være stor. Nærmest over natten fikk Reinertsen ansvar for Norges største sparebank fordelt på 65 kontorer i Sør-Norge, en forvaltningskapital på 500 milliarder kroner og 375 milliarder kroner i samlet utlån.
– Det var jo en flying start å få lov til å være CEO i SR-Bank i 14 dager før jeg tiltrådte som konsernsjef for SpareBank 1 Sør-Norge 1. oktober. Men jeg var godt forberedt, og har selv vært med å jobbe med denne fusjonen de siste to årene.
Gode tider
Han tiltrår i en periode der næringslivet i det store og hele leverer gode resultater, arbeidsledigheten er lav og de aller fleste privatkundene klarer seg bra økonomisk, tross høyere renter og høy inflasjon.
– I løpet av de 23 årene jeg har vært i banken var jeg sentral i ledelsen både under finanskrisen, da oljenedturen startet i 2015 og under koronapandemien. Jeg har absolutt fått røynet meg både i gode og mindre gode tider. Banker representerer en virksomhet som på mange måter flyter med bølgene i samfunnet, og der det viktigste er å være der for kundene uansett om det går godt eller dårligere. Nedgangstider i banken har sin årsak i nedgangstid for kundene våre. For meg har motivasjon for å jobbe i bank i så mange år nettopp vært den betydningen en bank har i et samfunn. Dette handler egentlig ikke om kroner og øre, men om en 185 år gammel organisasjon som ble startet fordi samfunnet trengte det. Samtidig er vi også i en konkurranseutsatt næring, og denne dualiteten trigger meg veldig.
– Du er et konkurransemenneske?
– Ja, og jeg har lyst til å jobbe i en bedrift som presterer og som vokser som en konsekvens av at kundene velger oss.
– Omfatter konkurranseinstinktet også privatlivet?
– Om jeg spiller monopol med barna så vil jeg gjerne at de skal slå meg fordi de er bedre enn meg, ikke fordi at jeg lot dem vinne. Kanskje skjedde det da de var veldig små, men jeg tror det er viktig at de får noe å bryne seg på.
Uforandret
– Hvorfor sa du ja til denne lederrollen?
– Jeg var frimodig nok til å tenke at jeg i alle fall var en kandidat som styret måtte vurdere, men jeg måtte gå en runde med meg selv og familien – først og fremst min ektefelle. Jeg hadde allerede verdens kjekkeste jobb, og trivdes veldig godt både med kollegaene mine. Jeg brenner for banken og for det samfunnsoppdraget vi har, og kunne ikke si nei når styret anså meg for den beste kandidaten.
Da de første sparebankene ble stiftet for over 200 år siden i Norge handlet det like mye å bygge samfunnet. Fiskere og bønder trengte et middel til kunne oppbevare inntektene sine slik at de varte gjennom hele året, samtidig trengte bedriftseiere et verktøy for å skaffe kapital for å investere og skape nye arbeidsplasser.
– Denne delen av samfunnsoppdraget er egentlig uforandret i dag. SpareBank 1 Sør-Norge har sju stiftelser som eier nesten halve banken. Det betyr at når vi betaler utbytte til våre aksjonærer, går nær femti øre av hver krone tilbake til de ulike stiftelsene som gir gaver og støtte til lag og foreninger i samfunnet. Samtidig globaliseres verden, konkurransen hardner til, de største bedriftene er veldig store. En bank må også evne å vokse dersom vi skal være en bank for hjørnesteinsbedriftene langs kysten. Vi er en eksponent for at ikke beslutninger på kapital- og kredittilførsel fattes i København, Helsinki eller Oslo.
Inge Reinertsen
- Alder: 53 år
- Sivilstatus: Gift, tre voksne barn
- Bosted: Stavanger og Haugesund
- Aktuell: Ny konsernsjef i Sparebank 1 Sør-Norge
Store og få
– Ligger det samtidig en fare i at bankene blir for få og for store, spesielt med tanke på behovet for konkurranse?
– På 1960-tallet var det over 600 sparebanker i Norge. Samtidig fant det sted en rekke kommunesammenslutninger, og ny teknologi gjorde sitt inntog i bankbransjen. I dag er SpareBank 1 Sør-Norge en konsekvens av 55 sparebanker som har gått sammen, men fremdeles er det over 80 igjen. Vi kjemper en daglig kamp mot DNB, Nordea, Handelsbanken, Danske Bank og så videre, og er samtidig – sammen med de lokale bankene som er igjen – dem som også sikrer at den lokale tilstedeværelsen bevares slik den også var på 1800-tallet. Som økonom vil jeg si at dersom antall aktører blir så få at konkurransen blir svekket, vil samfunnet tape på det. Det optimale er å konsolidere slik at en får mest mulig effektiv bankdrift, men ikke så mye at konkurransen blir svekket.
Lynnet
Selv er Inge Reinertsen er født og oppvokst i Flekkefjord. Etter studiene ved Handelshøyskolen i Bergen, jobbet han en periode i Oslo, før han og ektefellen flyttet til Haugesund – hennes fødested. I en lengre periode pendlet han fra Haugesund til Stavanger, og teknisk sett bor han fortsatt i sildabyen. Men han har leilighet i Stavanger, og er i tillegg mye på reise.
Reinertsen har det mange vil karakterisere som det sørlandske lynnet. Selv betegner han seg som en rolig, men målbevisst fyr som også liker å nå de målene han har satt seg. Kanskje ikke så rart med en fortid som aktiv skytter der det å treffe blinken var både drivkraften og selve målet.
– Jeg leverer ikke kroppen min på jobb klokka åtte om morgenen og henter den klokka fire. Jeg liker å få til noe. Noen vil nok si at jeg er ganske resultatorientert.
Bankkarrieren
Interessen for bank fikk han tidlig i oppvekstårene i Flekkefjord der faren jobbet som kontorsjef i den lokale banken.
– Jeg opplevde ganske tidlig hvilken betydning banken hadde for lokalsamfunnet, og fikk som 12-åring jobb som postbud i banken hvor pappa jobbet. Etter studiene arbeidet jeg seks år som konsulent i Bergen og Oslo, før kona bestemte oss for å flytte til Haugesund.
Det har han aldri angret på. Inge Reinertsen var ikke mer enn 29 år da han fikk jobb som regionbanksjef i SR-Bank i Haugesund, med ansvar for 90 ansatte og ti lokale kontorer i Haugesund-området. Siden har han blitt værende i banken. I 2007 tok han over som leder for SR Finans på Forus, tre år senere ble han finansdirektør.
– Blir du værende i banken yrkeslivet ut?
– Ja, det sier seg kanskje selv at med 23 års fartstid er jeg av dem som liker å tenke langt frem i tid. Jeg hadde ikke tatt på meg denne jobben om jeg ikke selv hadde en horisont som er lang nok til å være med å levere og bygge banken videre.
Tilgjengeligheten
Han både jobber og reiser mye, men liker å holde seg aktiv og i form. Noe av fritiden går med til å trene. Enten på ski ved Vågsli der familien har hytte, eller i kajakk ved sommerhytta ved Førresfjorden.
– Jeg er veldig glad i å padle kajakk. De stille morgenene, når fjorden ligger speilblank og ingen andre er ute, er balsam for sjelen.
– Kan du noen gang ta deg helt fri og være utilgjengelig?
– Jeg har mobilen med i en vanntett pose når jeg er ute og padler, men da er det mest for å ta bilder av fin natur. Jeg tror at en av egenskapene man må ha som toppleder er at man også innimellom må klare å koble av. Hvis ikke, sliter man seg helt ut. Når jeg er på hytta er jeg ganske flink til å skru av bryteren og tenke på noe helt annet enn bank, men jeg er jo på mail 365 dager i året og legger ikke inn fraværsmelding i kalenderen.
Built with Shorthand