PROFILEN: Et helt nytt kapittel

Nå er det nok. Tolv år på tinget får holde, mener Roy Steffensen (44). Til glede for noen – til sorg for andre. Selv gleder han seg mest til å skrive et nytt kapittel, avstå fra all pendling og finne på noe helt nytt. Så langt har han satt seg et konkret mål: Han skal bli norgesmester i biljard innen fem år.

FAKTA: Roy Steffensen

Alder: 45

Sivil status: Samboer og småbarnspappa

Bosted: Sandnes

Aktuell: Avtroppende stortingspolitiker

Roy Steffensen har fortsatt lenge igjen til pensjonsalder, men i stortingssammenheng er han allerede blitt en godt voksen mann. Representantene blir stadig yngre. Det synes ikke Steffensen er spesielt gledelig.

– De som ble valgt inn i 2021 var tidenes yngste Storting i moderne tid. Jeg tror Norge skiller seg ut i Europa. Statsråder som befinner seg i 30-årene finnes knapt i noe annet land. Dette gjenspeiler seg også i partienes nominasjonsprosesser. Jeg vet ikke hvorfor det er blitt slik.

– Er det bra?

– Nei, jeg synes ikke dette er utelukkende positivt. Mange kommer inn rett etter studier, har noen års erfaring fra andre politiske roller og har gått politikerskolen. Når man får inn stadig yngre folk med samme bakgrunn og fra samme typer miljø, innebærer det også flere som mangler både bredere livs- og arbeidserfaring.

– Er det å bli valgt inn på Stortinget i større grad blitt et karrierevalg?

– Det vet jeg ikke, men det er jo synd om det er blitt slik at å få posisjonen er viktigere enn hva man kan gjøre med den. Akkurat dette merket vi en stor forskjell på våre statsråder og Høyres statsråder, da Frp kom i regjering. Jeg opplevde at hovedmålet for Høyre sine statsråder var å komme i den posisjonen, mens for Frp sin del startet den jobben når vi var kommet i posisjon. Vi hadde vært i opposisjon i 40 år og hadde masse vi ønsket å gjennomføre. Det var drivkraften, men det var vanskeligere å engasjere statsråder fra Høyre på samme måte. 

Posisjon versus opposisjon

Samtidig innrømmer Steffensen glatt at det var kjekkere å sitte på Stortinget da partiet var i posisjon.

– Det er litt mindre motiverende når man skriver merknader og forslag vi vet ikke blir vedtatt. Da får man også tid til å tenke på de mindre glamorøse sidene ved stortingslivet som pendling, hybelliv, barnebursdager og forestillinger man går glipp av og så videre. 

– Lever man i en slags boble som fulltidspolitiker?

– Det ligger en fare i at politikk blir altoppslukende, og at miljøet man ferdes i blir veldig ensartet. Da kan man havne i en boble der man har mindre kontakt med virkeligheten der ute. Personlig har jeg vært veldig opptatt av å ta vare på Kvitsøy-gjengen og personer som er helt utenfor politikken. Det gjør at man ofte får andre perspektiver når man diskuterer dagsaktuelle problemstillinger. 

Endring
Steffensen har merket en endring i holdningen til politikere. Før – da han deltok i sosiale sammenkomster – opplevde han at andre ønsket å snakke med ham fordi han var stortingspolitiker.

– Det opplever jeg fortsatt, men det nye er at politikere i større grad vitses om. Enten det dreier seg om en reiseregning eller pendlerbolig. Jeg bidrar til å vitse om det selv da, og sa vel til Morgenbladet i anledning nei til gjenvalg at «12 år i dette kriminelt belastede miljøet får holde». Tilliten til norske politikere er fortsatt høy, men vi har kommet inn i et spor hvor ulike skandaler har satt sitt preg på forholdet til politikere. Det er selvforskyldt, fordi mange politikere har trampet skikkelig i salaten.

Skandaler

– Er det tilfeldig at det har vært så mange saker de siste årene knyttet til alt fra reiseregninger, skattespørsmål, mastergrader, butikktyveri og inhabilitet?

– Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Det finnes en bok som heter «Politiske skandaler» som går fram til 2017. Hadde man skrevet en ny fra 2017 og fram til i dag, ville den nye boken trolig blitt tykkere. Et eller annet har skjedd. Men om det skyldes pressens rolle, om noe har endret seg i forhold til hva som er akseptabelt jamfør MeToo – jeg vet ikke. Jeg kan i alle fall ikke si at politikere har et dårligere moralsk kompass i dag enn før.

Men han er overrasket over omfanget av saker i den perioden han selv har sittet på Stortinget, og kan ikke helt forstå at det ikke har ringt en eller annen bjelle hos flere av dem som har havnet i medias søkelys og der håndteringen har fått konsekvenser. 

Følge av flere

Roy Steffensen er ikke den eneste som foran neste års stortingsvalg allerede har varslet at han ikke tar gjenvalg. Partikollega Terje Halleland er en annen, og både Torstein Tvedt Solberg og Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet og Tina Bru fra Høyre har gjort det samme. Steffensen tror ikke det er tilfeldig. Motivene er forskjellige, men for mange av dem handler det om at de er i en alder der man ønsker å prioritere familielivet med små barn.

– Jeg ble selv valgt inn da jeg var 33 år. Da kan det ikke komme som noe sjokk at jeg gir meg i en alder av 45. Fotballtrenere og politikere flest blir som regel kastet av sine egne til slutt, så sånn sett er det befriende å kunne varsle sin egen avgang mens man fortsatt er ønsket.

– Hva har vært mest interessant å jobbe med i disse årene?

– Det jeg er mest fornøyd med er at vi som parti i regjering faktisk ble gjenvalgt etter fire år. Det var absolutt ingen selvfølge. Av konkrete saker som har vært viktige for Rogaland vil jeg trekke fram arbeidet med å få på plass et nytt sykehus, selv om jeg synes det er tragisk at vi nå har kommet i en situasjon hvor vi må leve med et delt sykehus i mange år.