PROFILEN: Realist med lyst lynne

Mine foreldre var mer opptatt av karakter enn karakterer
Anita Krohn Traaseth

Anita Krohn Traaseth

Alder: 52 år

Sivil status: Gift, tre barn

Bosted: Oslo/Stavanger/Sandefjord

Aktuell: Ny konsernsjef i DSD

Selv beskriver hun seg som blid, født med et lyst lynne, men mer realist enn optimist. Optimismen handler kanskje mer om arv og opphav, realismen i større grad om erfaringer man tilegner seg gjennom et liv – både på godt og vondt.

Allerede før konfirmasjonsalder hadde Traaseth rukket å arbeide både i jordbæråkeren, ved samlebåndet og som tekniker i Radio Ung. De siste 25 årene har hun hatt flere lederstillinger, innehatt en rekke styreverv både i bedrifter og organisasjoner, ledet offentlig utvalg, skrevet flere bøker og en rekke kronikker og mottatt flere priser – blant annet.

Anita Krohn Traaseth kjente godt til DSD før hun begynte som ny konsernleder i selskapet. Hun har sittet i styret i konsernet i tre år og fulgt virksomheten i investeringsselskapet tett.

– Samtidig er man ganske historieløs på et administrasjonsnivå selv om man sitter i styret. Jeg kjente ikke de nye kollegaene mine, og har brukt mye tid de to første månedene til det. Man blir veldig fort glad i et slikt selskap. Det har nok mye med verdiene, historikken og skikkeligheten å gjøre.

Innovasjon

De fleste vil forbinde Traaseth som en mangeårig aktiv og synlig leder for Innovasjon Norge. Den jobben førte henne også jevnlig til Stavanger-regionen. Det året Traaseth sluttet som administrerende direktør i Innovasjon Norge, besluttet DSD å endre sin strategi og bli et industrielt investeringsselskap. Det passer Traaseth bra. Hun liker nye retninger og transformasjoner.

– Det å få jobbe langsiktig fra et privat eierståsted er veldig appellerende. Vi har et styre som setter retning sammen med oss, men jeg opplever som ny konsernleder at jeg har et veldig stort og fritt mandat til å bygge videre på det som allerede er skapt. For meg er bærekraftperspektivet en grunnmur, en slags «licensce to operate». Man kan ikke operere i fremtiden uten fokus på det. Bærekraft handler ikke bare om det grønne, men om samspillet mellom det blå (økonomiske), det grønne (miljø og klima) og det røde (sosiale forhold). Det yngre generasjonen har dette i ryggmargen på en annen måte enn kvinner og menn på 50 pluss.

– Hvilken retning går DSD i?
– DSD skal være et selskap hvor bærekraft ligger i bunnen, og være en langsiktig privat eier som skal bidra til å ta vare på natur og klima og lokalsamfunnet. Men allerede i 2019 pekte man ut noen spesifikke bransjer; hav, mobilitet, reiseliv og helse. Frem til nå har vi jobbet langs de aksene. Vi er nå midt i en revidering av retning og strategi, og før jul vil veien for DSD bli forankret i styret.

Lang erfaring

DSD har fått en leder med lang erfaring. Anita Krohn Traaseth har studert markedskommunikasjon ved Norges Markedshøyskole og har en mastergrad i ledelse fra BI. Hun har jobbet som trainee i IBM Norge, vært administrerende direktør i kommersialiseringsselskapet Simula Innovation, leder for gründerselskapet Intelligent Quality og strategidirektør i Det Norske Veritas Software. I 2012 ble hun administrerende direktør i Hewlett-Packard Norge – før hun ble utnevnt som direktør Innovasjon Norge i 2014. Hun har også sittet som styreleder i flere bedrifter og organisasjoner og ledet blant annet regjeringens rådgivende utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren.
Mye har foregått i det området en vestlending vil kalle for Oslo-gryta, og med base på Østlandet. Konsernlederrollen i DSD vil innebære en ny tilværelse som helgependler.

Familiebeslutninger

– Alle mine jobber har vært en familiebeslutning. Før jeg takket ja til Innovasjon Norge i 2014 kalte jeg inn barn og mann en søndagskveld til kakao og ba om fritak fra alt husarbeid det kommende året. Jeg visste at det ville bli 200 reisedager. Jeg forklarte at det ville bety at de måtte lage all middag, vaske alle klær, smøre matpakkene selv og ta ansvar for hverandre, avtale trening og henting og sørge for å komme seg opp om morgenen og rekke skolen. På det tidspunktet var den yngste sju år. Men det gikk veldig fint. Jeg tror veldig på at jo mer ansvar barn får, jo mer selvstendige blir de. Nå er barna store, de to eldste har flyttet ut og denne gang ble det mer en diskusjon mellom mannen min og meg hvordan ukene blir.

Nå pendler jeg mellom mandag og torsdag. Jeg mener det er viktig å være mest mulig til stede.

Traaseth har ikke tenkt å bare jobbe i Stavanger. Hun har leid en leilighet stor nok til å kunne ha besøk av venner og familie, og ønsker å ta hele byen i bruk. DSD sitt samarbeid med Konserthuset ønsker hun å benytte seg av så mye som mulig, og regionen ser hun frem til å bli enda bedre kjent med.

– Men jeg har egentlig alt på «to do» listen. Ut på fjorden, Flo & Fjære, idylliske øyer og steder der jeg kan sitte og skrive. Det siste er noe jeg bare må gjøre, like mye for hånd som på en PC. Det er min måte å reflektere på. Da ser jeg ting mye tydeligere. Det er en fin måte å forstå meg selv, omverdenen og selve livet.

En familiebedrift

– Du har jobbet både i offentlige og børsnoterte selskap. Hvordan er det å gå inn i en tradisjonsrik familiebedrift?

– All ledelse er kontekstavhengig. Det er som en kropp som skal ha et nytt hjerte. Jeg tror det er en fordel å være godt voksen og ha en del erfaring, og jeg kommer også fra en del generasjonstunge selskaper, som for eksempel Det Norske Veritas. Det gjør at det er enklere for meg å relatere meg til verdiene i selskapet, familiebakgrunnen og langsiktigheten. Men jeg tror det er sunt at ledere har erfaring fra ulike miljøer. Den største overgangen for meg er nok at jeg er en såkalt transformasjonsleder, og best på å kutte kostnader og å gjøre store endringer i komplekse organisasjoner. Derfor føler jeg en sånn glede å komme inn i en helt annen organisasjon der fokus er å bygge videre.

– Har du kjent på spenthet og litt nervøsitet med å gå inn i en helt ny jobb?

– Ja, absolutt. Det er mye nytt på en gang; en ny by, en ny type selskap, nye kollegaer og mange ukjente faktorer. Da er det egentlig fint å være 50 pluss. Man har sett litt og gjort litt før også. Man har nok en annen type ro og trygghet når man går inn i en slik rolle som godt voksen, og også flere relasjoner. En av de første jeg ringte til da jeg takket ja til jobben var Harald Nordvik. Jeg var litt spent på dette med pendlingen, men han sa at de årene han selv hadde pendlet til Stavanger var de fineste årene i hans liv. For meg var det så fint å få det perspektivet.

Ærefrykt

– Det medfører et stort ansvar å skulle forvalte andre sine penger?

– Ja, det er forbundet med mye ærefrykt å skulle ha ansvar for et familieselskap sin kapital og sørge for at det vokser. Jeg føler en veldig nærhet til det. Man kan ikke skylde på departementet eller rammevilkår her. Det er våre hoder som skal få dette til å skje. Men jeg føler en glede over at det er rom for å tenke og gjøre gode beslutninger, og det er ingenting som haster i morgen. Det betyr ikke at kravene i DSD ikke er like tøffe, det er bare en annen måte å gjøre ting på.

Hun kjenner en del mennesker i denne byen fra før, og beskriver rogalendinger som ganske så uformelle, imøtekommende, stolte, blide og åpne. Selv er hun halvt sunnmøring, og kjenner igjen noe av de samme egenskapene fra den siden av slekten. Kanskje spesielt stoltheten.

– Sunnmøringen har noe av det samme. Kanskje det har noe med nærheten til havet å gjøre.

Sjøen

Som født og oppvokst i Sandefjord har hun både et varmt og naturlig forhold til sjøen og havet. Hennes far arbeidet på sjøen, moren var hjemmeværende med tre barn.

– Jeg var en anemisk og fregnete jente med gutteklipp som gikk med oransje og brune klær, og kommer fra et veldig klassisk norsk 70-talls hjem med full frihet. Min første jobb hadde jeg som 12-åring. Jeg jobbet som jordbærplukker, deretter i fire år ved samlebånd for å plukke egg. Det var utrolig hyggelig, og som arbeidserfaring veldig bra. Samlebåndkompetanse er veldig fint å ha.

Engasjementet startet tidlig. Hun skrev leserinnlegg mot nedleggelse av ungdomsklubber, og lærte tidlig å måtte ta ansvar som barn. Det er også noe hun har forsøkt å overføre til egne barn.

– Mine foreldre var mer opptatt av karakter enn karakterer. Barn gjør ofte mer av det foreldrene gir respons på. Mine foreldre var mer opptatt av at jeg mente noe, sto for noe, fikset noe eller turte noe. Responsen på karakterer var de samme om de var gode eller dårlige. Jeg skal ikke generalisere, men jeg tror det er misforstått kjærlighet å legge til rette for alt. Da fratar vi barn og unge muligheten til å gå på den oppdagelsesferden det er å finne ut av ting selv, og for meg handler det også om å skape en form for ansvarliggjøring og robusthet.

Begrensninger

Traaseth er opptatt av mye, og får tid til mer enn de fleste. Det handler om interesse og prioritering. I tillegg til å skrive og gjøre podkaster har hun også designet klær de siste årene. Men hun har sine begrensninger. Du finner ikke den nye konsernsjefen i DSD på startstreken i Birken, eller som deltaker i Berlin halvmaraton.

– Jeg har nok litt andre interesser enn den tradisjonelle topplederen. Jeg kan sitte sju timer i en stol og skrive og ikke bevege meg en meter, jeg jogger ikke og er ganske så dårlig på langrenn. Jeg liker det urbane, kunst og kultur og musikk, og mat – selv om jeg ikke er ikke flink til å lage mat selv. Men jeg er veldig god på å lage cocktails og er faktisk sertifisert bartender fra London.

– Hva er den beste oppskriften på gin tonic?

– Det er bare gin, tonic og lime. Ikke noe mer, og ikke noe tull. Man rører ikke en hellig oppskrift.