Rogaland på innovasjonstoppen

Nye smarte løsninger, nye innovasjoner, produkter og ideer. Rogaland er oppfinnerfylket nummer en i Norge, og en stadig større andel av patentsøknadene kommer nå fra foretakene. Profesjonaliseringen har skutt fart. En rekke av de nyvinningene og patentene som er utviklet kommer fra personer med bakgrunn fra olje-og gassnæringen, og har ført til nye bedrifter og arbeidsplasser i andre bransjer.

Oppfinnerfylket Rogaland profesjonaliseres

Rogaland har lenge ligget på landstoppen i patentsøknader for nye oppfinnelser og løsninger. Det nye er at oppfinnerfylket er blitt langt mer profesjonalisert.

I 2020 sto Rogaland for 17 prosent av patentsøknadene til Patentstyret. Kreativiteten og trangen til på finne nye løsninger og produkter er høyere i regionen enn noe annet sted i Norge. Nyvinningene utvikles ikke lenger i kjellere og garasjer, men først og fremt i foretak.

– I løpet av perioden 1990–2020 har andelen av søknadene som kommer fra private gått ned fra et snitt på over 50 prosent på begynnelsen av 90-tallet, til kun ni prosent i 2020. Dette kan tolkes som en markant profesjonalisering av oppfinneraktiviteter i fylket, sier analyseansvarlig Bjarne Kvam i Patentstyret.

– Hvorfor topper Rogaland statistikken?

– Det henger i stor grad sammen med det høye antallet virksomheter som driver innen utvinning av olje og gass, og flere miljøer søker patent på oppfinnelser relatert til dette. Det har jo også en betydning at dette feltet har betydelige aktører med basis i Nord-Amerika, hvor næringslivet i stor grad har kultur for å bruke patentering aktivt. I tillegg vil aktører som opererer internasjonalt møte betydelig konkurranse. Begge disse forholdene vil prege norske virksomheter innen dette feltet, sier Kvam.

Rosenkildens gjennomgang av en rekke patenter og nyvinninger fra Rogaland, viser også at svært mange som har utviklet nye løsninger og produkter, har bakgrunn for olje- og gassindustrien.

Over tid

– Hvordan har utviklingen i fylket vært over tid?

– Det går litt opp og ned og påvirkes av konjunktursvingninger og av at patentering i de fleste virksomheter som regel skjer «en gang i mellom». Trenden om vi ser på tidsrommet 1990–2020 viser imidlertid at antallet er mer enn doblet, i grove trekk.

Søkere fordelt etter søkerens næring for perioden 2007–2020 viser at den største økningen skjer innen arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse, hvor det er de tekniske konsulentvirksomhetene som står for de fleste søknadene. Tjenester tilknyttet bergverksdrift og utvinning ligger også høyt.

Ikke vekst

Søknadsmengden fra tradisjonelle oljeselskaper innen utvinning av råolje og naturgass viser ikke vekst gjennom denne perioden under ett, og var på sitt laveste rundt oljeprisfallet i 2014–2015.

– Det er verdt å merke seg at patentsøknader relatert til boring etter olje og gass har vist en økende trend over lengre tidshorisont, med noe nedgang etter 2017. Økningen innen CO2-håndtering har vært markant de siste årene, sier Kvam.

Patentsøknader er unntatt offentligheten de første 18 månedene etter at de er innlevert, derfor kan Patentstyret ikke kommentere søknader som ikke har blitt allment tilgjengelige.

Gode råd

– Hvilke råd vil dere gi til bedrifter eller personer som sitter med en utviklet ide eller en oppfinnelse som man ønsker å patentere?

– Det kan være klokt å engasjere en profesjonell rådgiver (patentingeniør) for å søke konkrete råd, men på Patentstyrets nettsider og kilder du kan finne lenker til der, finnes det tips om hva det er fornuftig å tenke gjennom. Det er viktig å unngå at du publiserer noe om oppfinnelsen før du ha levert inn en patentsøknad, siden offentlig informasjon kan hindre at du får patent.

Om lag halvparten av patent- søknadene fra fylket går gjennom nåløyet. Gjennomsnittlig behandlingstid til et nasjonalt patent er på 2,9 år.

Mye spennende

Håmsø Patentbyrå AS er et av Norges ledende rådgivningsfirmaer innen immaterielle rettigheter, og det eneste patentbyrået med hovedkontor i Rogaland.

Administrerende direktør, Rasmus Gjesing, sier det skjer mye spennende i fylket innen det elektriske området på lading og batteriteknologi.

– Også robotisering/automatisering er noe vi ser sprer seg i de fleste bransjer. Logistikk og lagersystemer er det også god gang i. Fornybar er i vekst – herunder vind, bølgekraft, det samme i teknologi til oppdrettsnæring som også er i vekst. Innen olje og gass skjer det også mye med optimalisering og mer energi- og kostnadseffektive løsninger, sier Gjesing.

Han mener internasjonaliseringen i kombinasjon med Jærsk arbeidskultur har vært en sterkt medvirkende faktor til å skape unik kompetanse og påfølgende teknologiutvikling i fylket.

– Norske bedrifters møte med særlig utenlandske markeder har understreket viktigheten av å beskytte egen utviklet teknologi med økt verdiskaping som følge. Samtidig er bevisstheten om å navigere utenom konkurrenters sine rettigheter for å unngå inngrep, økende.

Det er aldri for sent

Helt siden barneårene har Per Thjømøe (92) utviklet ideer og løsninger for å gjøre livet enklere og bedre, både hjemme og ikke minst på arbeidsplassen.

I dag heter det innovasjon, men 92-åringen vil hverken kalle seg innovatør eller oppfinner. I likhet med mange andre er han mest opptatt av å finne mer praktiske, rimeligere, enklere og bedre løsninger.

Ikke alle er realisert, men den pensjonerte flyteknikeren og avdelingslederen har fortsatt et håp om at en eller flere investorer skal tenne på ideen om en mobile airbridge til bruk på norske og internasjonale flyplasser.

– I dag er flyplassene blitt så store at det ikke er plass til mer bygninger. Derfor har vi fått fjernparkeringer av en rekke fly ved internasjonale lufthavner. Det gjør at behovet for å frakte passasjerer med bevegelseshemning til og fra flyene på en bedre måte, er blitt langt større. En mobil airbridge vil være en svært god løsning, sier Per Thjømøe.

Tilgjengelighet

Den pensjonerte flyteknikeren jobbet i Braathens Safe i 45 år – i 25 av disse som leder for Braathen SAFE ́s bakkeutstyrsavdeling. I hele denne perioden var han spesielt opptatt av tilgjengeligheten til og fra flyet, spesielt for dem med bevegelseshemninger. Men etter hvert som flyreiser både i jobb og privat ble mer og mer vanlig, økte også utfordringene.

– I en periode måtte vi bære bevegelseshemmede inn og ut av flyene ved hjelp av et sete med bærehåndtak. Dette innebar tunge løft for de ansatte, en vanskelig og til dels farlig operasjon og ikke minst langt fra universell utforming.

Jeg laget i sin tid en løsning i samarbeid med Arbeidstilsynet som besto av en kurv som ble løftet med gaffeltruck. Det fungerte i et par år, og jeg jobbet videre med en heis. Noen av trappene fikk en slik heis etter at jeg ble pensjonert, men det var også en dårlig løsning.

Startet selskap

Da Thjømøe gikk av som pensjonist begynte han å jobbe videre med ideen om en mobil airbridge som kunne frakte både passasjerer og varer, og startet selskapet Aviation Consultant Norway (ANC). Utviklingen i luftfarten – spesielt internasjonalt – hadde økt behovet for nye løsninger. Stadig flere fly var blitt avhengig av transport av passasjerer med buss mellom parkerte fly og terminalen, noe som gjorde utfordringene for transport av personer med bevegelseshemning enda større.

Allerede i 2000 presenterte ANC noen skisser og ideer om adkomst til fly fra bakkenivå uten bruk av trapper. Målgruppen var flyselskap og luftfartsmyndigheter i Norge , Sverige, og Danmark. Men da ansvaret for passasjerer på den tid lå hos flyselskapene og det ikke var vilje til å satse på nytt utstyr, var interessen heller laber.

Enkel løsning

– ACN er avviklet, men i 2018 startet jeg et nytt selskap, Mobile Airbridge AS, hvor jeg med støtte fra Innovasjon Norge, fikk utviklet en 3D modell og noe underlag som er klart for nye investorer. Med den nye loven fra januar 2009 om lik tilgjengelighet for alle, og det store behovet for busser mellom fly og terminalene på en rekke internasjonale flyplasser, burde man vurdere gangbroer fra bakkenivå til fly på nytt. Prinsippet for en slik løsning er enkel, og mange forskjellige tekniske løsninger er mulig. Flyfrekvens, trafikkmønster, terminalbygg osv vil påvirke løsninger for de forskjellige lufthavner. Alle nødvendige «legoklosser» finnes allerede. Det er faktisk bare å plukke ut og sette sammen de beste og velprøvde klossene.

Nylig har KLM alene investert i 40 elektriske busser som skal frakte passasjerer til og fra flyene i Amsterdam. I forbindelse med utbyggingen på Gardermoen har Avinor bestilt åtte. Fjernparkering på flyplassene blir mer og mer vanlig.

– Da vil behovet for en mobil airbridge bare øke.

Penger

Utfordringen for Thjømøe har vært å finne midler og en investor som vil satse på idéen og produsere en prototype som kan testes ut på flyplassen.

– Man trenger noen ingeniører som kan gå sammen og sette sammen legoklossene. Salgsorganisasjonen er langt på vei klar.

– Du blir 93 år. Har du gitt opp å få realisert idéen?

– Jeg er realist, og vet at det ikke er jeg som kan gjøre dette. Men jeg presenterer idéen. Og om noen vil gå inn for dette vil de trenge to år for å lage en prototype.

– Hva vil det koste?

– Jeg vil anslå ca 25 millioner kroner. Salgsverdien på en enhet vil jeg anslå til mellom 4-5 millioner. Det kommer litt an på hva kunden vil ha.

Innovativ

Per Thjømøe har alltid vært opptatt av innovative løsninger, selv om det er et ord han aldri bruker. Hans første jobb var hos Lærdal, og ble satt til lage puslespill med løvsag.

– Etter en ukes tid ble det cirka 15 stk til dagen. En dag fikk jeg besøk av Åsmund Lærdal som ville vite hvorledes det gikk. Jeg sa det gikk tregt og foreslo anskaffelse av en liten båndsag. To dager senere var sagen på plass og produksjonen økte til over 400 per dag. På under to måneder var jobben gjort.

– Er du en oppfinner?

– Nei, jeg er mer på jakt etter bedre, lettere og mer praktiske løsninger. Spesielt med tanke på universell utforming. Gjennom mange år var jeg engasjert i forsøk på å bedre de dårlige og uverdige forholdene som ble tilbudt flypassasjerer med redusert mobilitet. Men økonomien stoppet de fleste forslag til forbedringer der gangbroer ikke er tilgjengelig. En må huske at på denne tid var «universell utforming» et ukjent begrep. Etter min oppfatning handler tilgjengelighet og universell utforming om å møte en så stor gruppe av mennesker som mulig - ikke spesielle grupper. De aller fleste, uansett fysiologi, ønsker å være en del av fellesskapet. Løsningen er å utforme produkter, arkitektur og tjenester slik at flest mulig vil kunne benytte disse på en effektiv og komfortabel måte.

Fra ekkolodd til robot

Hva har forløperen til ekkoloddet, prinsippet for fjernsynet, forløperen til lysbryteren , lakkeringsroboten, roterende båndkniv, eggekartongen og Anne-dukken til felles? Alt startet i Rogaland.

Rogaland er innovasjonsfylket fremfor noen, og har vært det lenge. Noen av ideéne er utviklet i bedriftene, andre i garasjen.

En av de fremste innovatørene i fylket var Hans Sundt Bergraf. Han kom til Stavanger fra Danmark som to-åring i 1876, og er senere blitt kjent som mannen som fant opp ekkoloddet, uten å få æren for det. Ingeniøren sto bak en rekke oppfinnelser som ble tatt i bruk i hermetikkindustrien i Stavanger, og sto også bak en snortbryter som skulle bli forløper til lysbryteren. Bergraf produserte en rekke skisser og ideer som han aldri videreutviklet eller søkte patent på, som blant annet skisser for fjernsyn, kopimaskin og termostatstyrt strykjern.

På Universitetet i Stavanger har den ene laben ved Institutt for data- og elektroteknologi fått navnet «Molaugstovå». Laben er oppkalt etter Ole Molaug, en av de mest kjente av mange oppfinnere og innovatører på Jæren.

Molaug står ikke bare bak verdens første lakkeringsrobot, en oppfinnelse som ble utviklet på 1960-tallet, men er også en rekke andre innovative produkter. Ole Molaug har revolusjonert oppdrettsnæringen med automatiserte fôringsanlegg og sensorbaserte systemer i forbindelse med matingen av fisken.

Redder liv

En annen bedrift som har satt spor etter seg er Lærdal. Anne-dukken er et kjent begrep og produkt over hele verden. I over ti år har Laerdal Global Health jobbet med å finne ut hva som skal til for å redusere antall nyfødte som dør under og rett etter fødsel, og selskapet har utviklet flere produkter som kan være med på å redde flere liv. Blant dem er en gjenopplivnings bag og hjertefrekvensmålere.

Mange selskap

Bare i løpet av de seneste årene er en rekke oppfinnelser, teknologiske nyvinninger, smarte løsninger og patenter utviklet og tatt i bruk, med utgangspunkt i ideér i fylket. Her er noen av dem:

Brannvanndyse fra Waterwall, en vannbasert løsning for å beskytte bygninger mot brannsmitte.

Foodback i Sandnes, som har utviklet og leverer en unik feedback-løsning for å gjøre mat- og drikkebransjen datadrevet.

Stavangerbedriften Ope som vil utnytte plastavfall fra havet til å produsere møbelkomponenter.

Randaberg-selskapet Flexible Floating Systems (FFS) har utviklet et vindkraftanlegg som ved hjelp av en oppankret fleksibel bærekonstruksjon kan holde vindturbiner flytende på store havdyp. FFS har fått innvilget norsk patent på Flexifloat basert på design og

bærekonstruksjon, og samarbeider med Rosenberg WorleyParsons i Stavanger.

Sola-selskapet Hydrophilic har utviklet verktøyet Hydrophilic Probe som vil kunne føre til langt mer effektiv og mer miljøvennlig avgrensing av nye funn i oljeindustrien..

Teknologiselskapet Integrate Renewables har utviklet IRene Kraftflåten, hvor solceller og vindturbiner sammen skal forsyne oppdretts-næringen med miljøvennlig energi.

RoadCap har utviklet en midlertidig tunnelmodel i stål som beskytter bilvei eller jernbane mot fallende stein og masser. Modulene er 12 meter lange og monteres enkeltvis eller i serie på få timer.

Selskapet Saferock har utviklet og patentert en løsning som erstatter sement med geopolymerer i produksjonen
av betong, og har inngått et strategisk samarbeid med det internasjonalt anerkjente arkitektur- og designbyrået Snøhetta.

Dessert Control har utviklet løsninger og et produkt som gjør ørkensand til dyrkbar jord. Teknologien kan gi stor vannbesparelse og bedre jord, samt rehabilitere jordsmonn som forfaller.

Forusselskapet Podbike har utviklet en el-sykkel med fire hjul og full værbeskyttelse med plass til én voksen og et barn. Løsningen er basert på en patentert og designbeskyttet personlig transportplattform der selskapet har fullt eierskap til all hardware og software.

Zaptec har utviklet unike og patentbeskyttet ladesystemer for elbiler. Stavangerselskapet ble etablert i 2012, og både etableringen og teknologien har vært var inspirert av olje- og gassektoren. Zaptec har i dag flere produkter og systemer som er beskyttet
av egne patenter.

Bikefinder har utviklet en teknologi som ved installasjon av en chip i sykkelstyret, gjør at du kan spore sykkelen fra mobilen.

Sandnes-selskapet Continyou har utviklet en helseklokke som fungerer som en avansert trygghetsalarm, som båe varsler ved enkelthendelser og måler helsesituasjonen.

Havteknologielskapet Resqunit i Sandnes har utviklet en flottør med elektronisk utløser som festes på ulike typer teiner, og som gjør at fiskeren kan finne igjen tapte teiner.

Sandnes-firmaet Oilfield Technology Group har utviklet et verktøy som kan
gi organisasjonen på en installasjon et helhetlig og integrert risikobilde sammen med ulike forslag til tiltak. Dette vil kunne bidra til sikrere drift for både mennesker og miljø.

Teknologien Forus-selskapet Beyonder har utviklet vil kunne produsere batterier basert på norsk sagflis, batterier som skal gi stor effekt, kort ladetid og lang holdbarhet.

Bryne-selskapet Eldrift skal gjøre batterielektriske kjøretøy, fartøy, maskiner, redskaper, og utstyr mer brukervennlig og lønnsomt enn fossildrevne alternativer.

Bravo Marine har patentert en spylekrybbe i form av en rengjørings-ROV til bruk i oppdrettsbransjen.

Skretting utvikler cutting edge bærekraftig fiskefor, og arbeider nå
bl.a. med bærekraftig fiskefor basert på insektmel, raps, samt fôr som er tilpasset landbasert oppdrett

Klepp-selskapet Triple Panel Buildings har utviklet et byggekonsept basert på sement, stål og gjenbrukt plast, og vil bidra til boligbygging i lav- og mellominntektsland.

Sandnes-selskapet Easee har utviklet en laderobot til elbiler, og har en visjon om å forme fremtidens strømnett.

Infotiles er et Sandnes-selskap som
har utviklet en løsning for innsamling av informasjon fra flere kilder, og samler blant annet inn data ved hjelp av sensorer i vann- og avløpskummer.

Lubrinor utvikler en bionedbrytbar hydraulisk olje.

Aarbakke Innovation har utviklet et MTR-verktøy som fjerner en komponent fra brønn, noe som igjen muliggjør plugging fra fartøy i stedet for rigg.

Wellstrøm utvikler et verktøy for plassering av en ny type plugg som er vesentlig sikrere enn betong, og optimalisert for plugging fra fartøy.

GMV har utviklet sekker til jegere, politi og militær, som sikrer forsvarlig/ skjult opplagring av våpen, med en patentert trigger funksjon slik at en raskt kan frigjøre våpenet for å skyte.

Stavangerselskapet Equine Fusion har utviklet, patentert og produserer joggesko til hest

Thrustme har utviklet et nytt propellkonsept som selges både løst og på selskapets egne elmotorer til båt/kajakk.

Agri-e har utviklet et system for transformering av biogass til hydrogen og mer kostnadseffektiv energiproduksjon av hydrogen, strøm, varme og CO2 for bruk i drivhus.

Syv gründertips

1. Brenner du for ideen?

Før du går i gang bør du spørre deg selv om du brenner for ideen, og er villig til å sloss for den. En god idé er et lovende utgangspunkt, men heller ikke mer. Det er veien derfra frem til produkt eller tjeneste som er den tyngste jobben. Dyktige gründere har evnen til å peke ut målet ingen andre kan se, og føre an.

2. Sjekk interesse, marked og behov

Finn ut om det er et marked for tjenesten, teknologien eller produktet du ser for deg å utvikle. Bruk nettverket ditt, oppsøk bransjefolk og skaff deg ulike syn på problem eller behov som ideen din kan være løsningen på. Det er enklere å vurdere verdien av en idé hvis den befinner seg innenfor et fagfelt du kjenner til. Her kan for eksempel Innovasjon Norge hjelpe deg.

3. Sjekk andres rettigheter

Sjekk om andre har tenkt på det samme som deg. Før du investerer mye tid og penger på å utvikle ideen din, er det viktig å undersøke om andre allerede har patent- varemerke- eller designrettigheter til noe tilsvarende. Patentstyrets søkebase inneholder opplysninger om andres rettigheter. La deg gjerne inspirere av andre. Husk at store oppfinnelser ofte bygger videre på andres nyvinninger.

4. Vær nøye med navnet

Navn til produkt, tjeneste og bedrift er viktig, både for synligheten din i markedet og fordi det knyttes store verdier til kjennetegnet ditt, hvis du lykkes. Skaff deg rettigheter både til domene og varemerke/logo tidlig i prosessen. Med app’en «navnesjekk» kan du søke i databaser for både bedriftsnavn, domene og varemerke i ett enkelt søk. Se også www.norid.no

5. Vær forsiktig med å publisere ny teknikk

Dersom ideen din er av teknisk art: vær forsiktig med hvem du deler den med. Gode ideer kan stjeles, og jo bedre ideen er, jo mer forsiktig bør du være. Hvis ideen er unik, med mulighet for patentering, må du vente med å gjøre den kjent til du har sendt inn patentsøknad. Publisering kan ødelegge nyhetskravet som stilles til patenter.

6. Skaff deg et nettverk

Ingen lykkes alene, få med deg noen du kan stole på! Det har aldri vært enklere å starte opp på egen hånd enn nå, men det har heller aldri vært så mange som prøver seg. En suksessfaktor mange undervurderer er evnen til å tenke utradisjonelle team. Det mangler ikke på gode hjelpere, men pass på at du får hentet ut hver hjelpers sterke side. Et smart sammensatt team, med forskjellige egenskaper som griper inn i hverandre, kan løfte ideen til nye høyder.

7. Vær fleksibel – forvent motgang

Vær fleksibel: andres erfaring, skepsis og motforestillinger er verdifull input som du kan bruke til å utvikle prosjektet. Ikke lås deg til ideen slik den så ut i starten, men vær åpen for endringer underveis. De vil ofte være til det bedre. Vær forberedt på at du vil feile og møte motgang, men forsøk å se nedturer som nødvendig læring