Sagaen om Magnus
Det er en grunn til at Magnus Øgård Meisal har gravd seg ned i bøker om den norske vikingehistorien. Det handler ikke om fortid og nåtid, mer om hva vi har glemt underveis.
Historien skal vi komme tilbake til. Det har tross alt skjedd svært mye i livet til grunnleggeren av kontorfelleskapet FOMO ved inngangen til det nye året. Han har giftet seg, fått en bonusdatter, restaurert sitt eget hus, og inngått kompaniskap med en Oslo-milliardær. En stund gikk det i ett, mellom helgependling til kjæreste i Kristiansand, byggearbeid på Hundvåg, og jobben på Forus. Det ble for mye til slutt. I dag er balansen gjenvunnet.
Da Meisal giftet seg i november i fjor, fant selvfølgelig bryllupsfesten sted på FOMO. Det sa seg nesten selv. Et sted som har hentet navnet fra uttrykket «fear of missing out» eller frykten av å gå glipp av noe, er også skapt for fest og store sammenkomster.
– Vi hadde lyst på et eventyrbryllup. Det å komme inn i disse lyssatte lokalene på kvelden på en mørk årstid, og kunne ta gjestene med på små reiser i ulike rom – det var og er ganske unikt.
– Men du måtte til arbeidsplassen for å finne eventyrbryllupet?
– Ja, jeg er ikke gift med jobben, men i alle fall gift på jobben.
Det gikk relativt fort. De traff hverandre – som svært mange andre i disse dager – på Tinder, sommeren 2020. Det var full klaff fra første møte. 1. august samme år var de offisielt et par, 16. september hadde de kjøpt seg hus.
– Jeg var helt sikkert, og hadde til og med inngått et veddemål med en kompis om at jeg skulle kjøpe en bil til ham om jeg ikke hadde giftet meg i løpet av 2022.
Ble for mye
Frikapitalen i eiendomsbransjen er ikke spesielt stor. Verdiene er bundet opp, driftsmarginene gir ikke rom for mange ansatte og stor fordeling av arbeidsbyrden. For Meisal betød det lange arbeidsdager, og soverom på kontoret. Arbeidsdagen lå i en periode på 60-70 timer i uken. Etter endt arbeidsdag på Fomo dro han rett til Hundvåg for å bruke resten av dagen på å restaurere familiens nye hus. Det måtte gå galt, og Magnus Øgård Meisal gikk på en smell.
– Jeg fikk så rare symptomer og var redd for at jeg hadde fått kreft. Det endte med en sykemelding og beskjed fra legen om å ta en pause. På mange måter er det en opplevelse rikere som jeg har hatt veldig godt av.
Jobb og fritid
Helt siden studietiden har Magnus Øgård Meisal selv skapt sine egne arbeidsplasser. Med familie på plass i Stavanger har prioriteringene blitt noe annerledes.
– Jeg tror mange ledere sliter med balansen mellom jobb og fritid. For meg har jobben alltid vært mer en jobby, og det er det fortsatt. Men det er ikke like naturlig å sette seg ned på kveldstid med en laptop fra åtte til ti - fire-fem dager i uken - for å komme i mål. Da er man ikke i balanse. Jeg er blitt mer bevisst på hvordan jeg bruker tiden min. Det er mye som er gøy, men skal man drive en bedrift må det også komme inn noen penger.
– Er denne erkjennelsen også en årsak til at Christian Ringnes gikk inn på eiersiden i FOMO i fjor høst?
– Det er mer sammensatt. Daniel Harvei Sandvold, som var med å starte FOMO, valgte å flytte med familien til Lillehammer. Det var naturlig at han og hans far – som også satt som deleier – valgte å selge seg ut. Det ble også det for meg, av flere årsaker. Blant annet for å kunne betale formueskatt. Det er slik det er i dag. Jeg var klar over at jeg ville få en skatt jeg ikke ville være i stand til å betale, og det måtte jeg ta hensyn til. Derfor valgte jeg å selge meg noe ned for å frigjøre penger til å kunne betale skatten.
En gründer
Meisal er en gründer, og har vært det siden studiedagene. Han er utdannet byggingeniør ved UiS, og planla en mastergrad i industriell økonomi. Ved UiS ledet han Start UiS, en organisasjon som fremmer innovasjon og entreprenørskap. Han var med på opprettelsen av Innovation Dock, og ledet også gründerhuben i regi av Sparebank 1 SR Bank i to år. I studietiden utviklet han også gjennom sin egen og Kristoffer Sørstrønens bacheloroppgave ideen til MyBox - om å bruke shippingcontainere til studenthybler.
MyBox fikk så pass stor oppmerksomhet at det anerkjente amerikanske økonomitidsskriftet Forbes valgte å presentere idéen som løsning på boligproblemene ved amerikanske universitet.
Han har lykkes med mye, men en endelig eksamen i industriell økonomi ble det aldri noe av. – For meg var det for akademisk anlagt og fjernt fra den virkeligheten jeg levde i. Jeg klarte ikke å få levert inn alle oppgavene gjennom året. Eksamen hadde jeg imidlertid god kontroll på, men midt under eksamen ble jeg hentet ut av eksamenslokalet fordi jeg manglet noen ukeinnleveringer. Derfor fikk jeg ikke lov til å ta eksamen. Det gjorde meg ganske forbannet. Jeg kunne faget, men hadde ikke fulgt den faste strukturen. Da hoppet jeg av.
Om strukturene
– Du liker ikke strukturer?
– Jeg elsker struktur, men liker ikke å bli puttet inn i en struktur som for meg ikke gir mening. I en startup fase er ting veldig kaotisk. Man må snu seg kjapt og løse de tingene som er mest nærliggende der og da. Da vi etablerte FOMO, startet vi på null. Vi hadde ingen hale, ingenting vi måtte passe på, ingen årsregnskap som måtte leveres, ingen avskrivninger – kun fremtiden foran oss. For meg er det et perfekt utgangspunkt. Når man da kommer i gang, vil man naturlig bygge en hale av mange ting; ansatte, regnskap, forpliktelser. Har man da ikke en struktur som tar seg av det, må man ha to øyne i nakken og to øyne frem, og når det ikke går må man snu hodet noen ganger. Og jo mer man må snu hodet, jo mer mister man synet fremover. Da begynner ting å rakne. Struktur for meg er i første rekke å håndtere det som kommer bak, slik at de som sitter i front kan ha øynene rettet fremover.
Ønsket om å skape
Han har erfart en del ting etter å ha startet og coachet oppstartselskap gjennom mange år. Drivkraften har alltid vært et ønske om å skape noe som har betydning for noen, enten det har dreide seg om et studentbehov, tidligfaseselskap som ikke hadde noe sted å gå, en arena for scaleups eller teknologiselskap som ikke hadde noe samlingssted.
– Motivet har hele tiden vært å gjøre noe større for miljøene rundt, aldri trygghet eller økonomi for egen del. Men jeg har også lenge hatt et mål om å være økonomisk uavhengig når jeg passerer 40, og kunne være i stand til å reise eller jobbe over tid et annet sted eller oppleve noe helt nytt og å være 100 prosent sjef over eget liv.
Han er på god vei. Han sitter fortsatt igjen med 42 prosent av aksjene i FOMO etter at Christian Ringnes’ Eiendomsspar 48 prosent av aksjene i selskapet i fjor høst. Prisen var på 360 millioner. I dag eier FOMO tre bygg som rommer ca 170 selskap som i sum sysselsetter 1400 arbeidstakere på Forus, og verdien på selskapet ble på slutten av fjoråret satt til 750 millioner kroner.
Ble advart
Det manglet ikke på advarsler da Meisal og Daniel Harvei Sandvold kjøpte kontorbygget i Grenseveien 21 på Forus. Få hadde tro på at den gamle Statoil-bygningen var liv laga for et nytt og annerledes kontorfellesskap i en tid der både Forus, leiepriser og oljeprisen var på nedadgående.
– Lokasjonen og bygget var definert som det som ikke gikk an, og vi var heller ikke veldig bemidlet. Vi hadde ti millioner kroner i frie penger til å gjøre et eller annet. Men jeg analyserte nok dette på en annen måte enn de fleste.
– På hvilken måte?
– Jeg har satt meg veldig inn i både brukeropplevelsen, og prøver å se verden ut ifra den verden vi skaper. Mange starter i den andre enden. Man prøver å definere et budsjett, ser hva man har råd til og hva andre har gjort. Landskap blir ofte trødd ned over hodet på folk, som resultat av et exel-ark. Cellekontor i kombinasjon med teamrom fungerer veldig bra for de aller fleste, og det la dette Forus-bygget til rette for. Det skaper en god dynamikk. Folk er mer sosiale med cellekontor enn med landskap. I et landskap føler man at man forstyrrer de andre når man snakker, med kontor kan man henge i døren. En av de største vedlikeholdskostnadene vi har er skeive dørhåndtak, fordi folk henger på døren. Jeg har definert det slik at vi skapte en brukeropplevelse og et produkt ingen andre hadde, i alle fall ikke på Forus.
Opplevelsen
Meisal fikk rett. Historisk sett er det 10 000 m2 som i et normalår signeres i form av leiekontrakter på Forus. I tre år har FOMO alene tatt 10 000 m2 pr år i snitt.
– Det sier noe om hvor bra vi har truffet. Målet er å skape verdens beste arbeidsplass i de byggene vi utvikler.
– Samtidig går det meste i verden i bølger, kan også denne type arbeidsplass gå av moten?
– Jeg tror det handler mer om hva man skaper enn tidens endring, mer om opplevelse enn økonomi og arkitektur. Opplevelser kan man skape på nytt og på nytt. Det handler om en kombinasjon av alt, og hva som gjør noe med oss.
– Hvordan definerer du en opplevelse?
– Jeg fasineres selv av den energien man finner når man rusler rundt i gamle byer. Gamlebyen i Barcelona er et eksempel, hvor man finner en slags harmoni i møtet mellom det kaotiske og systematiske, og som for meg gir en spesiell ro. Selv om kabler henger løst, er det estetisk og fint og folk tar bilder av det de ser. Det er interessant å oppleve hvordan ting blir til når det skapes underveis, spesielt når vi i dag lever i en verden hvor alt skal være i vater. Jeg kjenner på energien når jeg er i slike gamle byer, og det er den energien jeg har prøvd å dra inn i FOMO. Den er også vårt store konkurransefortrinn
– Er det FOMO du ser for deg at du skal bruke resten av yrkeslivet ditt på?
– Nei, jeg kommer aldri til å låse meg til en ting. Mange kan gjøre den jobben jeg gjør med å forvalte dette. Det jeg liker er å løfte på steiner og finne det andre ikke trodde var mulig.
Praktiske aner
Magnus Øgård Meisal er født og oppvokst på Klepp, og er en praktisk anlagt mann. For ham var det naturlig å restaurere sitt eget hus selv, på samme måte som det var naturlig at faren var med å bygge sin egen fars hus. I tillegg har han fått en svigerfar som er byggmester.
– Jeg har blitt kastet ut i ganske mye fra jeg var liten. Jeg var byggeleder som 13 åring da vi hjemme byttet kledning på huset, og har mye praktisk erfaring.
Hans fasinasjon for hva som skaper energi, har også sine røtter i historien. Da pandemien kom til Norge, med krav om distanse og hjemmekontor, satt FOMO med stor gjeld og få leietakere. Banken begynte å bli nervøs for fremtidsutsiktene, og Meisal fikk i oppdrag om å skrive en rapport for hvordan de skulle klare å overleve. Han valgte å ta utgangspunkt urmennesket.
– Vi vet at menneskers behov for å skape samlingsplasser alltid har vært stor og viktig. Pandemier har vi hatt mange av før, og det har aldri endret på det behovet. Vi skrev en rapport basert på menneskers grunnleggende behov - basert på historiske fakta. Vi har behov for felleskap. Da pandemien hadde pågått en stund, hadde folk et sterkt behov for å komme tilbake.
Vikingene
– Er dette også noe av årsaken til at du er opptatt av vikingehistorien?
– Jeg leser mange bøker om vikingetiden, og jeg synes historien er fasinerende av mange årsaker. Nå er jeg inne i Olav den hellige sine reiser. Leser man hvordan det var i Norge for tusen år siden, var man veldig opptatt av familierelasjoner, slekt, sammenkomster og fellesskap. Jeg tror dette i bunn og grunn handler mye om hva slags bygg og rom vi velger å skape i vår tid. Jo mindre tiltalende de er, jo mer og er de med på å skape en menneskelig avstand.
– Vi har ikke gjort det lett for oss selv?
– Nei. Det skumleste man kunne gjøre i urtiden var å bevege seg på en åpen plass. Der var man sårbar, lett synlig og kunne bli angrepet. Skaper man rom som er åpne og sterile, uten gjemmeplasser og uten følelse av trygghet, fjerner man også den tryggheten man trenger for å skape relasjoner med folk man ikke kjenner fra før.
MAGNUS ØGÅRD MEISAL
Alder: 34 år
Sivil status: Gift, et bonusbarn
Bosatt: Stavanger
Aktuell: Gründer av FOMO Works
Built with Shorthand