Stavanger lufthavn, Sola er fortsatt nummer tre på listen over lufthavner i Norge med størst utenlandstrafikk. Men den sterke veksten i utenlandstrafikken til og fra Norge de siste 10-12 årene – og som først og fremst skyldes en økt turiststrøm – har kommet alle andre steder enn i Stavanger-regionen.  De store har reist fra Stavanger-regionen, de mindre har tatt innpå.

– Et dårlig utenlandstilbud fra Stavanger Lufthavn, Sola er en alvorlig sak for regionen og krever handling, sier administrerende direktør i ONS, Leif Johan Sevland.
Sevland var ordfører i Stavanger fra 1995 til 2011. Han mener det gode utenlandstilbudet fra Sola historisk har vært et konkurransefortrinn for regionen.

– Utviklingen de siste årene har gått i feil retning. Vi har over få år opplevd at rutenettet har blitt vesentlig dårligere, samtidig som tilbudet fra andre steder i Norge har hatt en positiv utvikling. Det gode utenlandstilbudet fra Sola var viktig når bedrifter skulle etablere seg i Norge, og har også betydd at globale funksjoner i selskap har blitt lagt til regionen i stedet for eksempelvis London. ONS merker, som alle andre, at tilbudet er redusert. I det daglige tilpasser vi oss, men når vi har arrangement er det krevende. Vi har god kontakt med selskapene som da setter opp større fly eller flere avganger og situasjonen løses etter beste evne på den måten, sier Sevland.

Parkert
En analyse Menon Economics utførte på oppdrag for Avinor i 2019, viser at Stavanger-regionen i løpet av sju år fra 2011 til 2017 – ble parkert i konkurransen om utenlandske flyreisende. Regionen havnet desidert på bunnen av listen når veksten i antall utenlandske flyreisende ble målt i 20 norske regioner.
Ser man på Avinors egen trafikkstatistikk for perioden 2011-2019 – de ni siste årene før koronapandemien – viser tallene at passasjertrafikken til og fra utlandet økte med 50,6 prosent fra Oslo i denne perioden, tett fulgt av Bergen med 50 prosent. Økningen fra Kristiansand var på 24 prosent og fra Trondheim på 15,2 prosent. I Stavanger var økningen beskjedne 6,4 prosent.
Mens antall utenlandsreisende fra Flesland lufthavn, Bergen i 2011 var 173.346 flere enn ved Stavanger lufthavn, Sola, var forskjellen i 2019 på 812.187 passasjerer.
I 2002 var utenlandstrafikken fra Stavanger høyere enn i Bergen, og ti ganger høyere til og fra Stavanger-regionen enn i Trondheim.  Mens økningen i Trondheim har vært på over 1000 prosent fra 2002 til 2019, var økningen i Stavanger i samme periode 131 prosent, viser Rosenkildens tall basert på Avinors passasjertrafikk.

Flere fritidsreisende
Undersøkelsen Menon Economics gjennomførte viste blant annet at utenlandske flyreisende i 2017 sto for 70 prosent av alle utenlandske kommersielle gjestedøgn i Norge og litt over 20 prosent av alle kommersielle gjestedøgn. Den slår også fast at veksten i utenlandske flyreisende har vært vedvarende sterk siden 2013, med en total økning på 1,5 millioner turister i perioden. Fritidsreisende sto for 86 prosent av den totale veksten, og har isolert sett vokst med i underkant av 70 prosent. Antallet forretningsreisende er mer stabilt med en vekst på 24 prosent i tilsvarende periode. Halvparten av de utenlandske flyreisende hadde Oslo eller Bergen som sitt primære besøksområde.
I sin analyse pekte Menon Economics på tre avgjørende faktorer som påvirker omfanget av utenlandske flypassasjerer til Norge:
– Luftfartstilgjengelighet i form av frekvens, antall seter og pris.
– Overnattingskapasitet i regionen.
– Tilgang på opplevelser og severdigheter i regionen.

Verdiskapning
Samtidig slo analysen også fast at Oslo og Bergen er de byene hvor utenlandske flyreisende sitt forbruk skaper størst absolutt verdiskaping. I Oslo dreide det seg i 2017 alene om cirka åtte milliarder kroner, fordelt på fire milliarder kroner på overnatting, 1,5 milliarder kroner i transport og én milliard på serveringstjenester, kultur og aktiviteter.
I Bergen la utenlandske tilreisende med fly igjen rundt 3,8 milliarder kroner i lokaløkonomien i 2017. Rapporten viser også at utenlandske tilreisende sitt forbruk er viktigere for Bergens næringsliv enn Oslos. Her skapes det inntekter på 14.000 kroner per innbygger i byen, noe som innebærer 1,4 milliarder kroner i verdiskaping i bedriftene. Verdiskapingen som følge av utenlandske flyreisende tilsvarer over 30 prosent av verdiskapingen innen reiseliv i Bergen.

Må ta styringen selv
– Jeg tror vi må erkjenne at regionen samlet må ta større styring i årene fremover og prioritere arbeidet med å få flere direkte utenlandsruter fra Sola.

Det mener reiselivsdirektør i Region Stavanger, Per Morten Haarr. Han begynte i jobben for et års tid siden, og har brukt mye tid på temaet.

– Dette er en viktig sak og åpenbart en utvikling vi må snu, sier Haarr.

Han opplever at store reiselivsaktører som Visit Norway og Fjord Norge både tenker demokratisk løfter i flokk. Lokalt tror han likevel at regionen i større grad må gjøre jobben selv.
– Det blir noe annet om jeg fikk sitte i et møte med Turkish Airlines, enn om en Oslo-representant fra Avinor tar det møtet. Innsalget, det å få lov til å invitere dem og besøke regionen, garanterer jeg vi vil matche det beste og meste på Vestlandet. Når det er sagt, har reiselivet i denne regionen vokst i mange år. Vi kan vise til svært gode tall, og er veldig sikre på at vårt produkt er i verdensklasse. Men skal vi lykkes med helårsturisme, trenger vi flere flyruter. Vi må vi ha tilgang til markedene.

Drahjelp?
– Opplever du at reiselivet får nok drahjelp fra regionen i dag?

– Når man nå har erkjent at det ikke handler om å skrape sammen penger til incentivordninger, tror jeg alle ser verdien av en sterk Stavanger lufthavn. Reiselivsnæringen har fått en plass ved bordet, fordi en ser at for å lykkes med nye ruter så må man også snakke om vekst i turismen. Et flyselskap vil ha hele kabinfaktoren. Men ting henger sammen. Vi vet jo at forretningsreisende er gode gjester de også, på samme måte som dem som ønsker å besøke venner og slekt.

Suksess
Haarr viser til at man har hatt suksess med en del kampanjer sammen med Avinor. Region Stavanger jobbet sammen med flere aktører for å få reetablert Lufthansa sin rute fra Stavanger til Frankfurt, og har jobbet tett mot blant annet KLM.

– Vi ser at dersom vi klarer å stokke bena rett og å jobbe sammen, så finnes det muligheter. Det er vi sikre på også er mulig i forhold til andre flyselskap. Lufthansa-saken representerer en slags gullstandard internt i Avinor-systemet. Der sier både Avinor og Lufthansa at maken til et samlet ønske om partnerskap har de aldri sett. Her var både næringslivet med Equinor i spissen, ordførere, Næringsforeningen og vi koblet på, og det sto aldri på incentivordninger.

En del å gå på
Lufthansa har to ganger økt frekvensen på flyruten mellom Stavanger og Frankfurt etter at den ble reetablert i fjor vår. Det å klare å kopiere Lufthansa-modellen mot et annet flyselskap, vil være interessant, mener Haarr.

Men han tror at tiden for å tilby gode incentivordninger for å få flyselskap til å opprette nye utenlandsruter, er over.

– Vi vet at det produktet regionen har å tilby, er i verdensklasse. Samtidig erkjenner vi at vi har en del å gå på i forhold til merkevaren. Det jobber vi med hver dag. Det finnes andre destinasjoner i Norge som har vært mer kjent. Vi skal jobbe hardt for å hente inn det forspranget andre har, men utviklingen de siste tjue årene innen turisme har vært formidabel i vår region. Dersom Avinor skulle komme til oss og si at flyselskapene hevder det er mer attraktivt å fly til Bergen, vil jeg be om en anledning til å motbevise det. Introduser oss, gi oss tid med flyselskapene og la oss få vise frem regionen.

Hånden på rattet
Haarr mener regionen er avhengige av å jobbe godt sammen med Avinor, og at samarbeidet med ledelsen i Avinor på Stavanger lufthavn Sola er svært viktig for Region Stavanger. Han mener likevel at regionen selv må ha mer hånden på rattet fremover.

– Jeg tror vi må utfordre den gamle sannheten om at alt må gå gjennom Avinor. Mange flyselskap ønsker å diskutere reiseliv direkte med oss. Eksempelvis har vi et tett samarbeid med Lufthansa, blant annet om kampanjearbeid. Samarbeidet er en vinn-vinn modell, og et slikt samarbeid hadde ikke vært mulig om Lufthansa bare forholdt seg til Avinor. Med KLM har vi en langtidsavtale for å kunne utnytte mulighetene begge veier.

­Turismen er avgjørende
Regionens satsing på turisme vil være avgjørende også for næringslivets behov for flere direkte utenlandsruter. Det mener lufthavndirektør ved Stavanger lufthavn, Anette Sigmundstad.

– Vi må tenke Vestland i større grad enn det vi har gjort, ikke bare Bergen eller Stavanger. Vestlandet som en attraksjon vil også virke positivt for Stavanger-regionen, og utvikle rutenettet hos oss. Det betyr ikke at vi ikke skal selge Stavanger-regionen, men at vi løfter blikket og ser dette i et vestlandsperspektiv i tillegg, sier Sigmundstad.
I 2014 utgjorde forretningsreiser til og fra Sola 45 prosent av utenlandstrafikken. Siden den gang har andelen forretningsreiser sunket med nær 50 prosent.

– For oss har dette vært en negativ game changer. Mens man før kunne opprette ruter basert på betalingsvillighet for dyre businessbilletter, må man i dag basere dem på antall tilreisende turister. I 2014 var vi en unik type lufthavn i Europa. I dag er vi blitt en mer vanlig, sier seniorrådgiver Filip Aven i Avinor Sola.
For Norge har London vært det viktigste markedet for utenlandsturisme inn til landet. Sola har i dag en rute til London fra Stavanger med SAS og en med Norwegian.

– Mens nordmenn utgjør nær 70 prosent av de reisende på London-rutene til og fra Stavanger, utgjør de norske reisende på rutene til og fra Bergen cirka 35 prosent. Vi strever i større grad med å få folk inn til regionen, selv om tilbudet i stor grad det er samme. Bergen har en helt annen cabinfaktor på sine ruter, sier Aven.

– Dette er veldig viktig når man diskuterer hvor regionen skal legge inn trykket fremover. Innkommende turisme må være det store fokuset, sier Sigmundstad.

– Hvorfor drar så mange flere turister til Bergen enn Stavanger?

– Som turistattraksjon er merkenavnet Bergen sterkere enn Stavanger-regionen. Det er det korte svaret. I forbindelse med turismeprosjektet fra 2007-2013 ble det brukt 100 millioner kroner fra vår region ute i verden på å markedsføre oss. På den tiden vokste turisttrafikken veldig mye. Det var en suksesshistorie. Vi har ikke gjort noe tilsvarende etter det, sier Aven.

Der vi skal være
Turisme er den viktigste tunge driveren for prognosen for utvikling av flytrafikken til og fra utlandet. En annen er innbyggertall. For Sola sin del er også oljeinvesteringene lagt inn som en faktor, fordi den i seg selv skaper trafikk.

– Vår konklusjon er at trafikken ved Stavanger lufthavn i 2023 er omtrent på det nivået man kan forvente ut ifra de realøkonomiske faktorene vi legger til grunn. Skal man løfte dette videre må vi enten bli flere mennesker i regionen, aktiviteten i olje- og gassbransjen øke eller turismen inn til regionen øke, sier Aven.

I 2002 hadde Stavanger lufthavn 20.000 flere utenlandspassasjerer enn Bergen. Fra 2012 til 2017 gikk tallet på utenlandspassasjerer til og fra Sola ned med 74 000, i Bergen opp hele 452.000. I 2019 var forskjellen mellom de to lufthavnene 812.000 passasjerer.

– Oljeinvesteringene falt voldsomt rundt 2014, og har ikke på samme måte vært en driver slik tilfellet var før. Samtidig har antall gjestedøgn og utenlandske turister vokst kraftig i Bergen, og er på et helt annet nivå enn i vår region. Det har vært en driver år etter år.

Tilgjengelighet
I en analyse Menon Economics gjennomførte på vegne av Avinor i 2019 slås det fast at luftfartstilgjengelighet i form av frekvens, antall seter og pris er en av tre viktige faktorer som påvirker omfanget av utenlandske tilreisende med fly til Norge. De to andre faktorene er overnattingskapasitet og tilgang på opplevelser og severdigheter.

– Det er veldig viktig at vi beholder de rutene vi har. De rutene vi har fått til de ulike hubene i Europa, er spesielt viktige fremover. Luftfartsbransjen er i en situasjon der ingen har råd til å holde på en rute over en viss tid for å se om det går. Veien for oss er å forsøke å bygge opp innkommende turisme til regionen og få til en helårsturisme som gjør at vi klarer å beholde kapasiteten på lufthavnen gjennom hele året, men også å forlenge tiden turistene er her. Da må vi også tenke bredere, sier Sigmundstad.

En undersøkelse Rosenkilden foretok i 2020, viste at Avinor i perioden 2014-2018 brukte 330 millioner kroner på økonomiske støtteordninger til nye direkte flyruter fra norske byer til utlandet. Pengene ble brukt dels i form av oppstartstøtte til nye ruter, dels bonus for passasjervekst, og dels markedsføringsstøtte. Om lag 70 prosent av midlene ble brukt til ruter i Oslo og Bergen. I samme periode økte passasjertrafikken utenlands med 24 prosent i Oslo og 15 prosent i Bergen. Stavanger hadde en nedgang på 16 prosent og Trondheim en nedgang på fem prosent.

Gjøres ikke forskjell
– Har Avinor sentralt prioritert Oslo og Bergen i satsingen på å få flere turister til Norge?

– Oslo vil være i en særstilling som nasjonens hovedflyplass. Men det gjøres ikke forskjell på Bergen og Stavanger. Når en løfter inn caser til flyselskapene, så løftes de casene man har mest tro på. Det har vært jobbet med mange ruter opp gjennom årene til Sola som dessverre ikke har nådd igjennom, selv med gode incentivstrukturer fra Avinor sin side. Når man etablerer en rute er man avhengig av at den lykkes og da må det underliggende markedet være sterkt nok. Som region må vi jobbe mer med å fremstå som enda mer attraktiv og aktivt jobbe med å bygge det innkommende turismemarkedet, og kanskje tenke større enn det vi har gjort frem til nå. Det trenger ikke være dårlig for oss at det er ruter til Bergen.

– Hvor viktig er det overfor et luftselskap at regionen står samlet om arbeidet og ønske om opprettelsen av en ny rute?

– Det er utrolig viktig at regionen samlet bygger opp en troverdighet til trafikkgrunnlaget for den enkelte ruten. Det er det ikke Avinor som gjør. Vi er mellomleddet og videreformidleren til flyselskapet, og har noen virkemidler vi kan bruke. Men arbeidet er regionen sitt, sier Sigmundstad.

Vi har aldri klart å samle oss
– Turisme har i tjue år vært den mest hurtigvoksende næringen i verden, men regionen har levd i en økonomisk situasjon som har tillat oss å se bort i fra det, sier tidligere lufthavndirektør ved Stavanger Lufthavn, Leif Anker Lorentzen.

Lorentzen satt som lufthavndirektør på Sola fra 2004 til 2018. Han viser til at Bergen allerede for 25 siden besluttet at hovedveien inn til regionen skulle være Flesland. Den avklaringen og samlingen om å satse på turisme, har aldri kommet i vår region.

For Lorentzen handler utenlandske flyruter ikke bare om turisme, men også om attraktivitet, både i forhold til næringsliv og behovet for å tiltrekke til seg mennesker til regionen.

– Skal regionen ha en attraktivitet som står i forhold til ambisjonene, må vi samle oss og satse på næringene totalt sett. Jeg tror vi på et politisk nivå ikke har greid å bli enige om at reiselivsnæring er som en hvilken som helt annen næring, som både trenger næringsutvikling og som vil tjene alle.

Ned i støvlene
Lorentzen mener Bergen har slått Rogaland langt ned i støvlene når det gjelder satsingen på turisme. Det skyldes ikke at regionen ikke har nok å tilby.

– Regionen har Preikestolen, Jæren og Ryfylke, men det vi har å tilby har aldri vært sydd sammen til et produkt. Når man skulle presentere regionen for utenlandske flyselskap, som var vant med å få slike presentasjoner fra hele verden, falt vi gjennom.

Selv tror han årsaken er sammensatt, og at det å skyte på Avinor, er et bomskudd.

– Ingen er i stand til å selge et produkt som ikke finnes. Vi har ikke vært gode nok på å få til et regionalt samarbeid. Næringslivet i regionen er internasjonalt, men resten av byråkratiet og politikk, blir veldig lokalt. Mens Bergen bygger en bybane fra sentrum til Flesland, og får en fantastisk inngang til regionen fra flyplassen, bygger vi bussvei fra Stavanger til Sandnes som om vi skal leve av å besøke hverandre. Vi har ikke klart å samle regionen på tvers av bygrenser og gamle kommunegrenser om et felles produkt.  Og vi har hvilt oss på olje og gass, også når det gjelder luftfart og flyruter.

Ikke fulgt opp
I forbindelse med Stavanger sin status som kulturhovedstad i 2008, brukte Avinor mellom 15-20 millioner over noen år som et turismeprosjekt i samarbeid med primært Stavanger kommune. Meningen var at det skulle overtas av fylket og kommunene etter hvert.
– Det skjedde ikke. De store rutene var der, takket være olje- og gassnæringen og høy betalingsvilje. I Bergen har alle jobbet sammen om et mål. I vår region har reiselivsnæringen vært en egen næring vi har brukt venstrehånden på.

Lorentzen mener Region Stavanger har gjort en formidabel jobb, men at destinasjonsselskapet har vært underfinansiert i mange år.

– Det har vært gjennomgående. Vi har småbedrifter som leverer hver for seg fantastiske produkt, og som har skreket etter hjelp til å bli løftet opp og samlet i en flokk, og presentert internasjonalt. Det har vi aldri klart. Bergen har mobilisert og finansiert opp noe som skulle være motoren for det å løfte opp regionen inn i et internasjonalt marked. Og de har lykkes.

Erkjennelse må til
– Hva må til?

– For det første en erkjennelse om at alle må være med å bidra. Utvikling av rutetilbudet på Sola er ikke noe som kommer av seg selv. For det andre må vi tenke stort nok – og søke et internasjonalt marked – på samme måte som olje- og gass og andre næringer i denne regionen har vært svært flinke til. For det tredje må politikerne erkjenne at de i sum må ta ansvar for å samle produktet slik at det er mulig å løfte regionen internasjonalt. Skal vi utvikle rutenettet til glede for alle, må vi jobbe på en helt annen måte.

–Har god tilgjengelighet
Antall utenlandsruter alene blir kanskje feil fokus, fremfor å se på hvilke forbindelser man har, mener Thomas Bergeland, rådgiver reiseliv i næringsseksjonen i Rogaland Fylkeskommune.

Rogaland fylkeskommune var en av bidragsyterne inn i ruteutviklingsprosjektet som Greater Stavanger administrerte fra 2018 til 2021. Etter Greater Stavanger ble lagt ned, har kommunene Sola, Sandnes og Stavanger drevet felles næringsutvikling gjennom storbyregionsamarbeidet. Sola kommune har nå tatt initiativ til å se på videre arbeid med utvikling av lufthavnen, med fylkeskommunen som deltaker.

En seier
– I ruteutviklingsprosjektet i Greater Stavanger, pekte næringslivet først og fremst på hyppig frekvens til en stor hub, fremfor direkteruter som eksempelvis fly to ganger i uken. Det var nettopp derfor direkteruten med Lufthansa til Frankfurt var det som var mest etterspurt, både hos næringsliv, organisasjoner og ferie- og fritidsmarkedet.
Når denne ruten ble gjenopprettet var det en seier for regionen, sier Bergeland.

Han mener  Stavanger-regionen i dag har veldig god tilgjengelighet, gjennom de store europeiske knutepunktene København, Stockholm, Oslo, London Heathrow, London Gatwick, Amsterdam og Frankfurt.

Noen år foran
– Flyselskapene famler fortsatt etter pandemien, de nye reisemønstrene har ikke helt satt seg. I tillegg har krig og kraftig prisvekst også skapt mørke skyer i horisonten. Det vil derfor bli viktigst å fylle de rutene vi allerede har på Sola. Stavanger-regionen vil alltid ha et behov for gode ruteforbindelser, og det innkommende ferie- og fritidsmarkedet vil bli avgjørende for å lykkes med å fylle kapasiteten på flyene. Her ligger Bergen og Vestland noen år foran oss med sin satsing på innkommende turisme, sier Thomas Bergeland.

Lufthansa øker frekvensen
Rett før påske økte Lufthansa frekvensen på sin direkterute mellom Stavanger og Frankfurt. Selskapet er svært fornøyd med utviklingen på utenlandsruten etter at den ble gjeninnført i fjor vår, sier Flemming Nordestgaard, daglig leder i Lufthansa Group Norway.

– Vi startet med en daglig avgang den 3. mai i fjor, og allerede fra 26. mars i år fordoblet vi nesten kapasiteten og tilbyr nå 12-13 avganger i uken, primært med flytypen Airbus 319 og 320, sier Nordestgaard.

Han viser til at etterspørselen har vært god helt siden ruten ble gjeninnført, og at selskapet har god tro på at den positive utviklingen vil fortsette.

Ruten mellom Stavanger og Frankfurt ble lagt ned i kjølvannet av den såkalte oljekrisen i 2015 på grunn av manglende etterspørsel. I dag opplever selskapet en vesentlig bedre miks av reisende, både i forhold til nordmenn som reiser ut i verden og i form av turister til regionen. Nordestgaard sier selskapet opplever økt interesse for Stavanger fra mange europeiske og oversjøiske markeder, og da spesielt innenfor turisme.

– De fleste gjestene reiser enten på ferie eller for å besøke venner eller familie, men vi ser en positiv utvikling i jobbrelaterte reiser og forventer at aktiviteten i dette segmentet vil øke i takt med at vi nå tilbyr vesentlig flere avganger. Frem til nå har fordelingen vært cirka 80 prosent fritidsreisende og 20 prosent forretningsreisende.

Etterspørsel
Nordestgaard sier at større fleksibilitet i form av flere daglige avganger har vært etterspurt av bedriftsledere. Med den markante økningen av frekvenser på ruten forbedrer selskapet produktet for dette segmentet spesielt.

– Vi optimaliserer våre avgangstider fra Stavanger, blant annet med en avgang tidlig på morgenen som vil muliggjøre forbindelse til alle våre destinasjoner i Nord-Amerika, sier Nordestgaard.

Mange reisende bruker Frankfurt som hub til å komme seg videre til andre destinasjoner. De største destinasjonene ut fra Stavanger er Frankfurt, München, Milano, Barcelona, Paris, Roma, Wien, Berlin, Zürich og Sofia. Oversjøisk er de mest populære destinasjonene Orlando, Tel Aviv, Tunis, Bangkok, Tokyo, Mumbai, Teheran, Toronto, Houston og Miami.

Engasjementet
– Hvor mye betyr regionens eget initiativ, engasjement og tilrettelegging når dere velger å satse på en slik rute?

– Støtte fra lokale interessenter er utrolig viktig for suksessen og bærekraften av en ny rute. Vi har et tett samarbeid med blant annet Region Stavanger og Fjord Norway som har vært dyktige til å markedsføre Stavanger-regionen som et attraktivt turistmål. Dessuten setter vi stor pris på samarbeidet med Avinor og Sola flyplass, men også interessen og støtten fra for eksempel Næringsforeningen og alle de lokale virksomhetene som støtter opp om ruten.