Tungen på vektskålen?

Kan geografisk tilhørighet representere tungen på vektskålen når en regjering tar beslutninger som har betydning for utvikling, arbeidsplasser, lokalisering og veiprosjekter i egen region?

I løpet av natten ble antall representanter fra Rogaland i regjeringen redusert fra fire til én i høst, men tidligere statsråder og politikere er uenige om betydningen og konsekvensene for fylket.

Uenige om betydningen av stadsrådposter

Tidligere statsråder og politikere er uenige om hvor stor betydning det har at fylket er representert i regjeringen med statsråder fra regionen.

Da Erna Solberg i høst overlot
roret til Jonas Gahr Støre, gikk tallet på statsråder rekruttert fra Rogaland ned fra fire til én over natten. Iselin Nybø (V), Bent Høie (H), Olaug Bollestad (KrF) og Tina Bru (H) forsvant. Den nye mindretallsregjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet fant plass til en statsråd fra fylket, Hadia Tajik, som overtok ansvaret for arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Olaug Bollestad, som satt som både landbruksminister og barne- og likestillingsminister i regjeringen Solberg, frykter at det får konsekvenser for fylket.

– Det har stor betydning for et fylke å ha flere statsråder. Det skaper tyngde internt på tvers av fagfelt når man vil noe for fylket sitt, og det er viktig for et fylke at flere i regjeringen kan kobles på i saker som gjelder fylket, sier Bollestad.

Tidligere kommunalminister, samferdselsminister og fylkesmann i Rogaland, Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), er enig med Bollestad.

– Ja, det har betydning. Lokalkunnskap er viktig. Som statsråd har du med deg lokalkunnskap og nettverk som kan komme vel med i utøvelsen av oppgavene du får, enten direkte eller indirekte. Regjeringen møtes to-tre ganger i uken. Alle saker som skal i statsråd blir drøftet i regjeringen først. Da kan lokalkunnskap bety mye både ved utnevning av representanter i stillinger og utvalg, og ved fremlegging av saker for Stortinget.

Sammensettingen av øvrig politisk ledelse kan selvfølgelig kompensere for noe av dette. Både statssekretærer og politisk rådgiver er viktige lytteposter og kontaktpunkt både for eget fylke og for andre. Du kan likevel ikke opptre som en spesiell Rogaland-representant i regjeringen, sier Meltveit Kleppa.

Må ikke overdrives

Tidligere finansminister og kommunal- minister Gunnar Berge er ikke enig med Bollestad og Meltveit Kleppa.

– Betydningen av å være representert i regjeringen med statsråder fra fylket må ikke overdrives. Om en blir anklaget for å favorisere eget fylke er det lite heldig. De fleste som jeg kjenner har vært meget forsiktige med det. Men å ha gode kontakter, som en fra eget fylke vil være, vil lettere kunne gir adgang til regjeringen. Det er jo ikke bare geografi som er av betydning, men hvem som har ansvaret for det aktuelle saksområdet. Det aller verste en statsråd kan gjøre er å legge seg for mye opp i saker som ligger under et annet departement, sier Berge.

Tidligere statssekretær for Jens Stoltenberg, Svein Fjellheim, tror det mer kan ha en viss psykologisk virkning utad at et hvert fylke har en representant rundt kongens bord, enn politisk.

– Når dere har gått tilbake og sett på statsråder helt fra 1950-tallet, ville det vært enda mer interessant og sett på om politikken i samme periode for eksempel «nedprioriterte» Rogaland når venstresiden styrte, sier Fjellheim.

Fagfelt

Ved siden av å være representert som en del av regjeringen, er det også et poeng hvilket departement en minister fra Rogaland skal lede, mener Olaug Bollestad.

– At Rogaland hadde helseministeren i en tid hvor både SUS og Haugesund trengte utbygging, var viktig. For vårt fylke er samferdsel sentralt, det samme er olje- og gass og landbruk. Flere statsråder kan også presse på i saker selv om en fagstatsråd er fra andre fylker, sier Bollestad.

Også Magnhild Meltveit Kleppa mener det er forskjell på hvilket departement en statsråd fra fylket vil lede.

– Samtidig er det viktig å huske at en statsråd har ansvar for arbeid, initiativ og oppgaver i eget departement og også er medansvarlig for beslutninger regjeringen tar i felleskap. Jeg kommer ikke utenom noen samferdsels-prosjekter her. Både Svotunnelen og Ryfast var avhengig av lokalkunnskap og samarbeid med eget fylke og hadde ikke blitt realisert der og da uten det. Det er likevel viktig å hele tiden ha i mente at du er statsråd for hele landet, og som statsråd hadde jeg god dialog med folkevalgte og interessegrupper i alle fylker, samt med Stortinget, sier Meltveit Kleppa

Saksavhengig

Hvilket departement som er av betydning vil avhenge av hva saken gjelder, mener Gunnar Berge.

– Da Statoil og OD ble foreslått lokalisert til Stavanger var vår mann i regjeringen Andreas Cappelen. Da var det ikke departementsplasseringen som var av betydning. Jeg husker også at da vi skulle få frigjort Forus-området var det ikke den lokale statsråden vi gikk løs på, men landbruksminister Thorstein Treholt og kommunal-minister Odvar Nordli. Ved Ulla/Førre utbyggingen var det miljøvernminister Tor Halvorsen det var viktig å få i tale. Hans departement ønsker en langt mer begrenset utbygging. Men vi vant fram, noe spesielt Hjelmeland er glade for, sier Berge.

Eksempler

Mange har vist til betydningen av en samferdselsminister eller olje- og energiminister fra Rogaland, både for utvikling, aktivitet, økonomi og arbeidsplasser i fylket. Men i hvilken grad ville beslutninger funnet sted uten at statsråden var hjemmehørende i fylket? Bollestad mener at prioriteringer og oppretting av skjevfordeling innen eksempelvis helse viser hvor viktig en fagstatsråd kan være.

– Et annet eksempel er Search på Sandnes, et teknologisk kunnskapssenter mellom helse, olje og landbruk. Det hadde ikke sett dagens lys uten statsråder fra Rogaland eller representanter fra fylket i vippeposisjon.

Overdrevet

Svein Fjellheim mener betydningen er overdrevet fordi en statsråd og en regjering skal ta hensyn til hele landet, Gunnar Berge er langt på vei enig, men ikke helt.

– Jeg kan ikke se for meg at vi ville hatt vesentlig andre løsninger enn de som ble valgt i de ulike sakene, selv om vi hadde hatt flere Ap-statsråder fra fylket. Det er ikke lett å se for seg prosjekter i Rogaland som ville blitt til med sterkere regjeringsrepresentasjon fra venstresiden. Grunnen er at som statsråd har du ansvar for hele landet. Likevel kan det nok ha forekommet. Eksempelvis fikk Rosenberg nyte godt av pengene Stavanger fikk da telefonselskapet ble solgt til staten. Under forutsetning av at de ble brukt til industrielle formål innrømmet staten skattefritak. Følgelig sto den nye byggedokken ferdig på Rosenberg tidlig på 1960-tallet. Likevel er det nok slik at det over tid vil være en fordel rent politisk å være representert i regjeringen, sier Berge.

– Kan representere en mulighet

– Den svake deltakelsen for Rogaland i regjerings-apparatet kan representere en mulighet, sier mangeårig Høyre-politiker og ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland.

Sevland – som i dag er administrerende direktør i ONS – mener regjeringen blir nødt til å bevise overfor de fylkene hvor de har dårlig representasjon, at de også ivaretar deres interesser.

– Både Ap og Sp har videre flertalls- posisjon en rekke steder i fylket, og de vil gjøre det de kan for å holde denne styringen i blant annet Rogaland fylkes- kommune, Stavanger, Sandnes, Karmøy, Haugesund med videre. Det gjør at regjeringen ved det kommende lokalvalget må løfte frem regionen og saker som er viktige her. Her ligger altså mulighetene jeg synes vi bør fokusere på, sier Sevland.

Han viser til at det vil være viktig å tydeliggjøre sakene som er viktige for fylket, og at regionen er godt koordinert overfor både regjeringen og Stortinget som avgjør flertallet.

– På denne måten kan vi snu noe som kunne vært negativt for regionen, til noe positivt, sier Sevland.

Koordinerte saker

Leif Johan Sevland mener det finnes eksempler på at statsråder har betydd mye for et hjemfylke, men at det også er mange som har vært forsiktige med å prioritere saker fra egen valgkrets.

– Regionen har flere ganger jobbet koordinert med saker sammen med stats- råder uten lokal tilknytning, noe som har gitt god uttelling. Jon Lilletun ønsket for eksempel inderlig et universitet i Agder, og samspillet med vår region om å endre norsk politikk muliggjorde universitet både i Agder og Stavanger. Tilsvarende gjorde Børge Brende en jobb for finansiering av symfoniorkesteret vårt i Stavanger, samtidig som det nok ikke var uten betydning at det nye ordningen også ble gjeldende for Trondheim symfoniorkester. Finansminister Per Kristian Foss sin
støtte til nytt konserthus var også et resultat av et bevisst arbeid mot en svært musikkinteressert statsråd som ikke hadde noen øvrig tilknytning til Rogaland, sier Sevland.

Mobilisere

Han anbefaler derfor at regionen mobiliserer i felleskap overfor regjering og Storting og fortsatt bygger allianser med andre norske regioner for å oppnå resultater innen viktige områder.

– Listen over strategisk viktige saker er nok stort sett klar og medisinutdanning ved UiS bør være høyt, om ikke høyest, oppe på en slik oversikt, sier Sevland.

Den eneste fra AP på 30 år

Hadia Tajik er den eneste AP-politikeren fra Rogaland som er utnevnt til statsråd på nær 30 år.

Siden årtusenskiftet har Arbeiderpartiet dannet tre ulike regjeringer som tilsammen har sittet med makten i ni og et halvt år. Hadia Tajik er den eneste AP-politikeren fra Rogaland som har fått plass både i Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre sine regjeringer.

Da Jens Stoltenberg dannet sin første regjering i mars 2000, var det uten noen statsråder fra Rogaland. Heller ikke etter valget i 2005, da Stoltenberg dannet ny regjering sammen med Senterpartiet og SV, var det plass til AP-politikere fra Rogaland i regjeringskollegiet. Først mot slutten av regjeringsperioden – i september 2012 - ble Hadia Tajik utnevnt som kulturminister.

Man må helt tilbake til 1992 og Gunnar Berges tid for å finne forrige gang en annen AP-politiker fra Rogaland ble utnevnt til statsråd i en regjering ledet av Arbeiderpartiet. Gunnar Berge satt som finansminister i perioden 1986-89, og var også kommunal- og arbeidsminister fra 1992 til 1996. Han mener årsaken til at så få AP- politikere har fått statsrådsposter, er flere.

– Det speiler nok at Ap har stått svakere i fylket. Noen har dessuten i beskjedenhet takket nei, sier Berge.

Ikke flinke nok

Svein Fjellheim, som var statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg fra 2002 til 2012, har heller ikke noen god forklaring på hvorfor det har vært slik de siste tiårene.

– Nei, det har jeg faktisk ikke noe godt svar på - bortsett fra at vi på venstresiden da ikke har vært like flinke til å dyrke talenter som både kan og vil ta på seg en statsrådjobb, sier Fjellheim.

Det mangler ikke på AP-statsråder fra Rogaland om man går noen tiår bak i tid. Andreas Cappelen var både utenriksminister, finansminister og justisdepartementet i perioder på 1960- og 70 tallet, mens Kjølv Egeland satt som kirke- og undervisningsminister fra 1976- 1979.

Før den tid var Sven Oftedal sosialminister fra 1945 til 1948, og Aaslaug Aasland fra 1948 til 1953. Men totalt seks

AP-statsråder fra Rogaland i løpet av 76 år og der Arbeiderpartiet totalt har dannet 16 ulike regjeringer, er ikke mange om man sammenlikner med andre partier.

Heller ikke Høyre

Partiet Høyre kan heller ikke skryte av flere enn seks statsråder fra Rogaland siden krigen, men da med langt kortere regjeringstid. Høyre hentet tre statsråder fra Rogaland under Erna Solbergs regjeringer fra 2013 og frem til høsten 2021. Bent Høie satt som helseminister

i hele perioden, Thorhild Widwey var kulturminister fra 2013-215, mens Tina Bru ble utnevnt til olje- og energiminister mot slutten av Solbergs regjeringstid og satt som statsråd i drøyt halvannet år.

Flertallet av statsrådene fra Rogaland som har sittet i de ulike regjeringskonstellasjonene siden 2000, kommer fra andre og mindre partier. KrF har hatt tre statsråder, Frp 2, Senterpartiet 1, Venstre 1 og SV 1.

Statsråder fra Rogaland siden 1945

Fra 1945 og frem til i dag har 22 personer fra Rogaland sittet som statsråd i ulike norske regjeringer. Til sammen har de innehatt 33 statsrådsposisjoner.

Tar man utgangspunkt i dagens høyre- og venstreakse i norsk politikk, er statsrådposisjonene gjennom disse 76 årene relativt jevnt fordelt med 18 personer fra Høyre, Venstre, KrF og Frp, og 15 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Men ser man på de samme tallene i nyere tid – i de siste 30 årene eller fra 1991 og frem til i dag – er bildet annerledes. I denne perioden hadde politikere fra Høyre, Venstre, KrF og Frp fra Rogaland totalt 19 statsrådposisjoner, fordelt på ni personer.

Politikere fra venstresiden – definert som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet – la beslag på sju statsrådposter, fordelt på fire personer. I denne perioden har Arbeiderpartiet dannet fem regjeringer, Høyre og KrF tilsammen tre, men begge sidene har per i dag regjert like lenge.

Dette er politikerne som har sittet i ulike statsråd-posisjoner siden 1945:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Hadia Tajik (Ap) – fra oktober 2021

Barne- og likestillingsdepartementet
Solveig Horne (Frp) – fra oktober 2013 til januar 2018 Olaug Vervik Bollestad (KrF) – fra september 2021 til oktober 2021

Finansdepartementet
Andreas Zeier Cappelen (Ap) – fra februar 1963 til oktober 1965
Gunnar Berge (Ap) – fra mai 1986 til oktober 1989

Fiskeri og kystdepartementet
Svein Munkejord (H) – fra oktober 1989 til november 1990

Forsvarsdepartementet
Gunnar Fredrik Hellesen (H) – fra juni 1970 til mai 1971

Helse- og omsorgsdepartementet
Bent Høie (H) – fra oktober 2013 til oktober 2021

Industridepartementet
Svein Nielsen (H) - fra mars 1945 til juni 1945

Justisdepartementet
Egil Endresen (H), justisminister 1970-71
Andreas Zeier Cappelen (Ap) – fra oktober 1979 til oktober 1980

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Kjølv Egeland (Ap) – fra januar 1976 til oktober 1979
Einar Steensnæs (KrF) – fra oktober 1989 til november 1990

Kommunal- og regionaldepartementet
Andreas Zeier Cappelen (Ap) – fra september 1958 til februar 1963

Kommunal- og arbeidsdepartementet
Arne Rettedal (H), kommunal og arbeidsminister i 1981-1986
Gunnar Berge (Ap) – fra september 1992 til oktober 1996

Kommunal- og regionaldepartementet
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) – fra september 2007 til oktober 2009

Kulturdepartementet
Hadia Tajik (Ap) – fra september 2012 til oktober 2013 Thorild Widvey (H) – fra oktober 2013 til desember 2015

Kunnskapsdepartementet
Tora Aasland (SV) – fra oktober 2007 til oktober 2009 Iselin Nybø (V) – fra januar 2018 til januar 2020

Landbruks- og matdepartementet
Olaug Bollestad (KrF) – fra januar 2019 til oktober 2021

Nærings og fiskeridepartementet
Iselin Nybø (V) – fra januar 2020 til oktober 2021

Olje- og energidepartementet
Einar Stensnæs (KrF) – fra oktober 2002 til juni 2004 Thorhild Widvey (H) – fra juni 2004 til oktober 2005
Tina Bru (H) - fra januar 2020 til oktober 2021

Samferdselsdepartementet
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) – fra oktober 2009 til juni 2012
Ketil Solvik Olsen (Frp) – fra oktober 2013 til august 2018

Sosialdepartementet
Sven Oftedal (Ap) – fra juni 1945 til mai 1948
Aaslaug Aasland (Ap) – fra mai 1948 til november 1953 Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) – fra oktober 1997 til mars 2000

Utenriksdepartementet
Andreas Zeier Cappelen (AP) – mars 1971 til oktober 1972

Bistand, menneskerettigheter, utvikling
Hilde Frafjord Johnsen (KrF) – oktober 1997 til oktober 2005