UiS frykter for framtiden
Rogaland er allerede det fylket i landet med lavest andel studieplasser per innbygger. Nå må Universitetet i Stavanger (UiS) spare 200 millioner kroner, samtidig med at regjeringen vil særbehandle de eldste universitetene.
Det kan gå ut over utviklingen til UiS og regionens konkurransekraft.
Et farvel til eliteserien
Universitetet i Stavanger må spare 200 millioner kroner samtidig med at regjeringen vil særbehandle de eldste universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Det kan få store konsekvenser både for studietilbud og antall søkere ved UiS, men også for næringslivet i distriktet og regionens attraktivitet.
Mens stortingspolitikere fra Rogaland som representerer regjeringspartiene forsvarer tiltakene, mener andre at regjeringen sender Universitetet i Stavanger ned i Obos-ligaen uten mulighet for opprykk.
DEL 1: Rektor frykter for UiS sin fremtid
Regjeringens planer om større skille mellom
eldre og nyere universiteter kan vanskeliggjøre arbeidet med å etablere nye og attraktive
utdanninger ved UiS. Det mener UiS-rektor,
Klaus Mohn.
Regjeringen har knesatt et prinsipp om at det er fire universiteter i Norge som er viktigere enn de andre
– Dersom de gamle universitetene skal stå for det meste av forskningen og andre universiteter skal konsentrere seg om utdanning – vil det få konsekvenser for kvaliteten og oppdraget ved UiS. I praksis kan det føre til at UiS ikke får lov til å utvikle seg til et så attraktivt universitet som man ønsker, og at man vil gå glipp av de beste søkerne. Det vil også få konsekvenser for den kvaliteten UiS ønsker på sine studieprogram og for regions attraktivitet som student- og arbeidsregion, sier Mohn.
Ønsket om å gi universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø en særegen rolle – og da spesielt når det gjelder langsiktig grunnforskning – vil innebære en stor strategisk trussel for UiS og kan få konsekvenser for UiS sine ambisjoner, mener Mohn.
De nye signalene fra regjeringen ble lansert av forskningsminister Oddmund Hoel (Sp) under Arendalsuka tidligere i høst. Her slo Hoel fast at de forskningstunge og eldste universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø står i en særstilling, spesielt når det gjelder langsiktig grunnforskning, og at de skal ha en annen basisfinansiering enn andre universiteter og høgskoler.
Viktigere
– Med de nye signalene har regjeringen knesatt et prinsipp om at det er fire universiteter i Norge som er viktigere enn de andre og som skal ha en annen rolle når det gjelder disiplinutdanninger, breddeutdanning og grunnforskning. For UiS er dette en stor strategisk trussel, og kan stoppe oss i å forfølge våre ambisjoner om å bli et viktigere og mer verdifullt universitet. Det uroer meg, og kan brukes til å hindre oss fra å få i å få studium i eksempelvis medisin og psykologi, sier Mohn.
UiS har tidligere fått nei til medisinstudium, men står på trappene til å få et profesjonsstudium i psykologi.
– Dersom politikerne vender tommelen ned for slike initiativ har det større betydning for både universitetet og regionen enn om budsjettene våre blir noe trangere. Vi vil ikke klare å løfte psykologistudiet uten statlig støtte. De pengene må ligge i statsbudsjettet som legges frem i oktober. Hvis ikke, blir det ikke oppstart av psykologistudium ved UiS fra neste høst.
UiS har bedt om 48 studieplasser, noe som etter seks år vil bety 288 studenter. Prislappen vil da ligge på 80-90 millioner årlig.
Får ikke lov
Statsråden sa under Arendalsuka at universitetene i Norge har blitt likere de siste 20 til 30 år og blitt målt på det samme. Det vil regjeringen ha slutt på. Mohn mener at en annen prioritering mellom de gamle og nyere universitetene ikke bare vil ha økonomiske konsekvenser, men også for kvaliteten og oppdraget.
– Det betyr i praksis at vi ikke får lov til å utvikle oss til et så attraktivt universitet som vi ønsker. Da får vi ikke de beste søkerne og heller ikke den kvaliteten vi ønsker oss på studieprogrammene våre. Vi vil ha mange søkere til attraktive studier, og at de kommer fra fjern og nær til Stavanger for å studere. Men da må vi få utvikle studieporteføljen vår i tråd med det.
Tallet på søkere i 2024 medførte at UiS tok nye markedsandeler på nasjonalt nivå. Det har også en økonomisk oppside. Gode studenter som består eksamener og gjennomfører studiene på normert tid, gir mer penger i kassen og påvirker inntektene direkte.
Samtidig taper UiS 25-30 millioner årlig på at regjeringen i år innførte studieavgift for utenlandsstudenter. I fjor studerte 800 studenter fra land utenfor EU ved UiS.
Mindre statlige bevillinger og bortfall av utenlandsstudenter gjør at UiS allerede er i gang med sparetiltak på til sammen 200 millioner. Det kan betyr nedbemanning og oppsigelser.
Forskning
UiS har fortsatt en ambisjon om å være et forskningstungt universitet. I dag er universitetet på forskningstoppen når det gjelder publisering av forskning i forhold til tallet på vitenskapelig ansatte.
– For vår kvalitet og attraktivitet er forskningsintensiviteten veldig viktig, og vi gjør det vi kan for å verne om den. Med knappere ressurser, må vi bruke forskningsressursene bedre og vi må supplere inntektsbortfall fra det offentlige med konkurranseutsatt finansiering. De viktigste kildene vil her være Forskningsrådet og EU-midler, men vi snur også alle steiner for å finne muligheter i næringslivet. Alle strategiske initiativ for nye attraktive studieprogram vil bli vanskeligere å løfte når økonomien blir trangere. Pengene som kan brukes til strategisk utvikling er ikke der lenger.
A-lag og B-lag
– Opplever du at regjeringen med dette utvikler et A-lag og B-lag blant norske universiteter?
– Jeg opplever at regjeringen klart signaliserer at det er forskjell på universiteter, og at man ikke tillater at alle universiteter kan ha det samme ambisjonsnivået. Det er fire som skiller seg ut, og signalet til de øvrige er at de skal rette seg inn mot utdanning og kanskje og på områder de fire store universitetene ikke engasjerer seg i – les yrkesrettede utdanninger som for eksempel ingeniør, økonomi og ledelse, lærer- og helseutdanninger.
– Hva mener du bør være det grunnleggende for satsingen på universitet i Norge?
– Kriteriet for satsingen på et universitet burde helt opplagt være kvalitet, meritokrati, leveranser og at man viser at man er i stand til å levere det man har sagt man skal levere. Motsatsen er at historiske rettigheter, reguleringer og politiske prinsipper legges til grunn. Det stanser dem som vil opp og frem før man får prøvd seg. Med slike reguleringer og etableringshinder risikerer man å dempe innovasjon og nyskaping, med høye kostnader på samfunnsnivå.
Attraktivitet
– Hvor viktig er et universitet for en region?
– Jeg tror det er viktigere å ha et kvalitativt godt universitet enn et stort universitet. Vekst for vekstens skyld er ikke det saliggjørende. Blir vi kjent for å ha et godt universitet, vil vi trekke til oss både studenter og ansatte, men regionen vil også bli oppfattet som en attraktiv arbeidsregion med et godt universitet.
– Hvor synes du om den arbeidsdelingen regjeringen legger til grunn for universitetene fremover?
– Jeg synes dette er ulykksalig. Det burde være færrest mulig hindringer for etablering og videreutvikling. Jeg synes det var veldig oppløftende da vi for noen år siden fikk opphevet den såkalte gradsforskriften som regulerte institusjonenes anledning til å utstede diverse grader med unntak av medisin. Det var det som gjorde at UiS kunne posisjonere seg for både rettsvitenskap og psykologi.
I bakgrunnen
Som rektor må Klaus Mohn tilpasse seg de politiske prioriteringene som kommer. Statsråden har begrunnet nedskjæringene for universitetene med et skrikende behov for å prioritere forsvaret, galopperende helseutgifter på grunn av demografien med stadig flere eldre, og politiet.
– Men jeg har lyst til å minne om at vårt samfunn står overfor store utfordringer og krav til omstillinger. Det fordrer ny kunnskap og en innovasjonskraft som igjen er avhengig av satsingen både på høyere utdanning og forskning. Det synes jeg kommer i bakgrunnen for denne regjeringen.
– Jeg forstår at det gjør seg gjeldene viktige prioriteringer mellom departement, men det som er spesielt er at vi har en tradisjon i Norge der statsrådene kjemper for sine ansvarsområder og sine saksfelt. Med Senterpartiet i Kunnskapsdepartementet har vi ikke sett at noen av de tre statsrådene vi har hatt i regjeringen har sloss for høyere utdanning og forskning. Det setter oss i en noe annen posisjon enn andre deler av samfunnet og gjør at vi er spesielt utsatt.
DEL 2: Får følger for industrien og arbeidsregionen
Innsparingene ved UiS og regjeringens signaler om en annen prioritering av universitetene, kan få store konsekvenser både for industrien og arbeidsmarkedet i regionen.
Det vil bli vanskeligere for industrien å få tak i den kompetansen de trenger
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet, som blant annet utdanner ingeniører, må alene stå for en tredjedel av innsparingene på totalt 200 millioner kroner ved UiS. En del av dette kuttet skyldes bortfallet av utenlandsstudenter, som igjen er en konsekvens av regjeringens beslutning om å innføre egenbetaling for denne gruppen.
– Finansieringsmodellen er knyttet opp til antall studenter. Det betyr i første rekke at vi får utfordringer med å opprettholde utdanningsprogram med få studenter. Våre mest spesialiserte studieprogram vil da være spesielt sårbare og en konsekvens kan være at det heller blir mer generelle sammenslåtte program, sier dekan ved teknisk-naturvitenskapelige fakultet på UiS, Øystein Lund Bø.
Det dreier seg blant annet om studieprogram som er svært relevant for industrien i regionen, som marin- og offshoreteknologi, energi og petroleumsteknologi og geovitenskap på masternivå.
– Realkuttet i statsbevilgning for vårt fakultet frem mot 2027 vil ligge på nærmere 70 millioner kroner i året. Antall internasjonale studenter har gått ned med 80 prosent, og om lag en tredjedel av alle våre masterstudenter har vært internasjonale studenter. De aller fleste av disse er på realfags- og ingeniørprogrammene og er attraktive for industrien i regionen. Disse studentene har søkt UiS og flyttet til Stavanger nettopp fordi vi har svært gode og unike utdanningsprogrammer nettopp innenfor områder relevant for denne industrien.
Øystein Lund Bø mener at trangere økonomi og bortfall av studenter derfor kan få store konsekvenser også for Stavanger-regionen som arbeidsregion.
– Det vil bli vanskeligere for industrien å få tak i den kompetansen de trenger, spesielt for teknologibedrifter, serviceselskapene og leverandørindustrien.
Omstilling
I dag studerer cirka 2800 studenter ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultet på UiS. Her kan man studere alt fra naturvitenskap til industriell økonomi, data og energi- og petroleumsteknologi, sikkerhet, havteknologi og mer. Den største gruppen er ingeniørstudenter
Også ved UiS står behovet for omstilling til ny grønnere energi sentralt. De siste årene er det etablert flere nye studieprogram ved fakultetet. Batteri- og energiteknologi er et av dem, Elkraft et annet, mens Petroleumsstudiet har endret innhold og navn til Energi- og petroleumsteknologi. Fra neste år starter også UiS opp et nytt årsstudium i offshore vind.
– Det koster å etablere nye studietilbud, spesielt innenfor nye områder. Man kan gjøre bruk av den kompetansen man har, men på noen områder er det også nødvendig å ansette folk med spesialkompetanse. Det koster penger, sier Øyvind Lund Bø.
– Hvor viktig er fakultetet for rekruttering til arbeidslivet i regionen?
– Utvilsomt viktig. Bortfallet av de internasjonale studentene vil få store konsekvenser både for oss og næringslivet i regionen. Vi vet at mellom 75 og 80 prosent av de som uteksamineres hos oss blir værende i Norge. Når vi uteksaminerer 150 færre masterstudenter med ingeniørutdannelse hvert år, merkes det når behovet for arbeidskraft og kompetanse er stort i regionen.
Samarbeid
– I hvor stor grad bidrar næringslivet lokalt til forskning eller opprettholdelse av studietilbud man selv kan ha nytte av i jakten på kompetanse?
– Vi har et godt samarbeid med næringslivet, spesielt knyttet til støtte og samarbeid om forskning. På utdanningssiden har det en annen karakter. Det er vanskeligere å få på plass direkte finansiell støtte til utdanning selv om vi har veldig god dialog med industri om innhold og form på nye tilbud. Vi har på utdanningssiden en avtale med Lyse som støtter både elkraftsatsingen og nysatsinger på kunstig Intelligens. Med Equinor har vi akademia-avtalen med, som i hovedsak er knyttet til forskning, men også kompetansebygging relevant for utdanningsprogrammene. Jeg tror nok at industrien tenker at utdanning er statens ansvar, og vi har ingen stipendieordninger for utenlandsstudentene som er finansiert av industrien selv om Lyse, SR-Bank og Smedvig har bidratt med en flott ordning for norske studenter som tar bachelor i elkraft.
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiS er det fakultetet i Norge som produserer flest forskningsartikler per hode. Når regjeringen nå legger opp til at de gamle universitetene skal stå for det meste av forskningen og andre universitet skal konsentrere seg om utdanningen, er jo ikke det akkurat noe som premierer aktivitet man er veldig gode på, mener Øystein Lund Bø.
– Finansieringsmodellen er lagt opp slik at vi vil få betalt for undervisning, men ikke for forskning. Når inntektene er knyttet til utdanning, betyr det at man må fokusere mer på utdanningsdelen av jobben enn forskningsdelen. Det betyr også at vi vil vri en større del av forskningen over på ekstern finansiering. Og der håper vi på et enda tettere samarbeid med blant annet industrien.
Bortfall av inntekter
Gjennom flere år har UiS vært i stand til å øke studietilbudet, heve ambisjonene for forsking og innovasjon og også øke tallet på studenter og tilsatte. En nedgang i tilbudet, vil kunne føre til færre studenter, og bortfall av inntekter.
Statsbudsjettet for 2023 innebar et svekket økonomisk handlingsrom for UiS på cirka 150 millioner kroner i perioden 2023 til 2028. Statsbudsjettet for 2024 innebærer en ytterligere svekkelse på cirka 40 millioner. I totalbeløpet på 200 millioner kroner ligger også reduserte inntekter på grunn av frafall av internasjonale studenter. Her rammes UiS spesielt hardt.
Det betyr i praksis at enhver stein må snus, men trolig kommer UiS ikke utenom oppsigelser og nedbemanning. I tillegg har man sett på en rekke andre tiltak for å kutte kostnader.
En av dem er å lage et sett av retningslinjer for arbeidstidsplanlegging, som i praksis innebærer at forskningstid for en vitenskapelig ansatt må erstattes med undervisning.
Et annet tiltak er å kutte i studieporteføljen. I dag har universitetet om lag 100 studieprogram som er gjenstand for en årlig revisjonsprosess. Mindre penger kan medføre at noen emner blir lagt ned, andre slås sammen.
DEL 3: – Flyttes ned til B-laget
– UiS blir nå definitivt flyttet til B-laget blant norske universiteter. Det er problematisk, fordi Stavanger-regionen er mer enn stor nok til å huse et breddeuniversitet av samme format som «de fire store».
Det sier stortingsrepresentant fra Rødt, Mimir Kristjansson. Han mener endringene regjeringen legger opp til vil få negative konsekvenser for UiS, men at det på kort sikt først og fremst er økonomien som er truet.
– Den innbitte motstanden fra «de fire store» universitetene mot legeutdanning i Stavanger er et eksempel på hvordan en todeling av landets universiteter fungerer i praksis. Her er det etablerte aktører som, med regjeringen på laget, gjør alt for å forsvare sin privilegerte posisjon mot oppkomlinger som UiS.
Mimir er enig med rektor Klaus Mohn at en annen prioritering mellom de gamle og nyere universitetene vil få konsekvenser for kvaliteten og oppdraget ved UiS.
– Det må forskes like mye på UiS som på andre universiteter. Vårt universitet ligger i dag ikke noe bak «de fire store» når det gjelder forskningsresultater, og vi har sterke forskningsmiljøer i Rogaland blant annet hva angår økonomi, petroleum, lesevitenskap og sikkerhet.
Han viser til at målet har vært å bygge opp et fullverdig bredde-universitet i Stavanger, noe han mener er gjennomførbart om man tar høyde for befolkningsgrunnlaget.
– Denne ambisjonen får seg en torpedo midtskips om UiS nå skal få en annen rolle enn universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.
Det betyr ikke at han er udelt negativ til en større differensiering mellom universitetene.
– Men det er ikke gitt at UiS skal rammes av dette. Stavanger er landets tredje største byregion. Vi har brukt tjue år på å bygge opp noe som i dag ligner veldig på et fullverdig bredde-universitet. Å rive dette ned, oppleves meningsløst og bortkastet.
Store muligheter
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) mener den arbeidsdelingen mellom universitetene som regjeringen legger opp til vil gi UiS store muligheter til å satse videre på attraktive utdanninger hvor kompetansebehovet i samfunnet er stort.
– Det blir stadig viktigere å dimensjonere utdanningene i tråd med samfunnets behov. UiS kan fint fortsette arbeidet med å etablere nye og attraktive utdanninger ved UiS. Det som blir viktig er å se på dimensjoneringen av utdanningene for at det skal være i tråd med behovene til arbeidslivet. Da er det nødvendig at institusjoner som UiS retter seg mer mot utdanninger som er relevante for arbeidslivet og satser på attraktive studieplasser som gir kompetanse etterspurt av næringslivet, sier Lisa Marie Ness Klungland.
Hun viser til at arbeidsdelingen skal bidra til at ikke alle universitetene gjør det samme, og at det er nødvendig at de eldre universitetene vektlegger bred forskning mer og av den grunn får styrket sin basisfinansiering.
– Det betyr ikke at forskning ved UiS skal nedprioriteres, men at de ikke skal være like forskningstunge på bred basis som foreksempel UiO er. Jeg forventer likevel at UiS skal satse på attraktive utdanninger og forskning som er viktig for regionen og vårt næringsliv. En annen arbeidsdeling vil ikke være en trussel for de nye universitetene. Framover blir det viktig å måle hvert universitet på deres sterke sider og sitt samfunnsoppdrag i en tid hvor samfunnet etterspør mer kompetanse og arbeidskraft i tiden fremover.
Viktigst med kvalitet
Margret Hagerup (H) sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun mener den økonomiske situasjonen tilsier at det blir strammere på alle fronter i årene som kommer, også for universitetssektoren.
– Frem til nå har alle kunnskapsinstitusjonene mer eller mindre kontinuerlig jobbet for vekst. Det går ikke når antallet unge studenter vil gå ned, samtidig som flere av oss vil måtte ta utdanning gjennom hele livet. For Høyre er kvalitet alltid viktigst. Der skal UiS fortsatt være en sterk institusjon som leverer forskningsbasert kunnskap og kompetanse til Rogaland og resten av landet.
– Rektor Klaus Mohn mener de nye signalene fra regjeringen om skille mellom eldre og nyere universiteter vil vanskeliggjøre arbeidet med å etablere nye og attraktive utdanninger ved UiS?
– Høyre er en forkjemper for at UiS skal utvikle studietilbudet i tråd med samfunnets behov. UiS må utvikle seg videre der de har fortrinn, og se hvordan en tettere dialog med andre utdanningsinstitusjoner kan gi flere muligheter for samarbeid og en ytterligere styrking av fagmiljøene. Norge er et lite land, og vi er avhengige av både å ha brede kompetansemiljøer og å utvikle verdensledende miljøer innen noen områder. UiS har flere sterke fagmiljøer og skal fortsatt være et sterkt universitet med store utviklingsmuligheter, som leverer attraktive utdanninger.
Hagerup sier at det fremover må være et bedre og sterkere samarbeid mellom institusjonene, næringslivet og forskningsinstituttene om universitetet skal være attraktiv for studentene.
– Men i dette ligger det store muligheter for UiS. Rogaland er langt fremme når det gjelder forskning og utvikling, og samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. Her skapes fremtidens løsninger i et samspill, på skuldrene av olje- og gassindustrien, med teknologi og kunnskap som tar oss gjennom den grønne omstillingen. UiS er helt sentrale for å oppnå dette, som et sterkt universitet i Norges fremste næringsregion.
Samtidig er hun også opptatt av at forskning ikke skal forbeholdes de gamle universitetene.
– Universitetene og høyskolene skal sammen bidra til at Norge har den kunnskapen, forskningen og kompetansen vi har behov for. Der er UiS en viktig aktør og vi har alle et ansvar for å løfte frem det i de arenaer vi er på.
Naturlig
Torstein Tvedt Solberg sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han viser til at det er naturlig at studieplasser og rekrutteringsstillinger som var ekstraordinære koronatiltak nå fases ut - slik som varslet.
– Jeg har stor tro på at UiS klarer å omstille seg til dette, om ikke får de spørre lokale bedrifter om råd, vi er tross alt en region som er eksperter på omstilling.
Tvedt Solberg sier at regjeringen vil bort fra det gamle målet om at alle universiteter i Norge skal være like.
– Vi har byttet rigide styringsparametere med utviklingsavtaler som skal måle UiS på deres sterke sider og samfunnsoppdrag. Det betyr mer fokus på utfordringen i vår regionen og behovet for å tiltrekke oss nok arbeidskraft med rett kompetanse. Sist jeg sjekket var mer lokal forankring en viktig del av UiS sin strategi, og jeg håper ikke det har endret seg.
Han mener også at en annen prioritering mellom universitetene, der de gamle vil stå for det meste av forskningen og andre universitet konsentrere seg om utdanning, ikke vil få konsekvenser for kvaliteten og oppdraget ved UiS.
– Jeg kan forstå at Mohn ønsker mer midler til forskning, men jeg er uenig om målet hans er å forske mer på det samme som alle andre. Det vi tar til orde for er at et lite land som Norge må ha en arbeidsdeling. Det vil bety mer rom for UiS til å dyrke sine særegenheter og eksellente miljøer og at UiS må levere nyutdannede lærere, sykepleiere og ingeniører som regionen vår trenger. Jeg tror ingen studenter eller forskere velger Stavanger om vi er en kopi av Bergen eller Oslo. De velger oss fordi vi har noe unikt å tilby – og ikke minst fordi her er du sikret jobb etterpå.
DEL 4: Vil øke attraktiviteten
Nye studentboliger og et nytt moderne velferdsbygg skal øke UiS sin attraktivitet i konkurransen om studentene. Klatrehall, padelbaner, sosiale møteplasser og tannhelseklinikk er noe av det som skal lokke nye studenter til Stavanger.
Vi fikk avslag på grått papir fra staten, og blir ganske lei oss når vi ser hva andre institusjoner i Norge får.
I løpet av de neste årene skal det bygges 600 nye boliger på universitetsområdet på Ullandhaug. Samtidig er det nye velferdsbygget Studentsamskipnaden i Stavanger (SIS) bygger på campus i ferd med å ferdigstilles og skal være innflyttingsklart før jul. Dagens sportssenter blir kraftig utvidet og en rekke tjenestetilbud, servicefunksjoner og studentaktiviteter samles nå i felles bygg.
– Det betyr totalt sett at vi vil bygge for en milliard kroner på campus, sier administrerende direktør i SiS, Elisabeth Faret.
SiS er et selvstendig foretak som rapporterer til Kunnskapsdepartementet, og som jobber for at studentene skal ha det trygt og godt under studietiden. SiS bygger og drifter både
studentboliger, treningssenter, kafeer, helsetilbud og rådgivningstjenester for 13.500 studenter, og står selv for finansieringen av det nye velferdsbygget til om lag 500 millioner kroner gjennom bruk av oppspart egenkapital og lån i Husbanken.
– Vi kaller dette bygget for mellomrommet, der man går mellom slagene på universitetet. Studentene ønsker seg ting som skjer på campus, før man drar til byen – samt tilbud uten alkohol. De mest populære arrangementene vi har i dag er ting som gjentar seg hver uke, sosiale sammenkomster der man også kan komme alene og hvor man kan bygge en relasjon. Det skaper både trivsel og trygghet. Når man etter hvert får over 1000 studentboliger på campus er det her vi vil at folk skal gå, og velferdssenteret vil være åpent fra seks om morgenen til ti om kvelden alle dager i året – kanskje bort sett fra 17. mai, sier Faret.
Tilbudet
Det nye velferdsbygget vil blant annet romme scene og amfi, stillerom, pub, performance-avdeling, ny klatrehall, grupperom, kaffebar, pub, bokhandel, gymsal, padelbaner, yoga/grupperom, takterrasse, tannklinikk, helsetjenester med psykisk helsetilbud og helsesykepleier, kontorer til ansatte og klasserom for etter- og videreutdanning. Totalt blir det bygget 12.000 nye kvadratmeter, der 4000 kvadratmeter er øremerket treningsareal, blant annet en stor hall for cross fit.
Samtidig skal ikke det nye velferdssenteret bare være for studenter. Faret ønsker at deler av huset kan tas i bruk både av innbyggere og bedrifter, og ser svært gjerne at også næringslivet kommer på banen.
Tøffere tider
– Det er tøffe tider både for kommunene og universitetet. Samtidig etterspør næringslivet kompetanse og arbeidskraft. Vi trenger hjelp til å skape studenten, og studenten er det viktigste elementet for å kunne rekruttere nye medarbeidere. Jeg er selv fra Finnmark, men studerte i Stavanger. Siden er jeg blitt værende.
– På hvilken måte kan næringslivet i regionen bidra?
– Vi trenger støtte både gjennom at bedrifter bruker bygget, men er også på jakt etter studentambassadører i form av sponsorer fra næringslivet. Helt konkret dreier det seg om sponsor og profilering knyttet til studentloungen, studenttrappa, takhagen, podcastboks, styrerommet, sykkelparkering, padelbaner og golfsimulator. Vi trenger noen som kan være med oss på laget.
Tettere på
– Hva gjør man om man er interessert?
– Ta kontakt med meg. Vi tror at universitetets attraktivitet handler om mer enn bare fag, og da vil dette velferdsbygget være svært viktig for å tiltrekke seg studenter fra andre steder i Norge. Vi skal jo også være næringslivets universitet og det vil være veldig bra å få næringslivet tett på campus.
Det nye velferdsbygget har ikke fått noen drahjelp fra staten. I motsetning til flere andre universitet som har bygget tilsvarende har SiS fått nei på søknaden om støtte.
– Vi fikk avslag på grått papir, og blir ganske lei oss når vi ser hva andre institusjoner i Norge får, sier Faret.
Staten vil imidlertid være med å delfinansiere byggingen av de nye studentboligene på campus.
Built with Shorthand