Arendalsuka: Må gå fra «Not in my backyard» til «Yes, in my backyard»

Under Arendalsuka arrangerer Energihovedstaden og Næringsforeningen i Stavanger-regionen en debatt om et tema som opptar mange: Energibehov, kraftutbygginger, vind, vann og sol – og naturinngrep.

Samfunnet skal elektrifiseres. Det krever mer energi. Kraft fra vind, vann og sol er nødvendig. Grønn energi, men som også krever naturinngrep. «Alle» er enige om at vi må produsere mer grønn energi for å minke utslippene, men ingen vil verken bo nærme eller se vindturbiner. «Not in my backyard».

Så hvordan løser vi denne floken?

Her kan se debatten direkte onsdag klokken 12.

Disse deltar:

• Andreas Bjelland Eriksen, Klima- og miljøminister, Klima- og miljødepartementet
• Eimund Nygård, Konsernsjef, Lyse
• Dag Terje Klarp Solvang, Generalsekretær, Den Norske Turistforening
• Stephen Bull, Chief Executive Office, Vårgrønn
• Ingrid Myrtveit, Seksjonssjef, NVE
• Gaute Skjervø, Nestleder, AUF
• Ingvild Meland, Direktør strategi og samfunnskontakt (moderator), Nysnø

Blir provosert

En av debattdeltakerne er Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i Den Norske Turistforening.

 – Det er provoserende når utbyggere og aktører i debatten bare roper «mer, mer» og «raskest mulig». Det er et premiss som har satt seg. Hva er egentlig «mer»? Ingen er sikre. Har vi et tall? Vi trenger en «voksen i rommet». Noen som kan ta oss noen skritt tilbake og samle oss. Hva trenger vi? Hvor mye? Når? Hva skal kraften brukes til? Hvilke arealer må ofres for å få dette til? Kan man få mer ut av eksiterende utbygginger. Finnes det andre arealer om områder vi kan få mer kraft ut av? Grå areal, fasader? Vi må være litt mer kreative og se nye muligheter før vi bare pløyer opp Galdhøpiggen og planter vindturbiner bare fordi det er der det blåser mest, sier Klarp Solvang.

Den «voksne» i rommet må være NVE (Norges vassdrag og energidirektorat). NVE må komme med konkrete, edruelige tall for hva som faktisk er nødvendig av utbygginger, mener Klarp Solvang.

Som generalsekretær i DNT elsker selvsagt Klarp Solvang natur, og han advarer mot unødvendige naturinngrep som ikke kan reverseres – samtidig er han fullstendig klar over at vi trenger mer kraft, utbygginger må skje og noe natur må ofres.

– Rogaland er et av fylkene som virkelig har mistet mye natur. Ja, folk – i hele landet, er skeptiske. Jeg skjønner at folk tenker «er det virkelig nødvendig med mer». Samtidig som vi hører at vi kun får ut 12 prosent av en del vindkraft som allerede er bygget. Enten det da er snakk om for mye nedetid, eller at det ikke blåser nok.

DNT tror på løsning

Selv tror Klarp Solvang at det går an å løse floken, og finne en god balanse mellom kraftutbygging og hindre for store naturinngrep.

– Som nasjon har vi vist at vi har løst større floker før. Problemet med debatten er at den er basert på at alt må komme raskere. Saken er at folk ikke kjøper det premisset, fordi disse som roper så høyt om mer ikke har et godt svar på hvor mye vi faktisk trenger.

– Jeg tror ikke nordmenn er så vanskeligere å ha med å gjøre om de bare skjønner hvorfor ting gjøres. I dag er begrunnelsen for dårlig. Den «voksne i rommet», Staten, må på banen også med mål for strømsparing. NVE må på banen og fortelle hva vi er nødt til å ha i framtiden for å opprettholde arbeidsplasser og velferd, men ikke for å vokse uendelig. Gi oss tall og målsettinger. Da får man større forståelse blant folket.

– For vi har ikke råd til å ikke bygge ut. Kloden koker. Vi er nødt til å tåle å se vindmøller, men det må bygges på naturens premisser, og vi må vite at de er der fordi det er nødvendig, avslutter Klarp Solvang.

LES OGSÅ: Arendalsuka: Vurdere flere utenlandskabler?

NVE: Avhengig av aksept

Ingrid Myrtveit, seksjonssjef for nettkonsesjoner i NVE skal holde et innlegg, men hun skal ikke delta i selve debatten.

Hun forteller til Næringsforeningen at omstillingen ikke er mulig uten aksept i befolkningen. Hun sier også at hovedårsaken til at samfunnet trenger mer kraft er at fossile energikilder fases ut, ikke nødvendigvis at forbruket øker.

– Utbygging av fornybar kraft vil kreve mer arealer. Når klimakrisen og naturkrisen skal løses samtidig, vil det medføre at det blir større konkurranse om hva arealene skal brukes til. I Norge hvor vi er vant til å tenke at arealer er noe vi har mer enn nok av. Vi er helt i startgropa på å tenke mer i retning av at arealer er et knapphetsgode som vi bør husholdere gjennom arealbudsjett og arealregnskap. En forsvarlig forvaltning av arealene og hva de skal brukes til, vil kreve involvering av de som blir berørt. For energianlegg er denne involveringen en sentral del av konsesjonsprosessen.

– Uten aksept i befolkningen på at det er behov for mer fornybar kraft og de konkrete utbyggingstiltakene, vil vi ikke greie å gjennomføre den omstillingen som må til, poengterer hun.

Derfor må vi ha mer

I dag bruker Norge litt over 300 Twh. Rundt 140 Twh kommer fra strøm, opplyser NVE.

– Når det snakkes om sterk vekst i strømforbruket i årene fremover, er det en vekst som hovedsakelig kommer av at fossile energikilder skal fases ut. Ikke at energibruken totalt sett nødvendigvis øker. Energieffektivisering vil kunne bidra noe til at vi ikke trenger å erstatte alle dagens fossile energikilder med fornybare for å nå klimamål, men vil være langt fra nok. Dette illustreres blant annet ved at NVEs framskrivinger viser reduksjon i energibruk i bygningsmassen på 5 TWh til 2030, og vi tror ytterligere 5 TWh kan realiseres til 2030 med nye virkemidler, sier Myrtveit.

Årsaken til at debatten sporer av skyldes flere ting, mener hun:

– Blant annet at strøm og kraft for mange er litt gresk og vanskelig å sette seg inn i, og at bransjen tradisjonelt sett ikke heller har vært veldig gode på å informere og folkeliggjøre feltet. Balansen mellom behov, utbygging og natur er politiske spørsmål. Men både myndigheter og bransjen kan nok bli bedre på å synliggjøre konsekvensene av ulike politiske valg og bidra til kunnskap inn i debatten.

Lyse: – Vi må ingenting

– Dette temaet er fullt av dilemmaer. Det finnes ikke et fasitsvar. Det handler om politisk vilje. Skal vi løse klimautfordringene? Vil vi ha lave strømpriser? Verne naturen? Uansett så må vi ta noen valg, sier konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard.

Han opplever også en ekstrem «not in my backyard»-holdning. Han sier befolkningene i de store byene, spesielt Bergen og Oslo, er mest positive til vindmøller. Fordi de ikke ser dem, påpeker han.

– Vil ingen ha noe, så trenger vi ikke bygge. Men det betyr at vi ikke får hele den energiomstillingen vi ønsker. Vi kan velge å ikke ha mer, men strømprisen vil øke dersom forbruker øker og produksjonen ikke øker, sier Nygaard.

– Vi kan også ha flere utenlandskabler og hente kraft som er produsert på kontinentet. Det er virkelig «not in my backyard», legger han til.

Tvang med høy pris

Da strømprisene virkelig ble høye, registrerte Lyse at strømforbruket gikk ned 18 prosent. Etter hvert som prisen har stabilisert seg, har forbruket nesten gått tilbake til det forbruket var før den kraftige prisøkningen.

– Det kan hende at kjempehøye priser tvinger fram aksept for nye utbygger og at vi trenger å produsere mer kraft, sier Nygaard.

Lyse-sjefen sier Rogaland, utenom Trøndelag, er regionen hvor det er bygget mest vindturbiner.

– Vår region har vært med og tatt ansvar, sier han.

Nygaard sier Lyse har ansvar for å makse kapasitet og potensiale i eksisterende anlegg. Men det er ikke mye å gå på.

– 5-6 prosent maks, kanskje. Den gamle teknologien som ble brukt da anlegg ble bygget er forbausende god, kommenterer Nygaard.