– Attraktivitet har mange dimensjoner

– Dersom disse to parameterne er fallende, vil man vanskelig kunne å si at man er et attraktivt område. De absolutte tallene er de viktige. Da er det også viktig å se dette i forholdet til snittet i Norge, eller regionene som vi på noen områder konkurrerer med.

– Hva er etter din mening de primære kjennetegnene for en region som fremstår som attrak­tiv?

– Attraktivitet har mange dimensjoner. Det er ikke et enkelt mål. Ser man ut til byer i den store verden handler det om at de har klart å opprettholde en god vekst og skape en by ut i fra en destinasjonstankegang. Har man vært der en gang ønsker man å komme tilbake igjen. Men det kan også handle om næringsliv og jobber. Det er mange parameter som avgjør om folk vokser og trives.

Storbyene lavest
Telemarksforskning konkluderer i en rapport fra 2021 med at Oslo, Stavanger-regionen og Bergen-regionen er blant regionene med lavest samlet attraktivitet. Årsaken er at disse storbyregionene har hatt det man definerer som svært lav bostedsattraktivitet denne tiårsperioden.
I analysen har Telemarksforskning beregnet kommuners og regioners attraktivitet for næringsliv og som bosted over en ti års periode, og i konklusjonen legger man til grunn at steder som har hatt positiv attraktivitet for både næringsliv og bosetting vil ha oppnådd sterkere vekst i folketall og arbeidsplasser enn de strukturelle betingelsene tilsier. 

Telemarksforskning viser blant annet til at noen kommuner har hatt positiv attraktivitet for næringsliv, men negativ attraktivitet som bosted. Slike steder har oppnådd høyere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn forventet, men har i liten grad fått betalt i form av høyere innflytting og befolkningsvekst.

Samtidig som at Stavanger-regionen ligger i norgestoppen på næring, har det regionen opplevd netto utflytting til andre deler av landet. Dette tolkes både av Telemarkforskning og forfatter og tidligere Høyre-rådgiver på Stortinget, Ståle Økland, som at bostedsattraktiviteten for regionen er lav. I analysen fra Telemarksforskning slås det fast at mens regionen Hitra/Frøya og Øvre Romerike har den klart høyeste samlede attraktiviteten av regionene, er Oslo, Stavanger-regionen og Bergen-regionen blant regionene med lavest samlet attraktivitet fordi disse har hatt svært lav bostedsattraktivitet i denne tiårsperioden.

Fødselsoverskudd
Samtidig er det nettopp disse regionene som har hatt den kraftigste befolkningsveksten i perioden. For Stavanger-regionen del skyldes det først og fremst nettoinnflytting internasjonalt, samt fødselsoverskudd.
I Stavanger og Sandnes er befolkningsveksten på 34 prosent, i Bergen 24 prosent og i Oslo og Oslo og Trondheim 36 prosent. De siste fem årene har nettoinnflytting ført til en vekst i folketallet på 1,1 prosent i Stavanger og Sandnes, 0,8 prosent i Bergen, 2,5 i Oslo og hele 4,5 prosent i Trondheim. Resten av folketallsveksten er fødselsoverskudd, sier tallene Rosenkilden presenterer. 

– Det med fødselsoverskudd er interessant, og har mye med demografi å gjøre, og tallene legger også noen premisser for fremtidig demografi. Dersom vi har et stort fødselsoverskudd nå, betyr det at vi kommer til å ha en yngre befolkning lenger. Det er jo også en grense for hvor høy vekst man kan eller bør ha. Har man veldig høy vekst i befolkningen, er det nesten litt naturlig at man lekker noe innenlands, sier Kyrre Knudsen.

Tøffere konkurranse
– Gjør det noe at regionen scorer relativt lavt på innenlands flytting og har hatt netto utflytting til andre deler av landet de siste fem årene?

 – Jeg synes absolutt det er viktig å se på det innenlandske flyttemønsteret. Kort fortalt importerer vi mye utenlandsk arbeidskraft, og lekker mye til innlandet. Lekkasjen er ikke så stor i forhold til det som kommer utenifra. Men om man tenker fremover, vil flyten over landegrensene bli mindre. Samtidig står vi i en situasjon med lav ledighet, og har behov for arbeidskraft. Da er det kanskje andre parameter vi må spille på, og da vil det handle om å ta større plass i Norge. Jeg bodde selv i Oslo i ti år, og tenker i dag at det er enklere i Stavanger. Det flyter lettere med kortere avstand til jobb, og ting er mer konsentrert. Boligprisene er lavere, tilgangen på gode barnehager og skoler er bra, det er liten forskjell på øst og vest, vi har et godt universitet. Det handler om å fortelle den historien, og å tørre å fortelle den historien litt oftere. Dette skyldes også at den tiden man går inn i nå er noe annerledes enn tidligere, mener Knudsen.

– Konkurransen om å tiltrekke seg de man ønsker til regionen blir nok tøffere. I de periodene vi har hatt høy befolkningsvekst har det enten skjedd i forbindelse med utvidelse av EU og gjerne kombinert med at andre deler av landet ikke har gjort det så bra. Vi har hatt en relativ fordel i næringssammenheng.

Stort press
– Men vil ikke en region som opplever både høyt fødselsoverskudd, høy flytting fra utlandet og høy innenlands tilflytning oppleve et stort press både på boligmarked, trafikk og arbeidsmarked som kan gi negative konsekvenser?

– Ja, vi hadde i perioden 2007 til 2012 om lag 2 prosents befolkningsvekst årlig. Det er veldig høyt, og langt over snittet i Norge.  Men jeg tror ikke det vil gjenta seg, og den gang var vi heller ikke klar for at den veksten kom til å skje. Det er ikke slik at høyest mulig vekst bør være et mål i seg selv.
Kyrre Knudsen viser til at om en region skaper flere jobber enn de som forsvinner, og samtidig klarer å ha en befolkningsvekst som samsvarer med demografien, vil det være hovedmålet for de fleste regioner.
– Det handler om ambisjoner og retning, og årlige måltall for arbeidsplasser og innbyggertall kunne nok ligget mer fremme i pannebrasken for de fleste av oss. Alle dem som ønsker regionen vel, må også være ambassadører for regionen.

Ikke enkelt
Samtidig er han opptatt av at det ikke er enkelt å måle bostedsattraktivitet. Telemarksforskning har basert sin konklusjon på hva som burde være forventet netto tilflytting, der anslaget påvirkes av jobbvekst og sentralitet og der attraktiviteten defineres som at høyere netto tilflytting er høyere enn forventet. Kyrre Knudsen mener et enklere mål på attraktivitet er utviklingen i befolkning og jobber over tid.

– Det Telemarksforskning har lagt til grunn for attraktivitet, er hvordan man selv har definert det. Det er så pass mange forskjeller mellom religionene at det er vanskelig å gjøre dette til en slags relativ sammenlikning mellom ulike områder på den måten som her er gjort. Jeg heier på å prøve å finne gode mål, men ikke når så mange ting som oppfattes som attraktive scorer lavt. Når Oslo scorer lavt, skyldes det i analysen høye boligpriser. Men skal ikke høye boligpriser telle med i en analyse for attraktivitet?