Beauty AND brains – så hvor er køen?

Når ledere i utallige sommerintervjuer har svart på spørsmål om hvordan de møter nye utfordringer og muligheter, er svaret nokså unisont «teknologi» - og det følges ofte av et hjertesukk om mangelen på kvalifisert arbeidskraft.  Ikke minst er utfordringene vi står midt i knyttet til reduksjon av utslipp/effektiv energibruk og oppbygging av mer fornybar energi, svært teknologi-intensive områder. Det er skrevet og sagt mye om hva denne mangelen betyr for bedriftene. Både for offentlig sektor, for de store industribedriftene – og ikke minst for nye teknologiselskaper. For nye teknologiselskaper representerer en stor mulighet for oss, til å skape løsninger for samfunnet og til å skape velferd og arbeidsplasser i framtiden.

Det er absolutt gode grunner for at teknologiselskaper bør kunne blomstre i Norge framover.  Vi er blant verdens rikeste land og har en høy levestandard sammenlignet med andre europeiske land. Vi har en moderne digital infrastruktur i verdensklasse, noe som er en viktig forutsetning for teknologisk innovasjon. Ikke minst takket være at landet var tidlig ute med omfattende fiberutbygging og blant annet derigjennom har fått etablert tre høykvalitets mobilnett i landet.  Vi har en befolkning som er svært modne på bruk av teknologi.

Regjeringen har som mål å investere i AI-forskning og utvikling, med spesielt fokus på samarbeid mellom akademia og industri. Myndigheter og interesseorganisasjoner her har sterkt fokus på at AI-utvikling og bruk i Norge må bygges på etiske prinsipper, respektere menneskerettigheter og demokrati, fremme ansvarlig og pålitelig AI, beskytte enkeltpersoners integritet og personvern, og integrere cybersikkerhet i AI-løsninger. Norge har også vært tidlig ute med å sette retningslinjer for AI og har en sterk støtte til EUs AI-lovgivning, i motsetning til noen bekymringer uttrykt av andre ledere i næringslivet i EU. AI-forskning og utvikling i Norge burde kunne ha en lovende framtid, og gi grobunn for oppstartvirksomheter så vel som løsningsutvikling i etablerte virksomheter. Men da forutsatt at vi har nok kvalifiserte folk til å drive utviklingen.

Begeistret teknologer
Så hvordan kan vi trekke til oss de gode teknologihodene? I magasinet Forbes den 29 juli stod det en artikkel om Norge som var egnet til å begeistre teknologer så vel som naturentusiaster. Artikkelen løfter fram Norges fremtredende rolle innen kunstig intelligens og teknologi, kombinert med landets endeløse skjønnhet og høye levestandard – min refleksjon etter å ha lest den er at smarte teknologihoder som leser saken nå burde strømme til for å studere eller arbeide i Norge.

Forbes framhever at Norge tilbyr et rikt akademisk miljø; at Norges digitale infrastruktur er blant de fremste i verden som gir optimale forhold for teknologisk forskning og innovasjon; samt at Norge legger stor vekt på etiske prinsipper og datasikkerhet, og tilbyr et trygt og ansvarlig miljø for teknologiutvikling. Samtidig framheves Norges enestående natur, høye levestandard og sterkt integrerte velferdssystem. Samlet sett gir artikkelen et bilde av Norge som et land med en imponerende historie, fantastisk natur og en sterk posisjon innen kunstig intelligens, som har fokus på etisk og ansvarlig utvikling av AI for landets fremtid. En riktig inspirerende pitch av Norge som attraktiv destinasjon for både studier og karriere i teknologibransjen. 

Landets ledende miljø
Og ikke bare Norge generelt – var min tanke som regional patriot da jeg leste den– men en salgspitch for akkurat denne regionen. Ikke bare er vi Energihovedstaden med en rekke spennende bedrifter innen energi/fornybarnæringen - en sektor mange teknologer trekks til. Vi har også landets ledende miljø innen digital infrastruktur gjennom Lyse-konsernet og dets eierskap til virksomheter innen fiber, mobil og sensornett. Interessant er det også å se at Forbes skryter av vårt nasjonale forskningssamarbeid innen kunstig intelligens i Norge gjennom NORA. NORA er et forum etablert for å styrke norsk forskning og utdanning innen kunstig intelligens, maskinlæring, robotikk og relaterte fagområder. NORA består av 16 universiteter og forskningsinstitusjoner engasjert i AI-forskning og utdanning, og vårt eget UiS og forskningsselskapet Norce inngår begge i konsortiet. Med NORA har vi fått til noe unikt i Norge som andre ser opp til, og med betydelig forankring i denne regionen.

Det er interessant at Forbes skriver en artikkel om norsk natur, AI forskning og rammebetingelser for teknologiutvikling i en og samme artikkel. Norge har både «beauty and brains» er budskapet. Det illustrerer at det sjelden er EN «silver bullet» som er løsningen på en utfordring. Teknologi – og nå for tiden er det nesten synonymt med AI/maskinlæring – er viktig for arbeidstakere og entreprenører – men levestandard og et godt liv er jo heller ikke å kimse av. Men hvor er køen?

Partnerskap og samarbeid
For å tiltrekke seg gode teknologihoder, kan vi - bedrifter og næringsorganisasjoner - først og fremst etablere partnerskap og samarbeid med norske universiteter og forskningsinstitusjoner som er involvert i AI-forskning. Videre kan vi vise engasjement i AI-forskning og innovasjon for å appellere til teknologihoder som er opptatt av cutting-edge teknologi. Samtidig kan vi med fordel fremme Norges og regionens kulturelle og naturlige skatter, og fremheve landets endeløse skjønnhet og høye levestandard, for å tiltrekke seg talent som søker en balansert livsstil og ønsker å oppleve det beste av både arbeid og fritid. I tillegg er det relevant at bedrifter samarbeider med investeringsmiljøer som satser på fornybarsamfunnet og på ny teknologi, da dette vil gi tilgang til nødvendig finansiering og kompetanse for å drive frem teknologiske innovasjoner og tiltrekke seg investorer som er interessert i fremtidens teknologimarkeder.

Dette vil ytterligere styrke Norges og regionens posisjon som en attraktiv destinasjon for teknologitalent og bidra til å bygge et dynamisk og bærekraftig teknologimiljø i landet.