Det mest effektive vi kan gjøre for klima
Når du skal bytte ut de gamle vinduene i huset ditt, begynner du naturligvis med de som er i aller dårligst forfatning og som bidrar mest til at du ikke fyrer unødvendig for kråka. Å begynne i den andre enden, med de som er godt isolerte og har mange år igjen – har liten effekt og er dårlig økonomi.
Slik er det på mange måter med klimatiltak også. Vi må begynne med de som har størst effekt. Og veldig ofte er ikke de i Norge. Ikke det at vi også kan gjøre mye. Men det grunnleggende er at norske utslippskutt er kostbare og ofte avhengig av ny teknologi som ikke er tilgjengelig ennå. Det handler om at vi er så heldige at vår elektriske kraftproduksjon siden tidenes morgen har vært fornybar vannkraft. 2023 var fornybarandelen i vår energimiks på hele 72,1 prosent (Kilde: Energy Institute). Det er helt i verdenstoppen. Du skal ikke lengre enn til Danmark før denne faller til 42,7 prosent – og videre til Storbritannia så er den 25,8 prosent. Snittet i verden er 18,1 prosent. Bare disse grunnleggende tallene viser oss tydelig at de fleste andre steder har betydelig flere lavthengende klimafrukter enn oss. Har du kullkraft som kan erstattes av eksempelvis solenergi, vindenergi eller til og med gass, vil det har stor effekt. Ved å utnytte norsk rørgass, kombinert med vindkraft, vil eksempelvis CO2-utslippene i Polen bli redusert med 70 millioner tonn i året, noe som sterkt vil bidra til å oppfylle Polens mål om å redusere sitt utslipp av CO2 med 120 millioner tonn (kilde: Offshore Norge). Alt sammen med kjent teknologi.
LES OGSÅ: – Vi møtte Rogalandsbenken
0,25 prosent av Oljefondet
Jeg har derfor med stor interesse lest Civita-notatet som tar vi til orde for årlig å sette av 0,25 prosent av Oljefondet til klimafinansiering i utlandet. Oljefondet er vår felles formue, bygget opp på landets fortjeneste fra å forsyne verden med nok energi. Det er da kanskje ikke unaturlig at vi benytter litt av vår avkastning fra denne enorme formuen til investering i effektive klimatiltak internasjonalt? Civita viser i sin argumentasjon til noe av det norske klimakroner alt har ført til rundt om på kloden. På bare ett år hindret Klimainvesteringsfondet større utslipp enn Norge har kuttet på 33 år. Et annet eksempel er regnskogsatsingen i Indonesia. Der er avskogingen redusert med 90 prosent de siste årene.
Det er selvsagt en rekke argumenter mot å benytte Oljefondet til annet enn hva det er tenkt til. Sier vi først ja til noe, er det en rekke gode tiltak vi kan tenke oss at stiller seg i kø. Samtidig er klimakampen spesiell. Den gjelder oss alle, den vil bli kostbar – men enda mer kostbar jo lengre vi venter. Og når vi ser hvor krevende det er å kutte på hjemmebane, er det gjerne på tide å gire opp der vi får mest igjen for pengene. Jeg minner om at Norge kun har redusert utslippene med 9,1 prosent siden 1990, ifølge SSB. Målet er 50 prosent innen 2030. Trolig ikke realistisk.
MINGE: Når toppledere oppsøkes hjemme
Diskutere fordomsfritt
Vi bør derfor kunne diskutere Civita-notatet fordomsfritt, uten at vi skal beskyldes for avlat og kjøp av en ren samvittighet. Og det trenger heller ikke settes opp mot tiltak på hjemmebane, enten det handler om innføring av sirkulærøkonomi, nye tekniske løsninger eller store industrisatsinger.
Jeg er i alle fall utålmodig, og vi trenger å gjøre noe som virkelig monner. Da er det svært mye som tyder på at vi må begynne med å skifte ut de vinduene som lekker mest – selv om disse skulle viser seg å være hos naboen. Regningen vil jo uansett havne hos oss alle, enten på den ene eller andre måten. Og som sagt, det blir høyst sannsynlig ikke billigere å vente.
Andre liknende nyheter
Stavanger2Bergen på plass: – En «game changer»
Nytt selskap skal tenke «hele strekningen» og få større fart på E39-forbindelsen mellom Stavanger og Bergen.
Vant Risavikaprisen: – Betyr mye
Logi Trans AS ble tildelt Risavikaprisen under Risavikadagen torsdag. Logi Trans-sjefen forstod de vant da ordføreren nevnte «veldig rene lastebiler».…
Harald Minge: – Gledelig at IB-linjen reddes
– Det er svært gledelig at den foreslåtte nedleggelsen av IB-linjen og forskerlinjen ved St. Olav videregående skole nå skrinlegges, sier Harald Minge…