Det ser lyst ut for Dark

Dark Stavanger AS
Etablert: 2018
Daglig leder: Jostein Korsnes
Forretningsområde: Arkitektkontor
Omsetning: 10 millioner NOK (2019)
Internett: darkarkitekter.no
Høsten 2018 sto de seks med en drøm om å starte for seg selv, men i samarbeid med andre. Valget falt på Dark-gruppen som i dag har hovedkontor i Oslo og over 100 ansatte. Det ble en god match og senhøsten startet de opp.

– Jeg kom inn 1. januar da vi startet opp for fullt. Nå er vi 11 ansatte. Dark ble valgt fordi vi mente de ville være best for oss med en kultur og faglig fokus som føles veldig riktig, og en bedrift som investerer i de ansatte, sier interiørarkitekt Gunn Elin Smørdal Birkenes.

Frem til sommeren fungerte hun som daglig leder og skal fra høsten ta permisjon for å gjøre seg ferdig med en etterutdanning. Målet har vært å bygge opp et stort og tverrfaglig miljø på kontoret, som gjør at de enklere kan komme frem til robuste løsninger sammen med kundene. Gjerne så tidlig i prosjektet som mulig. Fra 1. juli var Jostein Korsnes på plass som daglig leder. Han har 12 års ledererfaring fra bransjen.

– Utrolig spennende å se alle arkitektfagene samlet på ett kontor som dette. Her har vi arkitekter, interiørarkitekter, landskapsarkitekter og folk med god erfaring fra kommunen og byutvikling, sier den daglige lederen.

VR-teknologi

Mens Stavanger-kontoret er rykende ferskt, kan hovedkontoret i Oslo skilte med mange store og viktige prosjekter som Agropolis, Økern Portal, Oslo Skatehall og Node i Drammen. De har også stått bak to av byggene i Barcode i Oslo.

– Jeg har fulgt dem i mange år fra sidelinjen og de er et av de mest kvalitetsbevisste og interessante fagmiljøene i Norge, sier Korsnes.

For gjengen i Stavanger har det fra starten vært viktig å finne sin nisje, samt å bruke nettverket lokalt for å sette sitt preg på regionen. Her vil lokalkunnskapen og bruk av ny teknologi være avgjørende.

– En av våre arkitekter er spesialist på VR. Vi har investert mye i denne kompetansen fordi det er et viktig verktøy og vil gi kundene en helt annen opplevelse av prosjektene. Derfor brukes denne kompetansen også av våre søsterselskaper i Oslo, forklarer Birkenes.

Ved bruk av VR kan kundene gå inn i prosjektet, inn i både omgivelser og bygg. Her kan de se på høyder og omliggende bebyggelse, solforhold, romlighet, overflater, farger og velge ut møbler fra et bibliotek og plassere disse. På denne måten skapes et mer realistisk bilde av hvordan prosjektet blir til slutt enn ved tegninger i 2D eller 3D.

– Bruk av VR er et bevisst valg fra vår side, og dette er bare starten. Sammen med lokalkunnskapen skal vi løse prosjektene sammen med kundene, mener interiørarkitekten.

Stavanger er en internasjonal by, og det er stor konkurranse fra hele Skandinavia på de største prosjektene. Samtidig kan det være en fordel å kjenne de lokale forholdene, de politiske prosessene og samfunnsdebatten.

– For oss vil det være en fordel å ha store Dark i ryggen, samtidig som vi er tett på de lokale forholdene, entreprenørene og byggherrene, mener Birkenes og fortsetter:

– Noen i Oslo velger kanskje å ha nettsidene sine på engelsk, en oppdragsgiver på Jæren vil kanskje ikke være like begeistret for det. Viktig å kjenne til disse små tingene, sier hun.

VR-teknologi blir viktigere og viktgere i bransjen. Dark Stavangers Karen Marie Eiken demonstrerer VR og arkitektur og hvordan kundene kan oppleve prosjektene på et tidlig tidspunkt. Foto: Lars Idar Waage

Bærekraft

I Stavanger-regionen ligger det også mange muligheter innen transformasjon. Gamle bygninger som må oppgraderes til dagens standard.

– For vår region er det spesielt mange bygg som trenger rehabilitering, sier Birkenes og får støtte av Korsnes.

– Se på Forus for eksempel. En enorm mengde med utdaterte bygg som ikke tilfredsstiller dagens krav til utforming, løsninger eller teknisk stand, mener han.

Selv om energieffektive bygninger i dag er et krav, savner Korsnes mer fokus på energi og bygninger her i regionen.

– Veldig mye spennende skjer på energifronten, men ikke når det gjelder bygninger. Her har vi med målet om å være energihovedstad en mulighet, sier han.

Men innen arkitektur er energi kun én faktor innen bærekraft. Materialvalg og eventuell gjenbruk, miljømessig bærekraft og sosial bærekraft er alle momenter som spiller inn.

– For oss handler det om hvordan vi løser prosjektene våre. Bygningene må tåle påkjenningene som klimaendringene fører med seg, og klimaavtrykket skal reduseres hele tiden.

Mange tenker på energi og materialer og den miljømessige biten av bærekraft. Når det bygges tettere og høyere i byene må også sosial bærekraft spille inn.

– Også arealer, hvordan vi utnytter disse og hvordan vi lager gode planløsninger for å bedre livskvaliteten når man må bo tettere, er viktig, påpeker Korsnes og forsetter:

– En familie kan kanskje bo i en mindre bolig fordi planløsningen er bedre. Så må vi heller ikke glemme å bygge både gode møteplasser og gode plasser for å være alene.

Samfunnsutvikling

Grøntområder, krav til uterom, vegetasjon og biodiversitet kalles i dag for blågrønn faktor. I et bærekraftperspektiv vil disse faktorene spille en større rolle i fremtiden. Birkenes mener at det er positivt med flere grønne tak og balkonger.

– Arkitektene er gjerne i forkant, mens entreprenørene henger litt etter, sier hun

– Samtidig er det naturlig å være skeptisk. Det er selvsagt skummelt å være tidlig ute med nye løsninger. Men med de beste fagfolkene på laget må man stole litt på dem og bidra til at byggebransjen videreutvikler seg, skyter Korsnes inn.

Korsnes tror nyutdannede arkitekter kjenner mer på samfunnsrollen nå enn tidligere. At de er mer bevisste på hva som rører seg i samfunnet og hvilken retning diskusjonene tar, men at dette ikke er unikt for arkitektbransjen.

– Jeg tror det gjelder mange yrkesgrupper, men det ligger nært til arkitekthjertet å bidra til samfunnsutviklingen, mener han.

Han tror også denne bevisstheten påvirker både arbeidstakere og bedrifter ved valg av arbeidssted og lokalisering. De vil bo og jobbe sentrumsnært og ikke på områder som for eksempel Forus. Avhengighet av kollektivtilbud eller bil, frister ikke.

– Bedrifter i dag ønsker seg nærmere sentrum. Se på diskusjonen rundt Paradis for eksempel, som er veldig aktuell. Vi må planlegge for fremtiden, med mer fortetting og mer arealeffektiv bruk i sentrumsnære områder, sier Korsnes.

I lokalene i Ryfylkegata 22 er det fortsatt romslig og god plass til eventuelle kolleger. Samme dag har Dark Stavanger unnagjort et jobbintervju og er rigget for ytterligere ekspansjon.

– Hvor er Dark Stavanger om fem år?

– Da kan vi vise til flotte referanseprosjekter som er blitt gjennomført og vi er 20 personer på kontoret, helt i tet på bærekraft og leverer prosjekter med høy kvalitet, avslutter Korsnes.