Energihovedstaden: – Litt tungt på fornybart nå, men vi må fortsette reisen

Godt over 200 personer var samlet på Energihovedstaden-konferansen 2025 på Scandic Forus onsdag. Så mange at det måtte settes opp ekstra stoler langs veggene og rundt bordene.

SE BILDENE FRA ENERGIHOVEDSTAD-KONFERANSEN 2025

Energihovedstad-konferansen er den årlige møteplassen hvor ledende politikere og bedriftsledere i energisektoren samles for å diskutere de viktigste energisakene for bransjen og regionen. Energihovedstadkonferansen er en del av samarbeidsprosjektet Energihovedstaden i regi av Næringsforeningen og Stavanger kommune, samt kommunene Sandnes, Sola, Randaberg, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Eigersund og Rogaland fylkeskommune.

Dette ble diskutert:

* Energisikkerhet, og regionens rolle i verden med mer geopolitisk spenning.

* Fornybart: Hvordan får vi mer fart på havvind, karbonfangst og grønn omstilling? Og hva er rammene framover?

* Investeringsnivået og aktiviteten på norsk sokkel er høy nå og de neste årene, men hva skjer med leverandørindustrien etter 2027 når mange store prosjekter er ferdigstilt?

Over 200 deltakere var på Energihovedstad-konferansen 2025 på Scandic Forus onsdag.

– Denne regionen har alltid funnet løsninger

Astrid Bergmål (Ap), statssekretær i Energidepartementet, fortalte at regjeringen ikke har noen planer om å dempe satsingen på fornybart og havvind.

– Jeg vet at næringslivet trenger forutsigbarhet. Derfor er det satt av 60 milliarder kroner denne perioden. Vi skal fortsette med å lyse ut nye områder og ha støttekonkurranser. Vi må utvikle norsk sokkel. Næringen må leite, finne og investere – samtidig som vi kutter utslipp, sa Bergmål i sitt foredrag.

Hun roste energibransjen i Stavanger-regionen for sin unike internasjonale posisjon innenfor energi.

– Denne regionen har alltid vært kjent for å finne nye løsninger. Det er en styrke vi må bygge videre på. Så skal vi fortsette utviklingen, forskningen og ta i bruk nye teknologier for å løse globale energiutfordringer, sa Bergmål.

– Store på havvind, bare ikke i Norge

Atle Blomgren, seniorforsker ved NORCE fortalte at investeringene på norsk sokkel «peaker» i år.

– Deretter vil de falle gradvis, fram til 2029, slik det ser ut nå. Hva skjer i Rogaland da? Det grønne skiftet sliter. Vi har selskaper fra Norge som er store på havvind, bare ikke i Norge, sa Blomgren.

Det henger sammen med infomøtet som Vårgrønn holdt like etter Energihovedstad-konferansen. Vårgrønn fortalte om status på Green Volt, Europas første storskala flytende havvindpark – 80 kilometer utenfor Peterhead på den skotske kysten.

Green Volt, som er et samarbeidsprosjekt mellom Vårgrønn og skotske Flotation Energy ligger an til å bli Europas første kommersielle flytende havvindpark. Parken består av 35 turbiner på 80 meters dybde hvor det kun er mulig med flytende turbiner. Green Volt har en kapasitet på 560 megawatt (MW).

På møtet forklarte prosjektleder i Vårgrønn, Frida Knudsen, at selskapet bruker norske leverandørselskaper så langt det lar seg gjøre. Aibel og Aker Solutions ble nevnt.

Debatt med ordstyrer Inger Lise Rettedal, Øystein Stjern (IKM), May Britt Lilletveit (NorSea Logistics), Margret Hagerup (H) og Kristoffer Sivertsen (Frp).

Bruker norske leverandører

Green Volt er et skotsk prosjekt med norske leverandører.

– Er disse konkurransedyktige i Skottland, så burde de kunne levere her i Norge også. Det hadde vært glimrende om vi får Utsira Nord ut fra rullebanen. Det passer fint nå. Det er nå det er momentum, sa Sebastian Bringsværd, direktør for forretningsutvikling i Vårgrønn til de frammøtte.

Samtidig kom han med en klar oppfordring til politikerne.

– Vi må ha en bred politisk enighet om veien framover. Bli enige! Vi kan se oss rundt og se på markeder andre steder, men vi vil også gjøre prosjekter i Norge. Jeg er lei ordet subsidier. Det handler om investeringer. Det er feil å kalle det småpenger, men i det lange løp er det investeringer. Politisk må vi heller fokusere på hva vi er enige om, enn hva vi er uenige om, sa Bringsværd.

Debatt

Et par timer tidligere på dagen var det debatt mellom politikere og industritopper på scenen.

Kristoffer Sivertsen (Frp) gjorde det klart at det må letes, finnes og utvinnes norsk olje og gass i lang, lang tid framover – men at Frp ikke vil være med på subsidiefest en til de andre partiene.

– Vi vil at industrien skal lykkes, men vi vil ikke at skattebetalerne skal ta regningen. Det er verkebyllen her, sa Sivertsen.

– Høyre er med på subsidiering til en viss grad, men vi vil vite hva man får igjen. Dette er veldig konfliktfylt. Det ser man i kommentarfeltene på sosiale medier. Det er så lite kunnskap der ute. Det må bli slutt på tiden at næringslivet sitter stille. Akkurat nå foregår kampen i kommentarfeltene, sa Margret Hagerup (H).

Øystein Stjern, visekonsernsjef i IKM Gruppen sa subsidier er nødvendig.

– Om en vil bygge en industri lokalt, så må man kickstarte uten at det blir en subsidiefest. Det er nødvendig om vi skal ha havvind på norsk sokkel, sa Stjern.

– Vi må ha lønnsomhet på kort sikt også. Dersom noe er lønnsomt om 3-4 får, så klarer vi ikke betale lønn. Vi må ha politisk hjelp med tildelinger og fart. Så er det vårt ansvar å gjøre det lønnsomt, sa May Britt Lilletvedt, CEO i NorSea Logistics og styremedlem i Offshore Norge.

– Om denne regionen ønsker å fortsette med å være attraktiv, så må vi ta noen lodd. Havvind passer det vi har i dag. IKM har allerede en milliard i fornybart, sa IKM-Stjern.

Geopolitikk

Stian Jenssen, partner, Director Government and Public Affairs i Industry Capital Partners snakket om den geopolitiske situasjonen.

Han kunne berolige med at selv om verden har blitt et skumlere og mer anspent sted, vil det nok ikke gå så dårlig som mange frykter.

Debatt: Ordstyrer Ulf Rosenberg, Stian Jenssen og Astrid Bergmål.

– Jeg blir oppgitt når folk sier at dersom Ukraina faller, så er Nato neste. Russland klarer ikke okkupere Øst-Ukraina. Det er tvilsomt at de vil begynne å plukke på et Nato-land Nato står for 50 prosent av verdens militære i verden. Men ja, Russland kan skape litt kvalm. Jeg er tvilende til at et autoritært samfunn som Kina klarer å utkonkurrere «de andre». Kina står overfor en «bombe» befolkningsmessig på grunn av ettbarns-politikken. De kommer til å miste 250 millioner mennesker de neste årene. Det er dramatisk. At Kina vokser inn i himmelen og tar over «alt», tror jeg ikke på. Men de blir en sentral maktfaktor, sa Jenssen, som før var Jens Stoltenbergs stabssjef i Nato.

– Tungt nå, men reisen må fortsette

Ulf Rosenberg, prosjektleder for Energihovedstaden, sa etter konferansen at han håpet deltakerne fikk et bilde på både utfordringene og mulighetene framover.

– Energihovedstadsprosjektet handler om å stå sammen. Vi skal ha full trøkk på langsiktig satsing på norsk sokkel, samtidig som vi er «all in» på energiomstillingen. Det er litt tungt nå, men vi må fortsette reisen, sa Rosenberg.