Energirådet: Hva skjer etter 2026?

Tirsdag samlet Energirådet seg hos Moreld på Forus. Energirådet består av utvalgte toppledere fra energibransjen og regionens ordførere.

Målet med Energirådet er å skape en arena hvor toppledere i energibransjen og lokale toppolitikere kan finne sammen, diskutere viktige tema, muligheter og utfordringer.

Marius Menta Andersen i Offshore Norge var en av innlederne.

Hva skjer etter 2026?

Denne gang var hva som skjer etter 2026 tema. Når ordrebøkene blir tynnere, og aktiviteten vil avta. Vil man få en nedtur? Eller vil nye fornybar- og lavutslippsprosjekter komme og fylle opp? Vil det komme nye funn, nye utbygginger? Hva kan man gjøre for å sikre et dropp i aktiviteten, som kan føre til tapte arbeidsplasser som igjen fører til negative ringvirkninger for hele regionen. Hvordan påvirker dette energiomstillingen og satsing på nye energiindustriformer?

Det er i dag god aktivitet på norsk sokkel og for leverandørindustrien. Mye av dette skyldes aktivitetspakken som kom fra norske myndigheter i 2022. Dette har betydd mye for titusener av arbeidsplasser i Rogaland.

LES OGSÅ:  Moreld har søkt om børsnotering

Selv om de tre store operatørene på norsk sokkel har ambisjon om å opprettholde produksjonen, ser man heller ingen store selvstendige nye utbyggingsprosjekt i kø etter 2027.

Rogaland er sårbart dersom en forvitring av kapasitet og kompetanse blir den utviklingsbanen som vil dominere framover.  

I Energirådets ble utviklingen diskutert i et Rogalands-perspektiv, både fra industriens og politikernes ståsted. 

Energirådgiver Ulf Rosenberg ledet paneldebatten med Torgils Skaar (Subsea 7), Jan Naarvestad (Worley Rosenberg) og Geir Austigard (Moreld).

Innledere og paneldebatt

Underveis var det to paneldebatter. Den ene med bransjen, Jan T. Narvestad i Worley Rosenberg, Geir Austigard fa Moreld og Torgils Skaar fra Subsea 7. Debatten ble ledet av Ulf Rosenberg, prosjektleder for Energihovedstaden.

Birger Haraldseid fra Stavanger kommune ledet den politiske paneldebatten med Jarle Bø, Anja Hovland og Sigmund Lier, som nå er i Haugaland Vekst.

Terje Sørenes fra Sokkeldirektoratet gikk gjennom de ulike scenariene fra Ressursrapporten 2024. Han forteller at verden trenger olje og gass i lang tid framover, også i 2050. og at Norge har fortsatt store gjenværende ressurser. 90 prosent av oljen og gassen fra norsk sokkel eksporteres til det europeiske markedet, EU og UK.

Ressursrapporten 2024 presenterer tre ulike scenarier som alle scenariene viser en nedgang i produksjonen - men med stort spenn for både produksjon og inntekter.

LEDER: Statsbudsjettet: Utpekt som tapere, men bidrar mest

En høy leteaktivitet, mange funn, rask teknologiutvikling og investeringsvillige aktører kan bremse produksjonsnedgangen, slik det vises i det mest optimistiske scenariet fra direktoratet. Gjør man lite leting og slutter å investere i eksisterende felt, vil produksjonen falle bratt. Regjeringens perspektivmelding har valgt det et scenario som ligger i midten av disse to.

Hvor bratt nedgangen blir, avhenger av leteaktivitet teknologiutvikling, vilje til å bygge ut lønnsomme funn, tiltak for økt utvinning og økt gasseksportkapasitet fra Barentshavet

Sørenes påpeker at forskjellen mellom lav og høy produksjon kan utgjøre store verdier og ulik rolle som energileverandør. Bruttoinntektene kan spenne fra 6000 milliarder kroner til 15.000 milliarder kroner – nesten et helt oljefond.

I Energirådet får toppledere i energibransjen og regionens toppolitikere diskutere ulike tema fritt.

Slik sikrer man aktivitet

For å opprettholde aktivitetsnivået må det til:

Økte investeringer, økt leteaktivitet og flere store funn. Man må bygge ut funn, økte teknologiutviklingen for å få økt utvinning. Man må også ha økt gasseksportkapasitet fra Barentshavet, mener Sokkeldirektoratet.

Offshore Norge er på linje med Sokkeldirektoratet. Deres sjeføkonom Marius Menth Andersen forteller at det ligger an til et høyt aktivitetsnivå på sokkelen i årene som kommer. Det er ikke «tomt» når prosjektene ferdigstilles. Nye prosjekter modnes fram, men utsikten tilsier at investeringene vil falle fra 2026 til 2030.

Menth Andersen sier man må bremse nedgangen så godt man kan. For å gjøre det trenger næringen areal til mer leting og stabile og forutsigbare rammevilkår politisk.

Sørenes belyste viktigheten med at energiselskapene fortsatt har tilgang på attraktivt areal og at rammevilkårene er stabile og forutsigbare.

LES OGSÅ: Kjernekraft: – Trenger bare noen fotballstadioner

Vil ha økt vareeksport

Atle Blomgren fra Norce satte det hele i et rogalandsperspektiv. Han sier det per nå ser ut til å bli mindre aktivitet. De store utbyggingsprosjektene uteblir, men det er langt fra «skåltomt». Det vil være drift, vedlikehold og subsea-aktivitet i lang tid framover.

Samtidig råder Blomgren industrien til å tenke mer eksport. At man jobber for å få kunder og finne markeder utenlands.

LES OGSÅ: Datasenter-skepsis: Green Mountain slår i hjel myter

Rådgiver Birger Haraldseid ledet paneldebatten med politikere: Anja Hovland (ordfører Eigersund), Sigmund Lier (Haugland Vekst) og Jarle Bø (ordfører Randaberg).