Er det noen som fortsatt lytter?

Vi hadde den glede å ha besøk av Kjersti Fløgstad, direktør ved Nobels Fredssenter, på et arrangement nylig. I en undersøkelse Nobels Fredssenter gjorde i 2021, svarte seks av ti at de hadde latt være å ta opp vanskelige tema i nære relasjoner fordi det er ubehagelig. Hele 46 prosent oppga å ha mistet venner eller familie som resultat av mangel på god dialog. Derfor har fredssenteret de senere årene jobbet med å sette dialog på dagsorden. De har utarbeidet åtte prinsipper for god dialog.

1. Dialog bør være en grunnholdning
2. Skape trygge rom
3. Invitere alle med
4. I dialog må man lytte
5. La alle dele sine erfaringer
6. Still spørsmål
7. Snakk om det som er vanskelig
8. Bidra til tilgivelse og forsoning

Fløgstad og fredssenteret påpeker at dialog er så mye mer enn hvor god du er til å kommunisere. Det handler om en grunnholdning og et ønske om å møte folk med respekt, likeverdighet, åpenhet og nysgjerrighet. Og du må lytte. Du må ha et ønske om å høre etter hva samtalepartneren din ønsker å formidle.

Kommentatorene:  – Debatten har sin pris

Det har blitt tøffere

Disse prinsippene gjelder selvsagt både i nære relasjoner, men de gjelder også i høyeste grad mellom naboer, venner, arbeidskollegaer og i det offentlige ordskiftet. Politisk uenighet har nok alltid vært ganske tøft å stå i, når rasjonelle argumenter går hånd i hånd med sterke følelser. Jeg tviler på om EF-diskusjonen i 1972, Alta-saken på begynnelsen av 80-tallet og EU-valget i 1994 opplevdes som god dialog for alle involverte.

Men det har definitivt skjedd noe i løpet av de senere årene. Om det er sosiale medier med fri flyt av harde ord som har skylden i alt, skal jeg ikke påstå. Men en vesentlig rolle har det nok definitivt spilt. Da Trump først slo gjennom på Twitter og hamret løs med max 140 tegn per melding, var det ikke dialog han fremmet. Og heller ikke respekt. Når verdens på ny mektigste mann gjør alt han kan for å skremme folk til lydighet – inspirerer han nok mange i kommentarfeltene også i vårt land. Han setter standarden.

Meningsmotstandere idiotforklares

Jeg må si at jeg misliker sterkt tonen i mye av den offentlige debatten nå for tiden – ikke minst i sosiale medier. Uten å nevne navn, ser vi også sentrale politikere som nører opp under det harde debattklimaet. Meningsmotstandere idiotforklares, saklighetsnivået er på et lavmål og fakta avfeies som propaganda og løgn. Det har gjort at det å argumentere for datasenter, vindmøller eller gruvedrift, for å ta noe av det som er aktuelt i vår region for tiden, har blitt nesten umulig i store deler av befolkningen. Ja til formueskatt, flere utenlandskabler og økte bompenger, er heller ikke særlig populært å ytre. Og så har du VAR, eller videoassistert dømming i fotball. Kanskje ikke viktig, i alle fall ikke for meg, men viktig nok for mange til å true med aksjoner og sabotasje.

Uavhengig av hva du måtte mene i disse sakene, kan det ikke være kontroversielt å påstå at debattnivået er på et lavmål. Bruker vi fredssenteret sine åtte prinsipper for god dialog som en test, tror jeg det blir stryk allerede på første punkt.

LES OGSÅ: Rogaland-selskap vil bygge verdens største turbinblad med 3D-printing

En tankevekker

Derfor er mitt ønske i det nye året at vi alle blir litt flinkere til å lytte og litt flinkere til å ønske en god dialog. Vi trenger å vise forståelse for motpartens synspunkter. Noen vektlegger arbeidsplasser tyngst, mens andre vil prioritere dyrket mark. Begge deler er legitime prioriteringer. Vi kan være uenige om hva som er det viktigste, men samtidig opptre respektfullt og med ønske om å forstå din meningsmotstander. Det er ikke akkurat det som skjer når lokalpolitikere frykter for å si sin mening og statsministeren kalles for landssviker. Det er heller ikke det som skjer når vindmøller bygges i strid med urfolks rettigheter.

Til slutt en liten oppfordring, les Nobels Fredssenters lille bok «De som lytter, flytter verden». Den vil være en tankevekker for de fleste av oss.