Fomo - making Forus great again

Etter at Statoil, nå Equinor, flyttet ut av Grenseveien 21 i 2015 sto bygningen tom i fire år. Ingen ville ha bygget, ingen så verdi i det og riving ble vurdert. Da dukket Magnus Øgård Meisal og Daniel Harvei Sandvold opp og så muligheter ingen andre kunne forestille seg.

– Meglerne sa at det dummeste du kunne gjøre var å kjøpe et næringsbygg på Forus, og dette var det aller dummeste. Samtidig var atriumet det mest negative med dette bygget. Helt ubrukelig, tåpelig, tomt og dyrt areal, fikk vi høre, sier Meisal.

I dag er atriumet forvandlet til en grønn gågate med servering, rennende vann og møterom på begge sider. Her arrangeres det også sosiale sammenkomster med jevne mellomrom, og om dagen er det byggets kantine. De nye eierne så på muligheten for å løse et kommende samfunnsproblem: Å få flinke folk til å jobbe i flinke selskaper i hard konkurranse med en olje- og gassindustri som betaler veldig godt.

– Med andre ord må du lokke med noe annet enn bare lønn, og vi satser på trivsel og det at folk kan være mer effektive på jobb og et unikt nettverk av bedrifter med på kjøpet, forklarer Meisal.

Unik forretningsmodell

Fomo ser ikke på seg selv som et eiendomsselskap. De er opptatt av næringer som kan skalere og selge produkter internasjonalt, og på den måten oppnå vekst uten å tære på lokalt næringsliv. Det betyr eksport og penger inn over landegrensene. Teknologiselskaper, både innen hardware og software har vært fokusområder.

– For oss er det mer enn å være et eiendomsselskap, vi har en grunn til å eksistere og den er dypere enn å fylle opp to bygninger. Vi tok tidlig et bevisst standpunkt på at vi ikke skal leie ut til olje- og gassindustrien, selv om vi ligger midt i Energihovedstaden med Equinor som nærmeste nabo, sier Meisal før han presiserer:

– Samtidig er det viktig å få med at vi ikke er motstandere av olje og gass og det er heller ikke en næring vi vil legge ned, men vi ønsker å bidra til at det blir mer attraktiv å jobbe i bærekraftige og fremtidsrettede næringer.

Ved leie av eiendom har mye vært knyttet til areal. Med priser per kvadrat- meter og gjerne langsiktige kontrakter. For leietakerne hos Fomo er det vanskeligere å binde seg til slike kontrakter.

– Ingen av selskapene hos oss passer inn i en sånn modell. De vet ikke hva som skjer om to år, kanskje ikke om ett år en gang. Kanskje er de to-tre ansatte, kanskje er det 30. Hos oss er det sånn at du signerer på mennesker, ikke kvadratmeter, sier den daglige lederen.

Større krav til arbeidsplass

Selskapet har bygget en egen programvare for å gjøre arbeidet med utleie enklere. Denne programvaren onboarder folk automatisk og det er annen automatikk som kjører i bakgrunnen og drifter all kommunikasjon og dialog med både leietakere og ansatte på vei inn.

– Dermed kan vi ha en liten og lett organisasjon, og huset drifter seg nesten selv.

Når alt er ferdig utbygd håper de å ha én community manager, én person som håndterer salg og kontrakter og én vaktmester. På 34.000 kvadratmeter med 200 leiekontrakter og rundt 1000 ansatte.

– Vi tenker og jobber mer som en programvareutvikler enn et eiendomselskap i hvordan vi utvikler oss og bruker digitale hjelpemidler for å ha en lettere organisasjon, sier han.

I Stavanger-regionen har det lenge handlet om å tiltrekke seg de kloke hodene. Attraktivitet eller manglende attraktivitet innen en del bransjer har vært et tilbakevendende tema. Fomo håper deres bidrag vil endre det bildet.

– Arbeidstakere har helt andre krav til arbeidsplassen nå enn tidligere. I dag må du gjerne ha treningsfasiliteter, en bar og en food court, ikke bare en plass du kan sitte og jobbe i åtte timer, sier Daniel Harvei Sandvold.

Han trekker frem trivsel og lavere syke- fravær som gode grunner til å satse enda mer på arbeidsplassene.

– Her har trivselen gått opp og sykefraværet gått ned, sier han.

Gjenbruk

Med en bærekraftstanke i bunn handler mye om gjenbruk, i tillegg holder det kostnadene nede. Hos Fomo er det ikke bare fine ord, de bruker bevisst så mye som mulig om igjen.

– Dermed gir vi også noe igjen som også smitter over på leietakerne. I bygget her har vi brukt både vinduer, gipsplater og himlingsplater. Det finnes ikke gode grunner for å kaste en himlingsplate som er fullt ut brukende, selv om den har hengt siden 1987, mener Meisal.

Plasseringen på Forus er heller ikke tilfeldig. De to tror det vil komme mange teknologiselskaper til Forus, både fordi prisene er lavere enn i sentrum, og fordi Forus ligger midt mellom alt, og det vil være mye enklere for ansatte å komme seg på jobb.

– Dagens unge vil i større grad bosette seg i for eksempel Sandnes og Sola på grunn av lavere boligpriser, dermed ligger vi tettere opp mot der folk bor. Så ser vi at vi er nødt til å tilby parkeringsplasser. Ingen småbarnsforeldre klarer å levere unger i barnehagen og så være på et møte her på Forus klokken halv ni med å ta bussen, med mindre man bor i nærheten, sier han.

Fullt

Koronapandemien har ikke lagt noen demper på Fomos vekst, selv om selskapet i praksis kun har eksistert under pandemien. Drøye 3000 kvadratmeter var enten i bruk eller klar til bruk da Norge stengte ned og folk reiste på hjemmekontor. Nå er over 20.000 kvadratmeter leid ut og omsetningen har økt kvartal for kvartal.

– Jeg tror pandemien har ført til at takten faktisk har vært raskere. Med hjemmekontor har mange kjent på ensom- het og det er ikke slik at videomøter funker for alle, sier Sandvold.

Etter planen skal hele bygningsmassen være renovert innen sommeren. 10.000 kvadratmeter skal bygges de neste åtte månedene. Kontraktene er ikke signert, men mange selskaper sitter på opsjoner. Ifølge Meisal kan det bli fulltegnet på Fomo allerede til sommeren.

– I beste fall er det 1000 kvadratmeter ledig til sommeren, men jeg tipper det er null. Altså fullt, sier han .

– Er det blitt bærekraftig, rent økonomisk?

– Ja, det har det, og vi har bevist at det lar seg gjøre på denne måten.

Derfor har også Fomo blitt invitert til andre som gjerne vil høre mer om det spennende prosjektet. For to uker siden var Arthur Buchardt på besøk, og han ble særdeles imponert.
– Faktisk sa han at dette var det kuleste han hadde sett på 30 år, og det kunne vi sitere ham på!

Hjelpe andre

I tillegg har de hatt møter med Christian Ringnes i Oslo. Han vil komme og se selv i løpet av oktober og vil veldig gjerne samarbeide med folka bak Fomo, som ikke er helt fremmed for å gjøre noe tilsvarende på andre lokasjoner.

– Ting skal stemme og det er rom for dette flere steder i Norge, helt klart. Samtidig er vårt fokus denne regionen, og vi skal videreutvikle oss her, kanskje også på andre lokasjoner her, mener Meisal.

For å bidra inn mot utviklingen av nye selskaper har de derfor etablert non- profit-selskapet Slingshot som skal hjelpe selskaper opp og frem. Målet er enkelt: Skape 200 nye, konkrete arbeidsplasser hvert eneste år. Sparebanken Vest har gått inn med et åttesifret beløp, og vil muligens passere tisifret. I tillegg er et samarbeid med PwC svært sentralt.

– Vi har hatt åtte selskaper til nå i år og disse har ansatt 200. I tillegg har vi fire selskaper som er med frem til jul som trenger 70-80 ansatte. Med andre ord er dette prosjektet kapabelt til å generere 200 til 250 nye, sårt tiltrengte arbeidsplasser til denne regionen, hvert år, sier Meisal entusiastisk

Daniel og Magnus håper derfor at mer kapital fra eiendom kan finne veien inn mot teknologiselskaper, slik at de kan vokse raskt.

– I den bransjen er det viktigste – Get big fast, og det er en vinn-vinn situasjon om de lykkes, sier Meisal og får støtte av kompanjongen:

– Privat næringsliv er nødt til å være med på denne reisen, for det offentlige henger for langt etter i mange tilfeller. Skal vi sammen få til en endring vi trenger, relativt raskt, så må private penger være med i den miksen, avslutter Sandvold