Frykter grunnrenteskatt for havbruk

Havbruksskatteutvalget la i fjor høst frem et forslag om at det innføres en særskatt for havbruk og at skattesatsen settes til 40 prosent. Forslaget ble ikke godt mottatt av næringen, som frykter at dette kan få store konsekvenser for flere selskaper og mindre steder i distriktene. Under et møte på Rosenkildehuset gjentok Atle Eide, styreleder i Salmar, sine bekymringer.

– Næringen står overfor store investeringer, spesielt offshore. Det vil si at vi skal bygge anleggene langt fra land, som er bedre for miljøet og gir bedre vilkår for laksen, sier Eide.

Enorme investeringer

Han mener også at mange av argumentene som brukes i debatten handler om feil bruk av tall og at det tidivis henvises til "fake news".

– Påstanden om at 97 prosent av konsesjonene er gitt bort av staten er ikke helt korrekt. Man glemmer å nevne at nesten samtlige av de som fikk konsesjonene har gått konkurs. De som driver i dag har kjøpt disse konsesjonene. De siste årene er alle nye konsesjoner auksjonert bort fra staten, forklarer han.

Imidlertid er han mest bekymret overfor de utfordringene som kommer i fremtiden. Norsk laks har et stort potensiale både nasjonalt og internasjonalt, og målet er at Norge skal kunne femdoble produksjonen innen 2050. Dette krever betydelige investeringer i ny teknologi, spesielt med tanke at produksjonen i stor grad skal flyttes langt til havs.

– I disse dager sitter det ingeniører og jobber med utviklingen av Smart Fish Farm her i Stavanger, som blir et gigantisk anlegg. Hele Goliat-plattformen får plass inni denne konstruksjonen, forklarer Eide.

Dersom alt går etter planen vil de starte byggingen av anlegget til høsten, et anlegg som har en prislapp på 1,5 milliarder kroner. SalMar håper prisen vil gå ned ettersom anlegget kommer i serieproduksjon.

– Likevel må vi nok regne med en pris på rundt en milliard per anlegg. I tillegg må vi utvide kapasiteten, teknologien på smoltanleggene og innen foredling. De totale investeringene er enorme, sier styrelederen.

Lite beslag på havareal

Eide er heller ikke enig i at noen få eiere sitter igjen med store utbytter og at selskapene nesten ikke betaler skatt. Han mener store deler av utbyttene investeres i næringen, gjerne gjennom andre selskaper.

– For SalMars del så går en drøy milliarder kroner inn til felleskapet via skatt fra ansatte, selskapskatt, eiendomsskatt, kildeskatt og arbeidsgiveravgift, hvert år. I tillegg har eierne reinvestert store deler av utbyttet  i andre havbruksselskaper de siste årene, sier Eide.

I dag legger havbruksnæringen beslag på rundt 418 kvadratkilometer i hele Norge, noe som gir 1,4 millioner tonn laks.  Selv ved en økning til nesten 1600 kvadratkilometer areal for næringen, vil næringen kun legge beslag på 0,08 prosent av Norges tilgjengelige havareal. Til sammenligning beslagelegger norsk landbruk rett i underkant av 10.000 kvadratkilometer.

– Og vi vil betale for leien av arealene, det er vi nemlig positive til, sier Eide før han legger til:

– Så må næringen også erkjenne at vi kan gjøre enda mer for en bærekraftig drift