Hedret oljepionérene: – Vi som startet denne galskapen

– «Do you want to work here?» Selvfølgelig ville jeg det. Jeg var ung og sterk bondegutt fra Sandefjord med hvalfangerbakgrunn. Jeg begynte som lugartjener i november 1968. Senere ble det borredekk og derickmann, sier Hans Arnt Skontorp.

ONS-sjef Leif Johan Sevland håndhilser på oljepionérene i resepsjonen på Clarion Hotel Energy. Det er siste dag på ONS. Nå skal oljepionérene hylles. 600 av dem. I storsalen. Det kunne vært mange flere. Mange er ikke blant oss lenger. Noen er så syke at de ikke kan komme.

Hans Arnt Skontorp kommer.

«Don't get me started»

ONS-sjef Leif Johan Sevland hilser på Hans Arnt Skontorp ved ankomst.

«Det er godt du traff på denne karen. Han har snakketøyet i orden», sier de gamle oljekameratene og humrer.

«Don't get me started», sier Hans Arnt på amerikansk. For det var amerikanerne som lærte dem opp. De første som bygget opp oljeindustrien, og som er grunnen til at Norge er det landet vi har i dag.

Olje-veteran. Skontorp foretrekker pionér. En pionér er en person som er en banebryter, foregangsperson eller utforsker noe nytt, ifølge Store norske leksikon.

Og det var nettopp det Hans Arnt var.

– Jeg var med helt fra starten av. Begynte november 1968. Det er vi som startet denne galskapen. Det var hardt, men vi visste ikke om noe annet. Men vi passet på hverandre. Folk snakker om cowboy-tilstander og dårlig HMS. Vi hadde god HMS, mener jeg. Vi ville jo overleve. Som borresjef, var sikkerhet det første og siste jeg tenke på da jeg våknet og la meg om kvelden. «Vi skal få disse gutta hjem, alle mann».

Kaken er 2,4 meter lang.

600 oljeveteraner var samlet på Clarion Hotel Energy på ONS torsdag.

Jobbet overalt

Skontorp har jobbet over hele kloden, Frankrike, Hellas, Australia (hvor man satte verdensrekord i boring – 18 hull på 16 måneder, vanndybde 90 meter til 1740 meter), Vest-Afrika, Shetland, Irland, India, Iran, Russland, Kina og Equador. Siste turen var i 2011.

Skontorp synes det er kjekt å bli hyllet på ONS. Han glir gjennom folkemassen, hilser, smiler klapper på skuldre og ler. Det er gøy å treffe gamle kamerater og gode arbeidskolleger. De mimre og gamle dager, men har også tanker om oljeindustrien i 2024.

– Uten olje stopper verden

Kutte ut «oljå»? Fornybart? Skontorp rister på hodet og smiler lurt.

– Uten olje og gass stopper verden etter to sekunder. Hvorfor snakker ingen om det? Vi er helt avhengige av det, så lenge det er mennesker på denne jorda. Petrokjemi. Absolutt alt vi produserer er basert på gass. Det er olje i alt vi har og gjør. Det vi må gjøre er å slutte å forsøple og overforbruke. Jaja, «dont get me started», avslutter oljepionéren før han forsvinner inn i salen med kameratene.

Oljepionerene ble hyllet med flere taler, lyrikk sang og musikk. Mens den 2,4 meter lange marsipankaken ventet utenfor.

Taler og sang

«Han far og di». Det hadde ikke gått uten «han far og di», sa poet og historiker Gunnar Roalkvam.

Det samme kunne sikkert Aslak Sira Myre sagt, men «Oljeungen» tok også opp dette med flaks.

– De sier vi hadde flaks. De sier det på TV, radio og i avisene. Noen sier det rundt middagsbordet eller på pub. Og de sier det spesielt på Østlandet. Flaks forbindes med noe som er litt ufortjent. Dette har blitt en etablert sannhet. Barna lærer det på skolen. Problemet er at det ikke er sant. Dette med flaks er en usannhet som er farlig. Fordi den gjør at vi kanskje ikke klarer å møte framtiden med samme dyktighet som vi hadde da vi møtte på oljen, sier Sira Myhre.

Aslak Sira Myhre vil ikke ha snakk om "flaks".Joda, Sira Myhre er med på at det var flaks at oljen akkurat ligger der den er – og at kartlinjene ble som de ble da Norge forhandlet med Danmark.

– Etter de strekene ble satt, er ingenting flaks. Det som skapte oljen var hardt arbeid, dyktighet, finne opp nye ting, teknologi. Og det ble skapt i Stavanger, sier Sira Myhre.

Om nasjonen Norge går inn i framtiden uten å skjønne hva som måtte til for å bygge opp norsk olje- og gassindustri, vil vi ikke få noen ting gjort, advarer Sira Myhre.

– Tusen, tusen, tusen takk skal dere ha. For arbeidet dere har lagt ned for meg og ungene mine, avsluttet Sira Myhre.

– Gruelig stolt

ONS-sjef Leif Johan Sevland mener Sira Myhre er en god røst å ha i hovedstaden.

Sevland snakket om 50 år med ONS, siden starten i 1974. Og om hvor langt industrien har kommet på alle vis.

– Jeg er gruelig stolt over å være norsk. Hvordan vi fordeler oljerikdommen. Jeg har vært i andre land som kunne vært like Norge, men som er like fattige som før de fant olje, sier Sevland.

Leif Johan Sevland hyllet de første oljearbeiderne.

Gunnar Berge, æresmedlem i ONS, snakket om hvordan Norge som nasjon tidlig tok grep for å sikre verdiene.

– I 1963 vedtok Stortinget Petroleumsloven. Paragraf 1 var at ressursene tilhører det norske folk. I Norge deler vi oljeinntektene på 5,4 millioner mennesker. I andre land deler de på fem. I tillegg er det til å leve med for industrien. Det er en god balanse, vi har fått til.

Stortingspresident Masud Gharahkhani og Camilla Salte, leder for FLX i Equinor holdt også taler. Britt-Synnøve Johansen underholdt med sang både på norsk og frank, og både på scenen og mellom bordene.

Britt-Synnøve Johansen sang både fra scenen og mellom bordene.