Regionen som ble for rik?

Stavanger-regionen har gjennom flere tiår bygget sin identitet som Norges energihovedstad. Fra fiskerihavn til olje- og gasshovedstad, har regionen skapt imponerende verdier og en økonomi som er et forbilde internasjonalt. Men hva når rikdommen begynner å dempe innovasjonskraften? Har vi noen opplevelse av at det haster å skape ny vekst – eller kan vi i Stavanger-regionen risikere å bli for rike, og ja, til og med for smarte til å skape nye veksthistorier?

Den nylige debatten om «Landet som ble for rikt» peker på et sentralt dilemma. Vi skal ikke her diskutere hva som er bra eller svakt ved analysen i boken – det er det mange som har gjort allerede – men den minner oss om noe grunnleggende: Rikdom gir oss frihet til å velge, men den kan også skape en form for tilfredshet som hemmer risikoviljen. Vi i Stavanger-regionen kjenner denne dynamikken på kroppen. Regionens økonomi og samfunn er i dag preget av en enestående kompetanse innen energi og teknologi, men utfordringen er tydelig: Klarer vi å bruke dette som et springbrett for å skape morgendagens lønnsomme bedrifter?

Rikdom som mulighet og utfordring

Oljeeventyret har gitt Stavanger-regionen en velstand som andre regioner bare kan drømme om. Denne velstanden har lagt grunnlaget for utvikling av verdensledende selskaper, en sterk kunnskapsbase og en unik evne til å ta i bruk teknologi. Men rikdom har også en bakside. Når mye allerede er på plass, hvorfor ta risiko? Hvorfor satse på noe nytt når status quo fungerer?

Et godt eksempel er datasentre og deres rolle i energiovergangen. Selv om denne regionen er ideelt posisjonert for å huse slike anlegg, møter de ofte motstand her. Kritikken går på at de kan «ta all strømmen», mens andre regioner aktivt tilrettelegger for vekstmulighetene. Spørsmålet blir dermed: Har vi viljen til å se forbi slike hindringer og skape forutsetninger som gjør oss attraktive for nye næringer?

LES OGSÅ: Vagle: Derfor sier næringslivet ja til datasenter

Innovasjonens paradoks: «Vede kan komma i veien»

En region som Stavanger-regionen, med sin kombinasjon av teknologisk ekspertise og kapital, har unike forutsetninger for å lykkes. Men nettopp denne kombinasjonen kan være et tveegget sverd. Som en kollega ofte sier: «Vede kan komma i veien» – vissheten om at man «vet», kan forhindre viljen til å ta risiko, til å utforske det ukjente.

Historien har vist at ekte innovasjon krever mot og evne til å utfordre det etablerte. Dette gjelder ikke bare for selskaper, men for hele økosystemer. Stavanger har et næringsliv som kan trekke på sterke nettverk, og spesielt innen energi og teknologi er det et stort potensial for å utvikle nye lønnsomme næringer. Men da må vi stille spørsmålet: Hvordan blir en «fat cat» sulten igjen?

Svaret ligger i å utfordre komfortsonen, gå bort fra tilfredsheten og skape en kultur hvor innovasjon og risiko prioriteres.

Fremtiden krever handling

I boken «Landet som ble for rikt» finnes en rød tråd: Hva gjør oss levedyktige i fremtiden? Det er et spørsmål som treffer kjernen av diskusjonen: Hvordan kan vi bygge nye veksthistorier? Hvordan skaper vi muligheter, og hvordan bygger vi selskaper som leverer verdi i en verden i rask endring.  Kan vi inspireres av regioner som har lykkes med å bygge blomstrende nye næringer, samtidig som vi bygger på vår egen unike kompetanse innen energi, maritim sektor og industri?  

Vår historie med teknologiutvikling og eksportrettede løsninger gir et solid fundament for videre vekst. Og det er her evnen til fortsatt å tenke nytt, ikke må slippes.  Rogaland må være åpen for å tiltrekke seg nye vekstindustrier som datasentre, digital infrastruktur og avansert produksjon. Selv om slike initiativer kan møte skepsis, representerer de en mulighet for å diversifisere økonomien og skape arbeidsplasser. Regionen har allerede fordeler som tilgang til stabil energi og kompetanse innen prosjektledelse og teknologiutvikling, som kan gjøre den attraktiv for nye aktører. Det handler om å koble ny industri til våre eksisterende styrker og skape synergier som gagner hele samfunnet.

Rikdom trenger ikke føre til manglende driv – tvert imot kan det selvsagt være et vesentlig verktøy for videre utvikling og vekst. Men det krever at vi bruker den klokt, og at vi bygger selskaper som er rustet for fremtiden. Kanskje er det nettopp nå, med all velstanden og kunnskapen vi har, at Stavanger må tenke som om vi var en start-up igjen: sultne, uredde og handlekraftige.