Salen på Boligkonferansen har talt: Det skal opp, opp, opp

Som i fjor ble også i år deltakerne utfordret på å spå boligprisutviklingen i Stavanger-regionen det kommende året, 2025.

Dette svarte salen:

* Prisene vil stige inntil 10 prosent: 73 %

* Prisene vil stige mer enn 10 prosent: 22 %

* Prisene vil være stabile: 5 %

* Prisene vil falle: 0 %

 I fjor spådde Boligkonferansen-deltakerne følgende om 2024:

* Prisene vil stige: 58 %

* Prisene vil være stabile: 30 %

* Prisene vil falle: 11 %

Fasiten var + 8,8 prosent de siste 12 månedene.

Hittil i 2024 har boligprisene i Stavanger-regionen steget med 13,2 prosent.

Så og si fullt hus på Fiskepiren da den årlige Boligkonferansen ble arrangert.

Nybolig-krise

Brukte boliger selger som varmt hvetebrød og vi ser en gryende vekst i nyboligsalget. Hva vil markedet kreve av oss framover? Hva forventer de mange seniorkjøperne og hvilke miljøkrav må vi forholde oss til?

Det var noen av spørsmålene som ble tatt opp på Boligkonferansen på Fiskepiren onsdag.

Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen holdt foredrag som boligprisene nå og framover og blant annet boligpolitikk, leiepriser, bruktbolig og ikke minst nyboligsituasjonen.

Lauridsen mener vi kanskje er inne i den verste boligbyggingskrisen siden 1946. Det viser i hvert fall tall fra Prognosesenteret.

Hvorfor er det en så kraftig brems i nyboligmarkedet?

Ifølge Eiendom Norge-sjefen begynte det med barkbillene i Canada. Deretter kom koronapandemien, krig i Europa, energikrise, svak krone og inflasjon.

Økte byggekostnader betyr økte priser på nye boliger.

Henning Lauridsen, Eiendom Norge-direktør, snakket om boligmarkedet nå og framover.

Så mye dyrere har det blitt

– En enebolig i tre som kostet fire millioner å bygge ved pandemistart, koster nå 5,34 millioner kroner, sier Lauridsen, og legger til at en blokkleilighet som før kostet fire millioner å bygge nå koster én million kroner mer å bygge.

Lauridsen påpeker at bruktboligmarkedet i Stavanger er hett, men at tilbudssiden er svak.

Han viste til at det er blitt færre utleieboliger i markedet, og at han tror enda flere investorer vil forlate utleiemarkedet.

– Dette er en villet politikk fra vekslende regjeringer. Man ville ha kapital over på mer produktive investeringer. Men når de store aktørene selger, forsvinner kapitalen til fond i utlandet, sier Lauridsen.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik og moderator Johan Helgø i diskusjon.

Nybolig: Dette må til

Dersom man skal ha fart på nyboligmarkedet, trenger man flere ting, mener Lauridsen:

– Det gikk mange år fra finanskrisen i 2008 til antall ferdigstilte boliger var tilbake på mer normale nivåer. Det blir nok tregere denne gangen også. Det ene er at kjøpekraften må opp. Da må renten ned. Jeg tror ikke vi kommer tilbake der vi var før renten begynte å bli satt opp, om det ikke skjer noe annet i tillegg. Om styringsrenten settes ned til tre prosent, vil det fortsatt være betydelig høyere renten enn før pandemien. Det vil bremse prisutviklingen noe i bruktmarkedet. Redningen kan være tilbudssunderskuddet, men det er ujevnt fordelt mellom markedene. Bruktmarkedet lever i beste velgående. I leiemarkedet vil ikke tilbudet komme tilbake før det blir lønnsomt igjen, oppsummerte Lauridsen.

Boligbransjen nettverket mellom foredragene. Ingen i salen tror at boligprisene vil falle i 2025.

Boligpolitikk som virker

André Kallåk Anundsen, samfunnsøkonom og prisvinnende forsker ved Housing Lab snakket om boligpolitikk.

Forsker og samfunnsøkonom André Kallåk Anundsen fortalte hvordan boligmarkedet fungerer.

Han forklarte og gikk inn på hvordan mekanismene i markedet påvirkes av hverandre. Hvordan tilbud og etterspørsel fungerer.

Hvorfor noen byer, som Oslo, hvor boligprisene har vokst 150 prosent på 15 år – mens det i Kristiansand – og til grads Stavanger og Sandnes – har hatt noe over 60 prosent vekst.

Det handler mye om å være en boligbyggevennlig kommune og ha kortere saksbehandlingstid på byggeprosjekter.

Sykepleierindeksen viser at en sykepleier kun har råd til 2,5 prosent av tilgjengelige boliger i Oslo, mens en sykepleier i Kristiansand har råd til litt over 40 prosent av boligene på markedet. I Stavanger har en sykepleier råd til cirka 30 prosent av boligene – i Sandnes cirka 35 prosent.

Hva skjer med kronekursen?

Sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, snakket om de økonomiske utsiktene. De geopolitiske bildet, hva som bygger stormakter, hvordan maktforhold skifter og «clash of civilizations».

Alt helt topp i Norge, tenker du? Tja, det er en del som må fikses, ifølge Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen.

Tabben at Europa ikke fortsatte satsingen på kjernekraft på 1970- og 1980-tallet, og i stedet satset på russisk gass.

Om Norges problemer med svak krone, den voksende og snart «verdens» største offentlig sektor, formueskatt som bremser produktivitet og investeringer, oljefondet som dekker over for liten produktivitet og fallende konkurransedyktighet i forhold til resten av verden.

– Valutamarkedet er en god indikator på hvilken tillit utlandet har til et land, sier Holvik.

Den årlige konferansen arrangeres av Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Sparebank 1 Sør-Norge.