– Se personen, ikke bare handikappet

– Jeg er nok en av få kortvokste i Norge som jobber 100 prosent.

Slik burdet ikke være, mener Geir Atle Apeland.

Stangeland Maskin har gjort et bevisst valg på å rekruttere fra hele arbeidsstyrken, også dem som åpenbart har et handikapp og gjerne blir forbisett når det skal ansettes.

Uaktuelt å være ufør

Geir Atle Apeland (24) hadde ikke trengt å jobbe. Han kunne lett ha falt i uføre-skuffen. Blitt avskiltet fra arbeidslivet. Men det var aldri aktuelt for 24-åringen fra Lye. I over sju år har han vært maskinfører i Stangeland Maskin. Han startet som læring, etterpå gikk han over i fast jobb.

– Jeg har kjørt gravemaskin fra første dag. Det passer meg perfekt, både i forhold til hva jeg kan gjøre og hva som interesserer meg, forteller Apeland.

NAV: – Dette er mulighetenes arbeidsmarked

Tilpasset gravemaskin

Noen tilpasninger måtte gjøres: Pedalforlengere og to puter i ryggen – en vanlig skumpute og en avknekt kontorstol. Da sitter Apeland perfekt, og kjører gravemaskin like bra som hvem som helst i Stangeland.

– Heldigvis er jeg ikke «han kortvokste». Det stilles samme krav til meg som alle andre. Det er viktig for meg. Jeg vil ikke bli spesialbehandlet, verken av kollegene eller ledelsen. Jeg skal være med å dra lasset. Selvsagt er det ikke absolutt alt jeg kan gjøre, av fysiske oppgaver, men jeg får god hjelp. Og når man er framoverlent og har gode holdninger, er det lettere å hjelpe hverandre. Vi er et godt team.

Gravemaskinen er tilpasset Geir Atle, som forteller at han er en av få kortvokste i Norge som jobber hundre prosent.

Når Næringsforeningen ringer er Apeland på Kvitsøy. Han graver forberedende arbeid i forbindelse med Rogfast. Å jobbe, å bidra, skaper god selvfølelse.

LES OGSÅ: Sola: Stavanger får en ny direkterute

Mange får ikke sjansen

– Det er mange som føler de ikke får sjansen i arbeidslivet. Jeg vet om folk som ikke får full stilling. Noen som ikke får jobb, selv om de er helt friske. Når en blir møtt med et «nei» og avisning, så tærer det på psyken til folk. Å ikke ha jobb er starten på forfall. Noen gir opp. Det gjelder ikke bare kortvokste, men alle som har et handikapp, sier Apeland og fortsetter:

– Jeg vet om flere kortvokste som ikke skriver på CV-en at de er kortvokst. Jeg forstår det, fordi de vil bli vurdert som de skal. Her er kortvokste litt delte. Jeg mener det er like greit å «hive ut den ballen» med en gang. Andre mener det er greit å ikke si det. Det avhenger også av hvilke jobber en skal ha. Det er forskjell på å kjøre gravemaskin og sitte på kontor.

– Må opp av sofaen

At mange ikke får jobb, handler både om fordommer, men også frykten for tilrettelegginger og tilpasninger på arbeidsplassen.

– Man kan gjerne stille litt krav til folk. Få dem til å komme seg opp av sofaen. Det skal ikke bare gå på næringslivets bekostning. Man kan være litt «på» selv, og komme med løsninger overfor en mulig arbeidsgiver, mener Apeland, som understreker at han har vært heldig i livet.

– Jeg har ikke møtt den samme motgangen som mange andre. Som liten opplevde jeg ikke mobbing. Lye var et lite og godt sted å vokse opp. Jeg ble lærling og rett i jobb. Jeg har hele tiden vært innstilt på at høyden ikke skal være et hinder. Det kan jeg takke min far for. Han har stilt opp for meg. Hjulpet og vært god støtte gjennom oppveksten.

LES OGSÅ: Bess Grastveit fikk Dalaneprisen 2024

TV-kjendis

Apeland er også kjent fra NRK-serien Gigantene, hvor han er kaptein på landslaget i fotball for kortvokste. Apeland sitter også i styret i Norsk Interesseforening for Kortvokste (NIK), hvor idrett er hans ansvarsområde.

– De fleste faller fra idretten i tiårsalderen. Jeg spilte selv fotball til kameratene vokste fra meg. Når man faller fra, får man dårligere helse. Man mister det sosiale og etter hvert blir det tyngre på jobb.

Sjefen: – En fantastisk person

Tommy Stangeland, daglig leder i Stangeland Maskin, skryter av Apeland: «En favoritt på arbeidsplassen», «En ja-mann», «stor arbeidskapasitet».

– Det er umulig å ikke bli glad i Geir Atle. Jeg visste hvem han var før han begynte i lære hos oss. Han og faren drev et selskap på kveldstid. Jeg la merke til for fort Geir Atle løp. Det han manglet på høyde, tok han igjen på tid og vilje. Han er oppdratt i et godt hjem hvor man har lagt vekt på at hardt arbeid må til for å lykkes i livet, sier Stangeland.

Entreprenøren er opptatt av å gi alle en mulighet. Det handler om å se personen, ikke bare handikappet.

– Det gjelder alle, uansett om man er kortvokst eller har et annet handikapp. Vi finner tilpasninger slik at alle kan gjøre en god jobb, sier Stangeland.

– Verdens beste medisin

Han setter pris på hardtarbeidende kolleger.

– Jeg heier så enormt på sånne som Geir Atle. Han kunne ikke trengt å jobbe en time. Han kunne fått trygd. Men han vil jobbe, bidra, kjenne på et arbeidsfellesskap og få selvtillit. Verdens beste medisin er å sette pris på en god dags arbeid. At man kjenner seg sliten på en god måte. At man kjenner at man har betydd en forskjell og fått ting til, sier Stangeland.

Nav kan hjelpe arbeidsgivere

Ifølge Nav Rogaland er det 60.000 personer i fylket som står utenfor arbeidslivet. Mange kan ikke jobbe på grunn av ulike årsaker, andre kan og vil inn i arbeidslivet – men sliter med å få jobb.

Totalt er sysselsettingsandelen i Rogaland 70 prosent, i aldersgruppen 15-74 år.

Merethe Prytz Haftorsen, direktør i Nav Rogaland. Foto: Henrik Moksnes

I 2021 hadde 687.000 personer i alderen 15-66 år et helseproblem som hadde vart i mer enn et halvt år, hvorav 4 av 10 oppga at de hadde nedsatt funksjonsevne. Nesten 38 prosent av personene med nedsatt funksjonsevne var sysselsatt i 2021, sier nasjonale tall fra SSB.

– Andelen mennesker med funksjonshemming som er i arbeid er veldig lav. Mange kan ikke jobbe, men mange vil jobbe – og disse har store vansker med å komme seg inn i arbeidslivet, sier Merethe P. Haftorsen, direktør i Nav Rogaland.

Hva som er årsaken at mange finner det tøft å komme i arbeid, er sammensett, mener Nav-direktøren.

– Noe er sikkert holdninger, men jeg tror mange arbeidsgivere ikke vet hva de kan gjøre. En del arbeidsgivere vet ikke hvilke tilretteleggings- og støtteordninger som finnes. Her har Nav en viktig rolle å fortelle og opplyse om hvilke muligheter som finnes. Både hva gjelder hjelpemidler og tiltak for å få folk i arbeid.

Hun tror mange arbeidsgivere ikke er klar hvilke støtteordninger som finnes gjennom Nav.

– Det finnes mange gode hjelpemidler, både for kortvokste og andre funksjonshemminger, sier Haftorsen.

Disse støtteordningene visste Apeland om da gravemaskinen skulle tilpasses.

– Det var til stor hjelp. Geir Atle ville ikke at tilpasningen skulle bli en belastning for arbeidstaker, derfor tok han selv initiativ til å søke om støtte og ordne alt det praktiske. Det er et stort pluss å være framoverlent, sier Tommy Stangeland.