Trafikken har økt i høst

Tall Rosenkilden har innhentet fra Statens vegvesen sin trafikkdataportal fra 27 trafikkregistreingsstasjoner viser at trafikken var 2,6 prosent høyere i oktober i år sammenliknet med oktober i fjor. På hele 23 av 27 tellepunkter var trafikken høyere i oktober i år enn i oktober fjor, og økningen har funnet sted i alle de fire kommunene på Nord-Jæren som omfattes av Bymiljøpakken.

Rosenkildens gjennomgang av trafikktallene for oktober viser kun nedgang ved tellestasjoner i Åsedalen, Strandgata, Folkvord og Hana v/Rovik. Alle disse tellepunktene ligger i Sandnes.

Samtlige ti målestasjoner vi har undersøkt i Stavanger, viser en oppgang. Det er dårlig nytt for Bymiljøpakken fordi den samlede trafikknedgangen det siste året har vært desidert størst i Stavanger.

Sammenlikningsgrunnlag

Rosenkildens måling sier ikke noe om utviklingen totalt sett i biltrafikken etter at den nye Bymiljøpakken ble innført. Men oktober måned er den eneste så langt hvor det er mulig å sammenlikne to måneder som begge er omfattet av Bymiljøpakken og der man også har hatt  rushtidsavgift.

At denne målingen viser at biltrafikken har økt, er ingen god nyhet for en region som har forpliktet seg til nullvekst i trafikken – en nullvekst som er en forutsetning for statlige overføringer i milliardklassen.

Noe bedre

Ser man isolert og kun på september måned, er bildet litt annerledes og noe bedre.

Rosenkilden har sammenliknet trafikken fra september 2018 – måneden før bompengepakken ble innført – med september 2019 ved de samme 27 trafikktellingspunktene. Her har vi imidlertid ikke målt de eksakte trafikktallene, kun registrert om det har vært en økning eller nedgang i den totale trafikken. Gjennomgangen av trafikktellepunktene viser at halvparten har hatt en økning, den andre halvparten en nedgang.

Gjennomgangen viser også at 60 prosent av målepunktene som har hatt en nedgang, ligger i Stavanger.

Usikkert

Da den nye bompakken på Nord-Jæren ble innført med rushtidsavgift 1. oktober i fjor, gikk biltrafikken umiddelbart ned. Hvor mye er usikkert, fordi antall målestasjoner som ble brukt til å registrere biltrafikken var få. De ti målestasjonene som ble brukt viste en umiddelbar nedgang i trafikken på 7-8 prosent. Spesielt var utslagene store i rushtiden. Her ble nedgangen målt til opp mot 15 prosent.

Målinger som er gjort senere og for lengre perioder har vist en total nedgang på 3-4 prosent som følge av de nye bomstasjonene.

Det har i etterkant vist seg at en rekke tellepunkter over lengre tid ikke har klart å skille ut personbiltrafikken, og flere har også kritisert målingene som er gjort fordi relativt få tellepunkter er brukt i forbindelse med målinger som er lagt frem.

Forlik og feil tall

Da styringsgruppen for Bymiljøpakken var samlet til møte 30. august, ble de forelagt tall fra Statens vegvesen som viste en nedgang i trafikken på 10 prosent fra første halvår 2018 til første halvår 2019.

Knapt en uke senere la de samme politikerne i styringsgruppen frem et forlik der man var blitt enige om å fjerne rushtidsavgiften, innføre halv avgift på el-biler og hvor man også ønsket å se på muligheten for å utvide timesregelen og snu tre bomstasjoner.

25. september kunne Rosenkilden avsløre at trafikktallene som var lagt frem var feil, og at den reelle nedgangen i trafikken var nærmere tre prosent. Det vakte sterke reaksjoner, og Statens vegvesen beklaget også at tallene som var lagt frem for politikerne før valget var feil.

Nye forhandlinger

Regionen skal nå i gang med nye forhandlinger med staten om rammene for Bylmiljøpakken.  6. november er det fastsatt både et møte i styringsgruppen og et forhandlingsmøte med staten.

Administrasjonen har forberedt en sak til forhandlingsmøtet der man har tatt utgangspunkt forliket som fant sted i september der rushtidsavgiften fjernes, bom på Bybrua i Stavanger snus og det innføres halv takst for elbiler.

Den nye flertallsalliansen i Stavanger har også gått inn for en rekke andre tiltak som skal lette den økonomiske belastningen for folk flest i Bymiljøpakken. Beregninger som er gjort viser at kostnadene ved disse tiltakene alene gir  217 millioner årlig i tapte inntekter for Bymiljøpakken. Det tilsier 2,8 milliarder over 13 år, eller om lag 25 prosent av det totale inntektspotensialet i pakken.