Tre grunner til bomkutt i Ryfast

Det vil koste over 170 kroner å kjøre en vanlig personbil hele veien gjennom Ryfast når tunnelene åpner, inklusiv rabatten du får med autopassbrikke – dersom takstforslaget til Statens vegvesen blir gjeldende. For tunge kjøretøy blir prisen 633 kroner. For de av oss som ikke reiser denne strekningen ofte, og dermed ikke har hatt ferjekort, er dette faktisk litt billigere enn ferja i dag – som koster nesten 190 kroner. Men for alle dagpendlere og andre som reiser ofte, er det nesten dobbelt så mye som de betaler i dag, siden ferjekort gir deg 50 prosent rabatt. At det er foreslått et passeringstak på 40 passeringer per måned, hjelper ikke mye – siden dagpendlere med to gjennomkjøringer per arbeidsdag så vidt kommer opp i dette antallet. For tunge kjøretøy er prisen helt på smertegrensen. De minste får en kraftig økning på over 100 prosent, mens de aller største vogntoget faktisk får en billigere regning – til tross for bortfall av rabatter. Det var på forhånd signalisert en pris ned mot dagens ferjetakster, og her er tre grunner til at det bør være mulig å få til.

Lavere pris, samme inntekter

For det første, Ryfast vil sannsynligvis være i konkurranse med en privat ferje over Høgsfjorden. Prisen i tunnelene vil uten tvil påvirke hvor mange som kommer til å benytte seg av tilbudet. Vegvesenet tror 3300 kjøretøy vil kjøre gjennom Ryfylketunnelen hver dag, mens 700 vil ta ferja. Men det virker som Vegvesenet i liten grad har forsøkt å beregne effekten en lavere bomsats vil ha for bruken av tunnelen. Men det har faktisk Møreforsking gjort tilbake i 2018, på oppdrag for Forsand kommune. De konkluderer med at dersom bomsatsen settes til 183 kroner, litt mer enn det som er forslått, så vil 3.300 biler bruke Ryfylketunnelen daglig – i konkurranse med en ferje over Høgsfjorden med avganger hver halvtime. Men dersom bomsatsen settes ned til 100 kroner i tunnelen, vil trafikken der øke til hele 6.000 biler i døgnet – i et tilsvarende konkurransescenario. Kjapp hoderegning viser da at de totale inntektene i bommen vil være omtrent like med både 100 og 183 kroner, fordi lavere pris kompenserer for høyere bruk. Vi i Næringsforeninger setter pris på konkurranse, men det er ikke bra for noen andre enn de som drifter ferja at prisene settes for høyt og påfører folk og næringsliv unødvendige kostnader. Det bør derfor i aller høyeste grad være grunnlag for å vurdere prisen skikkelig i et konkurranseperspektiv.

Lave trafikkanslag

Det er også merkelig at trafikktallet settes såpass lavt som det gjør. Det normale er at trafikken øker med mellom 20 og 40 prosent over natta når tunneler erstatter ferjer. I dette tilfellet har faktisk Vegvesenet lagt opp til at trafikken omtrent ikke skal øke i det hele tatt. De har beregnet at 3.200 kjøretøy vil benytte seg av tunnelen per dag, mens 700 vil bruke ferja – 3.900 til sammen, ifølge Aftenbladet. Det er faktisk noe lavere en antallet personbilenheter på disse to ferjestrekningene tilbake i 2014, som ifølge Aftenbladet da var rundt 4500 per dag – vel å merke personbilenheter. Basert på erfaringen andre steder fra, bør vi kunne forvente mellom 5000 og 6500 biler per dag i tunnelen og på ferja til sammen – noe som også de nivåene Møreforsking opererer med i nevnte rapport – dersom da ikke bompengene settes for høyt. Det bør med andre ord være rom for å sette trafikkanslaget noe opp, med den konsekvens at bompengesatsene settes ned.

For høye renter

Til slutt har vi også renteproblematikken. Når bompengeprosjekt legges frem for Stortinget, kreves det en beregningsteknisk rente på 5,5 prosent første ti år av låneperioden, så 6,5 prosent. Ryfast betaler nå cirka tre prosent rente. Statens vegvesen foreslår derfor en årlig økning av den beregningstekniske lånerenten med 0,5 prosent inntil 5,5 prosent. Det er lavere enn å legge inn 5,5 prosent fra starten av. Likevel, de skal opp til 5,5 før det har gått så altfor mange år. Jeg om bankfolk som reagerer på dette. De mener at det er fint mulig, ikke minst for norske myndigheter, å få fastrente over ganske mange år på et betydelig lavere nivå. Hadde prosjektet også fått anledning til å legge inn det mange mener er det reelle rentenivå de kan forvente seg, så kunne også prisen blitt satt lavere.

Selvforskyldt i oppfyllelse

Vegvesenet har sendt ut takstene på høring til kommunene og Rogaland fylkeskommune. Næringsforeningens ressursgruppe for Ryfylke har sterkt oppfordret til å regne på en reduksjon. Jeg tror det er mulig med et nivå rundt dagens ferjepris for de med ferjekort. Det er heller ikke umulig å justere bomprisene underveis, om det viser seg nødvendig. Vi er vant til at ferjeprisene stiger – og inflasjonen vil også bidra. Alternativt risikerer vi at høye bompenger skremmer bort brukerne og at de pessimistiske trafikkanslagene dermed går selvforskyldt i oppfyllelse. Det er også verdt å merke seg at bomsatsene i Ryfast ikke settes som et tiltak for å redusere trafikk. Det handler kun om å finansiere prosjektet. Når det er nedbetalt, skal det bli gratis. Rundt 100 kroner hver vei, som dagens ferjesats, er uansett betydelig mye mer enn de fleste betaler i rushtidsavgift – selv i Oslo.