Valgets kvaler?

Vel – så langt, alt vel.  Så må jeg stille meg spørsmålet, hva er det som er viktige saker for meg, hvor jeg kan engasjere meg til kommunens og regionens beste, i alle fall slik jeg tror er best.  Det er da jeg får valgets kvaler – og det er da, når jeg skal besvare eget spørsmål – jeg også blir litt trist. Hvorfor bli trist når en endelig kan være med og påvirke og legge premisser? Ikke godt å si, men jeg skal redegjøre litt mer nedenfor om hva som plager meg.

Lokal identitet
Jeg er absolutt for fremskritt og utvikling, samtidig som jeg også er opptatt av å bevare det som gir det lokale identitet. Jeg lever og ånder for næringsutvikling og verdiskaping, er absolutt interessert i byutvikling, arkitektur, åpenhet, velferd, vår lokalhistorie, sport og kultur. Fellesnevneren for å lykkes med utvikling og fremskritt, men også kulturbygging og vern om det som gir oss en identitet, er samarbeid – en felles innsats og forståelse for å nå mål. 

Jeg kan ikke se at kommunene rundt i regionen – altså Rogaland fylke – har klare, konkrete felles målsettinger. Det er i alle fall ikke for mange klare målsettinger som krysser kommunegrensene og innbyr til samarbeid og felles jobbing mot ett mål. For all del, vi har målsettinger om veiprosjekter både sørover og nordover – og arbeider for at disse skal få den nødvendige prioritet på nasjonalt plan. Vi har også felles målsettinger knyttet til UiS, til flyplassen, SUS, busway for å nevne noe, men det er noe halvhjertet over det – og gjennomgående ligger vi etter andre storbyregioner. Vi har antagelig levd for lenge på «oljå» og alt det den har bragt oss av velstand. Vi er litt for mette og selvtilfredse – og det blir det ikke utvikling av. Man bygger ikke landet med syting og sutring, handling må til.

Et kaos
Den arenaen jeg er i ferd med å entre – om jeg skulle bli valgt inn i kommunestyret – fremstår som et kaos – et selvforherligende kaos, der partiene og politikerne i stor grad bruker ressursene på å forklare hvor dårlige de andre partiene er – og hvor fantastiske de selv er. I løpet av de siste fire år, altså inneværende valgperiode, har mange gode samarbeid på tvers av kommunene i fylket blitt oppløst – og det krangles kommunene imellom. Internt i kommunene er det en stadig polarisering – og en ordbruk og beskrivelser av motparter som ikke passer inn noe sted, tydeligvis bortsett fra i lokalpolitikken da. Om en ikke har noe å foreta seg en kveld, kan en sette seg ned med popcorn og følge våre lokalpolitikere på sosiale medier – der de kveld etter kveld forsøker å slå hverandre i hjel, heldigvis bare verbalt.

Hva er det som skjer, når man forherliger eget parti eller egen kommune – og blåser foraktelig av andre partier og andre kommuner? Eller internt i partier forherliger seg selv – og sverter partikollegaen? Man greier altså det kunststykket å splitte, herske og herje internt i egen kommune, mens man står samlet utad når man ønsker å splitte, herske og herje med nabokommunene og i regions- og fylkessamarbeidet. Fascinerende spill, med til dels stor underholdningsverdi, men dessverre kontraproduktivt så det holder. Tenk om man greide å samle seg like mye når det dreide seg om å arbeide frem positive saker.

Brobygger
Ja, det finnes eksempler på godt interkommunalt samarbeid – og det finnes eksempler på bred enighet om enkeltsaker innad i de enkelte kommuner, men mitt inntrykk er at det blir mindre konsensus – og større behov for å markere sitt partis ideelle standpunkt, ikke få til ting på tvers. Man setter seg og sitt først, og høster kortsiktige gevinster ved det – fremfor å komme til enighet om større saker som bringer fremgang og velferd for noe større. Det som bygges opp i en valgperiode, bruker en neste valgperiode til å vrake og reversere.

Så mitt håp, om jeg skulle bli valgt, er å være en brobygger – og kanskje avpolitisere en del spørsmål som åpenbart er til kommunens og regionens beste, men som forstyrres av politisk taktikkeri. Som haugesunder, med mer enn 30 års fartstid i Stavanger, håper jeg at jeg kan bidra til at kommunene i Rogaland kan komme tettere, samarbeide bedre. Vi må sammen sette oss felles må om å tiltrekke oss nye næringer, håndtere og utnytte det grønne skiftet, bygge ett arbeidsmarked, koordinere innen kultur og velferd og ikke forsøke å finte hverandre bort, men bygge sammen. Vår region har enorme muligheter, men vi må gripe dem.

Vist vei
Næringsforeningene i Rogaland har vist vei i så måte – og jeg tror vi kan og bør bruke disse som fasilitatorer for det en politisk skal arbeide for, og mot, innen næringsutvikling, infrastruktur og verdiskapning – samt at en kanskje bygger tilsvarende nettverk som næringsforeningene innen kulturområdet, helse og annet. 

Vel – da har jeg dokumentert min rørende naivitet i forkant av at jeg entrer denne nye arenaen. Om jeg skulle bli valgt inn til høsten, er jeg sikkert spist opp av noen politiske monstre før fire år har gått, men jeg skal i alle fall prøve.