Vindkraft og havbruk sammen ut på havet

Medlemsbedrifter i de to klyngeorganisasjonene Norwegian Offshore Wind Cluster og Stiim Aqua Cluster var tungt representert. Norwegian Offshore Wind Cluster har nå over 100 medlemmer, og blant Stiim Aqua Cluster’s 60 medlemmer er det mange som er orientert mot offshore havbruk.

Verden trenger både mer ren energi og sunn sjømat. Utaskjærs er det i prinsippet mye plass til å produsere begge deler, spesielt hvis man også kan bruke flytende konstruksjoner. Både for vindkraft og oppdrett opplever man dessverre ofte konflikter med andre brukerinteresser når vindmøllene står på land og når oppdrettsanleggene er lokalisert i fjorder. Vi må selvfølgelig bruke kystens land- og sjøarealer til å produsere energi og sjømat. Men lokalisering og vekst vil være en krevende balansegang for kystsamfunnene framover. Ut fra det perspektivet er det gunstig å få noe av den nye produksjonen lenger bort fra annen menneskelig aktivitet på kysten.

Kreves  innovasjon

Offshore vind og havbruk har til felles at det kreves mye innovasjon for å få produksjonskostnadene ned på konkurransedyktige nivåer. Men for at denne innovasjonen skal skje må bedriftene få mulighet til å installere og teste anlegg i stor skala utaskjærs. Det er ikke nok med simulering på datamaskiner og små pilotanlegg innaskjærs.

Både offshore havvind og havbruk gir muligheter for nye markeder og sysselsetting for leverandørbedrifter som i dag leverer til ”oljå” og maritim transport. Disse er tungt inne på medlemssiden i Norwegian Offshore Wind Cluster og Stiim. Leverandørbedriftene var godt representert på konferansen i Egersund, og det var mye utålmodighet å spore blant dem. For selv om havet er stort er havvind og havbruk helt avhengige av at myndighetene faktisk åpner opp områder, og at dette ikke tar for lang tid. Disse områdene må også åpnes med betingelser som gjør at noen er villige til å gjøre investeringer. Det vil kreves mye kapital også i utviklingsfasen. Denne kapitalen må nødvendigvis tåle høy risiko. Men det er viktig at ikke myndighetene topper opp med unødvendig risiko i utformingen av rammebetingelsene.

Må ta hensyn

Vi må ikke undervurdere kompleksiteten knyttet til å utforme rammebetingelser for disse nye havnæringene. Mye kunnskap skal på bordet. Myndighetene må ta hensyn til økonomi, teknologi, oseanografi, biologi, miljø, og andre brukerinteresser. Kunnskapskompleksiteten kan forsinke prosesser. Derfor er det så viktig at mange aktører deltar både med å få opp kunnskap og å demonstrere utålmodighet. Målgruppene er forvaltningen i direktorater og departementer, og politikere lokalt og i Oslo.

Det er synergier mellom havvind og havbruk i prosessene med myndighetene som skal lede til bærekraftige rammebetingelser. Derfor er det flott at Norwegian Offshore Wind Cluster og Stiim Aqua Cluster har funnet sammen. Det er masse kunnskap blant medlemmene i disse organisasjonene man kan tappe av. NHO organisasjonen Norsk Industri deltar aktivt med etablering og deltagelse av arenaer hvor bedriftene møter forvaltning og politikere. Det er også viktig at Næringsforeningen tar en rolle i arbeidsdeling med de andre nevnte organisasjonene. Det trengs et lag av regionale og nasjonale aktører for å sikre kunnskap og framdrift i prosessene.

Drømmen

Den våte havdrømmen til flere er at store anlegg for havvind og havbruk skal samlokaliseres der ute, og bidra til økonomiske samdriftsfordeler og klimavennlig sjømatproduksjon. En slik samlokalisering er i seg selv en krevende øvelse hvis det handler om noe mer enn å sette en mindre vindmølle på et oppdrettsanlegg. Delvis handler det om behovet for innovasjon og læring. Det er mye usikkerhet om teknologiske og driftsmessige faktorer som kan påvirke samdrift. Men det må også åpnes opp for samlokalisering i reguleringen av havrommet. Det betyr at dette må inn allerede i prosessene som skal lede fram til et forvaltningsregime for havrommet.

Erfaringer fra andre land tyder på at hvis en havnæring først har fått rettigheter til et areal og etablert seg, så kan den oppleve det som økonomisk risikabelt å slippe til en annen næring. En studie fra UK viser at operatører av etablerte havvind anlegg i utgangspunktet er skeptiske til at havbruksanlegg blir samlokalisert med dem, delvis på grunn av operasjonelle sikkerhetshensyn.

Motstand

I Norge opplever havvind og havbruk motstand fra en etablert havnæring, nemlig fiskeriene. Det må selvfølgelig gjøres gode analyser av hvilken biologisk, driftsmessig og økonomisk risiko nye havnæringer representerer for fiskebestander og fiskeriene. Men utgangspunktet er ikke at fiskeriene alltid skal ha eksklusiv rett til å bruke et havområde. Her må de nye havnæringene jobbe sammen. Vi må sikre at samfunnet tar de rette beslutningene for to næringer som sammen kan gi mange titalls milliarder kroner i verdiskaping i fremtiden.