Tro til Dovre falt

Sjefredaktøren som har kjempet for å holde liv i den den gamle A-presseavisen i et par tiår, også med egne midler, har sammen med sine ansatte stått på til det siste. Nå er det ugjenkallelig slutt. Også Rogalands Avis er blitt historie.

Som ansvarlig redaktør i RA har Bjørn Sæbø også vært en forkjemper for ytring og debatt. Med karakteristikker som tydelig, kunnskapsrik og velformulert, uten behov for å ty til sterke karakteristikker eller personangrep. Med RA forsvinner en av de få plattformene hvor det har vært mulig for de fleste å delta. Ytringsrommet i regionen blir mindre, noe av regionens identitet blir borte og journalistikken fattigere.  

Rogalands Avis har betydd mer for byen enn opplagstallene de siste årene skulle tilsi. Selv er Bjørn Sæbø opptatt av konsekvensene når Aftenbladet kan bli stående alene som premissleverandør for redaktørstyrt debatt og formidling av lokale nyheter.

– Har man en monopolsituasjon i en by, risikerer man at journalistikken blir slappere. Journalistikken har sin egen dynamikk, også når det gjelder konkurranse. Selv om RA har vært lillebror i forhold til Aftenbladet, har avisens tilstedeværelse også påvirket Aftenbladet. Dekningen av lokalpolitikken er et eksempel på det. Når RA forsvinner har man færre journalister å gå til, og et medium mindre å bruke når man har innspill eller meninger. For meg er dette enormt viktig. RA har nok hatt en lavere terskel for å slippe folk til.

Sjødin kommer på Tabbekonferansen: – Enormt med tabber i norske rettssaler

Hvorfor?
Det er ingen hemmelig at avisen har slitt gjennom flere år. Sæbø gikk selv inn som eier sammen med den daværende ledelsen i 2011 for å redde avisen fra konkurs. Da Dagsavisen overtok eierskapet så det langt lysere ut. Antall utgivelser ble fra tre til seks dager i uken, optimismen var tilbake. Men likevel har opplaget har sunket jevnt og trutt. Samtidig er pressestøtten redusert, papirprisen har økt og annonsemarkedet blitt tøffere. I 2020 fusjonerte Rogaland Avis med Dagsavisen, og i fjor ble igjen antall utgivelser igjen redusert. Den siste spikeren i kisten ble satt 25. januar. Da besluttet styret i Dagsavisen å legge ned Rogalands Avis etter 125 års drift.

– Hva er det et tegn på at en by med 150.000 innbyggere ikke kan opprettholde to konkurrerende aviser?

– Tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen har sagt at endring er verdens gang, og da jeg første gang begynte i RA i 1993 var verden en helt annen. Bransjen har tatt enorme teknologiske steg og på det området har avisen vært langt fremme i skoene. Samtidig har utfordringene vært mange både i forhold til målgruppe, betalingsløsninger, nye plattformer og en endring av mediebransjen med stadig flere nisjeaviser – for å nevne noe. Vi må se oss tilbake for når vi ikke lenger var relevante nok, og hva vi kunne gjort annerledes. RA har vært en breddeavis som har krympet mer og mer. Jo færre ansatte man er, jo mindre er man i stand til å dekke og desto tynnere utover må man spre ressursene. Profilen og kursen har vi nok i for liten grad diskutert i det avisfellesskapet vi har vært en del av siden 2014.

LES OGSÅ: Frances Jackson vil bytte ut London med Stavanger

LES OGSÅ: På Expat-toppen: – Lett å elske Stavanger

Tretti år
Bjørn Sæbø har sittet som sjefredaktør i RA siden 2008, men begynte i avisen allerede i 1993. Fire år senere dro han til Bergen og jobb i Bergensavisen, men var tilbake i Stavanger og Rogalands Avis i 1998. Siden har RA vært hans plattform. Fra 2002 og frem til han overtok som sjefredaktør i 2008 var han også avisens politiske redaktør.

Selv er han født og oppvokst på beste Eiganes, noe dialekten kan bære litt preg av, i en gate som har fostret en av verdens beste skøyteløpere i dag, Peder Kongshaug. Selv har han fortsatt liggende egne lengdeløpsskøyter i heimen, og har gjennom årene lagt bak seg noen kilometer fra vintre hvor Mosvatnet kunne friste med is.
Etter videregående på Hetland, der han blant annet gikk i samme klasse som pizza-gründer Jan Henrik Jelsa og administrerende direktør i Næringsforeningen, Harald Minge.

– Vi brukte vel stort sett første klasse til å sende hverandre sitater fra våre favorittartister, Harald siterte Bowie, jeg Dylan.

Økologisk landbruk
Etter to uker med jusstudier etter videregående jobbet han litt som lærervikar, og som pikkolo og dørvakt på Atlantic før han bestemte seg for å dra til Bergen for å studere. Først sammenliknende politikk, deretter historie og sosiologi.   Underveis var han også sivilarbeider i seksten måneder i Norsk Økologisk Landbrukslag, som ga ut et tidsskift for økologisk landbruk. I den perioden begynte han også å skrive for nynorskavisen Gula Tidend i Bergen der et av fagområdene også var landbrukspolitikk.

– Når man skriver om landbrukspolitikk blir man veldig godt trent i å skrive om all annen politikk. Etter hvert fikk jeg også fast jobb som redaksjonssekretær i avisen, og jobbet her frem til jeg dro tilbake til Stavanger og ble redigerer og etter hvert skrivende journalist i RA.

Bjørn Sæbø har tilbrakt halve livet i RA, i snart seksten år som avisens sjefsredaktør. Han skulle også bli den siste. Den opprinnelige arbeiderpartiavisen 1ste mai, som tok navnet Rogalands Avis i 1955 da avisen overtok Haugaland Arbeiderblad, hadde på det meste et papiropplag på nær 23 000. I dag er papiropplaget om lag 1000.

Endringene
– Hvordan har Stavanger og regionen endret seg i løpet av disse tretti årene?
– En ting er den materielle velstanden som man ser veldig tydelig i dette området. Årsaken til det vet vi, men det har nok gjort oss litt blinde i forhold til en del av de tingene vi snakker mye om for tiden – klima og miljø. Vi står i denne spagaten, lever i høy grad av det vi vet ikke er like bra for klimaet og miljø, og må også benytte den kunnskapen vi har opparbeidet til å omstille oss i det som er en grønnere virkelighet. Dette preger oss veldig for tiden.

– På hvilken måte?

– Det blir et slags spørsmål om tro. De færreste stiller nå spørsmålstegn ved om klimautfordringene er menneskeskapt, men det er fortsatt noen som velger å tro noe annet. Samtidig må vi gå fra å snakke om tro, håp og planer til å handle, og innse at noe av dette vil være ubehagelig.  Da må vi også begynne å tenke på neste steg. Vi vet det haster. Noen har begynt å agere, men vi trenger flere bjellesauer. Unges utålmodighet må i større grad smitte over på voksensamfunnet. Men samtidig tar debatten og erkjennelsen tid.

LES OGSÅ: Derfor velger næringslivet taushet

Debatt og ytring
Bjørn Sæbø har levd av å mene mye om mangt, men det var daværende leder i Næringsforeningen, Jostein Soland, som i sin tid begynte å problematisere enighetskulturen i Stavangerregionen.

– Avdøde Frank Aarebrot brukte vel uttrykket Stavangerpartiet om konsensuskulturen i Stavanger. Høyre og AP arbeidet tett sammen om blant annet Bjergstedvisjonen, Jåttåvågen og utvikling av ny stadio, Kulturhovedstadsåret osv. Underveis mistet man noe av partiskillelinjene, noe Cecilie Bjelland i sin tid tok et oppgjør med da hun kom inn som ny AP-leder. I dag ser vi en helt annen politisk kultur i Stavanger som er mye mer ideologisk drevet. Det er et gode for uenighetskulturen og den politiske debatten, og er noe AP har tjent på. Kostnaden politisk er at man gjerne ikke får gjennomført det man ønsker.

Samtidig er det å ytre seg på sosiale medier blitt nærmest umulig, mener Sæbø.

–X eller Twitter er blitt en sump og har knapt nok noen verdi lenger. På Facebook kan man følge med på mer trivielle diskusjoner. Jeg tror mange nå ser verdien av redaktørstyrte medier.

Snakke med folk
Et annen moment er hva livet med sosiale medier de siste 17 årene har lært oss. For Sæbø handler det om at redaktørstyrete medier er mye mer på linje med folk flest, og at mediene må snakke direkte med folk om det som skjer i tiden.

– På den måten har sosiale medier oppdratt oss på et vis, men nå blir alle tilløp til diskusjoner og debatt på sosiale medier ødelagt.

Det vi har igjen av debattflater med verdi er de gode gamle leserbrevene i redaktørstyrte medier, der mediene også kan bli flinkere til oppsøkende virksomhet i ulike miljøer, mener Sæbø.

– Debattklimaet har endret seg, og blitt hardere og preget av hersketeknikk. Alle bidragsytere må gå i seg selv. Det innbefatter også akademikere og politikere.

LEDER: Kommunene på Nord-Jæren har bestemt seg for å forbedre naboskapet! De som nå advarer mot en «snikinnføring» av kommunesammenslåing prøver å hindre dem

Saklighet
Han tror mange hadde hatt godt av å lese gjennom den avdøde filosofen Arne Næss sine prinsipper for en saklig debatt.
– Jeg tror en av årsakene til at klimaet har endret seg er tilgjengeligheten til telefoner og pc, og det at man i dag kan sitte hvor som helst og mene hva som helst og når som helst ufiltrert. Samtidig er det en ukultur i det offentlige. Før la man bånd på seg. Man kunne ikke si hva som helst til en politisk motstander, og hadde andre sperrer. Vi står i fare for å importere politisk ukultur fra andre land. Jeg var på bystyremøtet i Stavanger i 2018 der det stormet inn en gruppe bompengedemonstranter. Det var en absurd opplevelse. Og kanskje er forståelsen for rammene i et lokaldemokrati svekket.

– Hva er konsekvensene om man er mer opptatt av å diskreditere andre ved å stille spørsmål ved integritet og motiver enn å diskutere sak og argumenter?

– Konsekvensen er at ytringsklimaet krymper. En god debatt skal avdekke argumenter, for gjerne å ende opp i noe kan være med å forbedre samfunnet, i politikken til konstruktive vedtak og at flest mulig skal bli hørt. For medias del, men også for organisasjoner som Næringsforeningen, er det også viktig å gi plass til de stemmene som tørr å stå opp.

LES OGSÅ: Blått kvantesprang: Tinder for havindustrien

Veien videre
Mange vil savne Bjørn Sæbøs ledere og politiske analyser. Hva han nå skal gjøre er fortsatt uklart. I mai fyller han 59 år, og har fortsatt mange år igjen i yrkeslivet.

– Opp i alt det som har skjedd de siste ukene har jeg ikke fått tenkt så mye på veien videre. Jeg har aldri vært noen karriereplanlegger, men tatt ting underveis. Jeg tenker som så at om man er frisk og rask og fortsatt klarer å jogge rundt Store Stokkavatn på en rimelig tid, er det bra. Jeg har ikke tenkt å slutte å jobbe.

I fjør høstet giftet Bjørn Sæbø seg – på nytt, som det heter. Ektefellen er bibliotekar og deler naturlig nok Sæbøs interesse for litteratur. Når de sammen har leid seg en hytte i Åseral og sekken skal pakkes for helgetur, er det ikke provianten som skal medbringes som er diskusjonstema mellom de nygifte, men hvilke bøker de skal ta med.

– Jeg har alltid vært veldig glad i å lese, både sakprosa og skjønnlitteratur. Nå er prinsippet mitt at annen hver roman og annen hver bok skal være sakprosa. Og det kan være alt fra journalistikk til politiske biografier. Det å også holde hjernen i trim ved å lese tror jeg er veldig viktig.