Innovasjon i landbruket: En mulighet for ny norsk industri

Samtidig gir disse utfordringene oss en mulighet: De skaper rom for innovasjon, nye næringer og styrking av norsk landbruksteknologi i et raskt voksende internasjonalt marked.

Det globale markedet for landbruksteknologi vokser raskt. I 2022 var det verdsatt til 23,5 milliarder amerikanske dollar, og innen 2030 forventes det å nå nærmere 80 milliarder amerikanske dollar. Den årlige veksten ligger på rundt 16,5 prosent. Norske selskaper har en mulighet til å ta del i denne veksten med løsninger innen blant annet regenerativt jordbruk, presisjonslandbruk og klimavennlig matproduksjon

Tradisjon for kvalitetsutstyr

Norge har lang erfaring med å utvikle utstyr og teknologi for landbruket med sterke eksempel som Kverneland Group TKS Agri Serigstad fra egen region. Vi har en del sterke miljøer innen robotikk, sensorteknologi og programvareutvikling. Det neste steget er å bruke denne kompetansen til å utvikle verdensledende løsninger for morgendagens landbruk. Det å se etter muligheter for teknologioverføring fra bransjer hvor vi er verdensledende er et godt grep.

Sviktende jordhelse

Jordhelse er grunnlaget for all matproduksjon, men over store deler av verden forringes matjorden i et alarmerende tempo. FNs klimapanel (IPCC) understreker at «måten vi forvalter landjorda på er ikke bærekraftig». De påpeker at dagens praksis bidrar til jordforringelse, noe som truer både matproduksjon og klima. Opptil 40 prosent av verdens matjord er alvorlig degradert. Dette svekker avlingsutbyttet, reduserer karbonlagringsevnen og gjør bønder mer sårbare for ekstremvær. EU har satt jordhelse høyt på agendaen blant annet gjennom programmet «A Soil Deal for Europe» som har som mål å etablere 100 levende laboratorier og fyrtårn innen 2030 for å lede overgangen til sunnere jord.

LES OGSÅ: Kampen om gullfuglen: Hvor skal Equinor?

Matvaresikkerhet og beredskap

Geopolitiske spenninger, klimaendringer og ustabile forsyningskjeder gjør at vi må ta matvaresikkerhet på alvor. Norge har en selvforsyningsgrad på rundt 40–50 prosent, noe som plasserer oss blant landene med lavest selvforsyning i Europa.

Regenerativt landbruk

Regenerativt landbruk kan bli en viktig del av løsningen. I motsetning til tradisjonelle metoder, som ofte tærer på jordsmonnet, handler regenerativt landbruk om å bygge opp jordens fruktbarhet gjennom skånsomme dyrkingsmetoder, økt karbonbinding og integrert husdyrhold. Dette representerer også en stor forretningsmulighet. Teknologi som sensorer for å overvåke jordkvalitet, bruk av satellittdata, AI-baserte beslutningsverktøy og autonome maskiner for skånsom jordbearbeiding kan gjøre regenerativt landbruk mer effektivt og lønnsomt.  

Utdanning og kompetanseutvikling

Fremtidens bønder må ha kompetanse innen teknologi, dataanalyse og bærekraftig drift. Det må derfor satses mer på utdanningstilbud som kombinerer agronomi med teknologi. Vi trenger også flere tverrfaglige samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, industrien og myndighetene for å utvikle nye læringsløp som speiler landbrukets teknologiske utvikling.

LES OGSÅ: Ny handelsavtale: – India er «hottest» nå

Vi trenger flere testarenaer

For å utvikle konkurransedyktige løsninger må vi ha flere gode testarenaer hvor ny teknologi kan prøves ut i praksis. Et eksempel til inspirasjon er Mære landbruksskole i Trøndelag som fungerer som en betydelig testarena. I samarbeid med Skjetlein videregående skole disponerer de Norges største testarena for landbruk, med over 2000 dekar dyrket mark, inkludert både konvensjonelle og økologiske arealer. Dette samarbeidet gir bedrifter og forskningsmiljøer muligheten til å teste, verifisere og demonstrere nye produkter og metoder i reelle driftsmiljøer. Dette er en modell vi burde fått til midt på Jæren på arealene til regionens egen landbruksskole på Øksnevad. 

Behovet for investeringskapital

Utvikling og implementering av landbruksteknologi vil kreve betydelige investeringer. Nordic Edge har i løpet av de siste årene bygget opp et stort norsk og internasjonalt nettverk av investorer og vi opplever økende interesse for nye løsninger, men vi trenger både flere case og flere investorer.

Nordic vil styrke innovasjonskraften

Mulighetene for å skape ny industri kombinert med behovet for å samarbeide for å løse innovasjonsutfordringer er grunnen til at Nordic Edge, med Lyse, Smedvig og SpareBank 1 Sør-Norge som største eiere, har valgt å etablere vår nye innovasjonsklynge for agritech. Vår rolle er å skape innovasjonskraft for våre medlemsbedrifter, koble aktører og sikre at teknologi og kunnskap blir omsatt til praktiske løsninger for bonden.

Mer lønnsomt

Men skal vi lykkes, må vi huske én ting: Uansett hvor avansert teknologien blir, er det bonden som skal bruke den. Vi må sørge for at innovasjonen som skjer, gjør hverdagen tryggere, mer effektiv og mer lønnsom for dem som produserer maten vår. En bærekraftig fremtid for landbruket handler ikke bare om teknologi – den handler om å skape en næring der bønder kan leve godt av arbeidet sitt, samtidig som de tar vare på jorda for kommende generasjoner.