Europa og Norges konkurransekraft

For knappe tre uker siden landet rapporten «The future of European competitiveness: Report by Mario Draghi»på bordet i Brussel. Den tidligere italienske statsministeren har ledet en omfattende arbeidsgruppe i analysen av og jakten på Europas fremtidige konkurransekraft. Over 60 sider (del A) og 328 sider (del B) beskriver rapporten hvordan Europa har mistet sin historiske konkurransekraft de siste 25 årene. Ser man fremover, vil Europa fortsette å sakte miste sin økonomiske kraft og deretter levestandard. «En dypt alvorlig rapport. Bør leses», skrev Innovasjon Norge sjef Håkon Hauglie på LinkedIn. «Går vi med ryggen inn i fremtiden?», spurte rektoratet ved Universitet i Oslo i Dagsavisen. Selv sier Draghi, «do this or it's slow agony (for Europe)».

Europa versus verden

Analysen avdekker store strategiske og strukturelle utfordringer for Europa. Siden 2000 har USA doblet sin kjøpekraft mot Europa. I samme periode har amerikanske teknologiselskaper vokst langt raskere enn mer tradisjonell industri i Europa. Denne veksten har igjen smittet over på venture-investeringer, hvor USA har seks ganger til åtte ganger så høye nivåer som i Europa. Dette igjen gir en betydelig fordel til USA som nå ser en eksplosiv vekst i selskap innenfor kunstig intelligens. Selv de beste selskapene i Europa flytter til USA for å finne kapital og et kjøpesterkt marked. Mens Europa tradisjonelt har hatt 40 av verdens 100 mest verdifulle selskap, har dette tallet nå falt til 15, og selv disse ligger langt nede på listen. I sum gir rapporten en knallhard og krevende analyse av hvor Europa er på vei.

LEDER: Fakta, fake news og følelser

Rapporten peker på tre primære tiltak for Europa, innovasjon, grønn omstilling og sikkerhet. Deretter følger finansiering og styrking av EUs evne til å lede disse endringene. Videre peker rapporten ut 10 industrielle sektorer som vil være avgjørende for Europa fremover. Her står energi, energiomstilling og nye teknologier helt sentralt. For å finansiere omstillingen av Europa er det behov for fem prosent av BNP årlig. Til sammenligning var Marshall-planen etter andre verdenskrig på én til to prosent av BNP.

Et sort hull i Europas kapitalmarked

Det som fanger min oppmerksomhet mest er analysen av Europas kapitalmarked. Her beskrives et tradisjonelt, risikavers, fragmentert kapitallandskap. Kapitalflyten i Europa går hovedsakelig inn i banksektoren og trygge papirer. Dette gir en totrinns effekt. For det første investerer vi ikke nok i nye vekstbedrifter. For det andre oppnår Europas kapitaleiere, sparere og pensjonister langt lavere avkastning på sin kapital enn tilsvarende i USA.
Skal Europa klare å snu dette, er det behov for å investere 800 milliarder euro årlig, de neste 25 årene. Av dette, må mye gå inn i grønn omstilling og nye vekstbedrifter.

LES OGSÅ: UiS frykter for framtiden

Tar vi disse tallene med oss hjem bør det norske markedet investere 50 milliarder kroner inn i tidlig-fase venture årlig. Av dette, bør 25 milliarder til 35 milliarder komme fra offentlig sektor. Legger vi til grunn den veksten som må komme i Europa, kan vi løfte det målet til 60 milliarder i løpet av få år.
I 2021, med rekordhøy aktivitet i venture nådde vi rundt 20 milliarder. I år til tallet trolig ligge på åtte milliarder til 12 milliarder, altså et betydelig fall fra 2021. Samlet betyr dette at Norge, gjennom privat og offentlig sektor, må øke investeringer fire til fem ganger i tidligfase- og vekstbedrifter de neste årene; mens utviklingen faktisk går den andre veien.

KOMMENTAR: Statsbudsjettet: Utpekt som tapere, men bidrar mest

Betraktninger fra Lausanne

De siste dager har jeg tilbrakt ved IMD, i Lausanne. Her har jeg kjørt executive education programmet the VC Challenge: Building Winning Portfolios in a Competitive Landscape. Over flere dager har vi undervist venture kapital for erfarne kapitalforvaltere, pensjonskasser, forsikringsselskap, corporate venture team, familiekontorer og venturefond av ulike størrelser. Helt sentralt i diskusjon i Sveits stod nettopp Draghi-rapporten. Spørsmål om hvilke drastiske grep som må til. Hvordan kan Europas pensjonskasser bedre tilrettelegge for investeringer i venture? Hvordan kan styrene i pensjonskasser lære mer om venture? Hvordan kan Europe bygge flere vekstbedrifter? Hvordan kan kapitalforvaltning i Europa flyttes fra banksparing, som gir vesentlig lavere avkastning til høyere risiko og mer verdiskapning i Europa? «We need both a new culture and a lot of education”, sa topplederen av en sveitsisk pensjonskasse.

I Sveits opplevde jeg at toppledere, investorer og akademikere fra hele Europa hadde satt seg inn i rapporten, reflektert, analysert og allerede hadde en dialog og momentum mot de enorme grepene som må gjøres de neste årene.
I Norge; knapt oppmerksomhet og dialog rundt det som kanskje er det viktigste næringspolitiske satsningen de siste 60 årene. Kanskje vi tror vi er ferdig omstilt?