Hvordan få fart på boligbyggingen? Ministeren fikk svar fra byggebransjen i Stavanger-regionen

Den ferske kommunal- og distriktsministeren Kjersti Stenseng (Ap) – som også gjerne vil kalle seg «boligminister» - møtte flere bedrifter og aktører i den lokale byggebransjen på Rosenkildehuset til Næringsforeningen fredag ettermiddag.

Det skjedde kun en drøy uke etter at hun ble statsråd.

– Arbeiderpartiet er ambisiøse. Vi ønsker å bygge 130.000 nye boliger i Norge innen 2030. Hvordan skal vi få fart på dette, er det jeg vil spør dere om, åpnet statsråden møtet på.

Boligene skal spesielt komme i de store norske byene, forteller Stenseng.

Kjersti Stenseng har vært statsråd i en drøy uke. Nå er hun på rundreise for å snakke med byggebransjen.

Bakteppet er at det bygges for få nye boliger i Norge. Nybygg går treigt. Dermed presses prisene opp på bruktboligene.

Ministeren fikk en lang liste med innspill fra bedriftene.

Til stede på møtet var Obos, Østerhus, Smedvig Eiendom, Stavanger Utvikling IKS, Nordr, K2, LO Dalane, Backe Prosjekt og Stavanger kommune.

Bransjen hadde en lang liste med innspill. Det handlet om innsigelser, planvasking, fordyrende rekkefølgekrav, tempo i saksbehandling, byråkrati, bytting av saksbehandler, endring av «spilleregler» underveis, mer forutsigbarhet:

LES OGSÅ: Ole Ertvaag på Utsikter: – Skal tjene like mye utenfor olje og gass

Dette ble sagt

– Vi bør forvente oss at spilereglene vi er enige om er gjeldene. Vi må få opp tempo og kapasitet i kommunens saksbehandling. På Madla/Revheim skal det bygges 4000 boenheter. Et prosjekt det er jobbet med siden 2008. 350 millioner er allerede investert fra vår side. Nå er det stopp. Vi opplever planvask. På grunn av mulig myr, skal det på nytt legges planer på høring. Vi risikerer å måtte vente til 2030, selv om det er en 47 siders rapport som sier at det ikke er myr her. Forutsigbarhet er viktig

– Leilighetsnormen, som bestemmer hvor mange store og små leiligheter vi må bygge setter krokfot på oss. Vi må bygge leiligheter folk vil ha. Små leiligheter går først. Vi må ikke bygge boliger folk vil og har råd til å kjøpe.

– Vår største bekymring er at folk ikke har råd til å kjøpe bolig. Det er tøft der ute.

Det var god trøkk på møtet, og bransjen kom med mange innspill.

Presses ned i sentrum

– Høyde og arealutnyttelse presses ned i sentrum. Vi opplever å støte på saksbehandlere som ikke liker at utbygger følger vedtatte sentrums- og områdeplaner. De sier nei. Saken går til politisk behandling, og også her opplever vi politikere som tviler på vedtatt politikk. Utbygger kjøper en tomt med en rammebetingelse, så presses alt ned, og så håper kommune og politikere at vi skal bygge billige boliger. Det henger ikke sammen.

– Rekkehus, som i dag det er vanlig er cirka 120 kvadratmeter store, kommer til å presses ned. Det vanlige kommer til å bli at et rekkehus er 90 kvadratmeter stor, for at folk skal ha råd til dem.

– Byråkratiet må ned. Jeg føler det ofte handler mer om å problematisere enn problemløsning.

– Planvask er et nytt begrep, som betyr at Statsforvalteren kan når som helst komme med krav. Det gjør bransjen livredd. Når vi kjøper tomter, er vi nødt til å tenke grundig gjennom om det er fare for planvask her.

LES OGSÅ: Statsrådene Nessa Nordtun og Bjelland Eriksen møtte næringslivsledere i Stavanger-regionen for å snakke om strøm

Arild Sie i Øster Hus Gruppen luftet både frustrasjon og kom med konstruktive innspill til ministeren.

Mer dialog

– Kan det være en idé å ha mer dialog mellom kommune og utbyggere underveis for å korte ned behandlingstiden, slik at alle parter vet hva som gjelder og er mulig å få til. Burde det vært mer uformelle treff?

– Burde kommuner som får fortgang på boligutbyggingen premieres?

– Politikerne sier de må se på helheten. Det gjør vi utbyggere også. Det er mye som skal løses på en tomt.

– Bransjen vil være en ressurs i stedet for å bli oppfattet som grådige. Vi har jo en fellesinteresse for å bygge gode boliger.

– Ofte står man fast med en saksbehandler. Man diskuterer i ring. Det blir en personkonflikt, oppfattes det. Det må være en instans man kan klage til, slik at man kan få byttet saksbehandler. Får man ikke lån i en bank, så bytter man bank og prøver der. Det bør også være mulig å bytte saksbehandler dersom situasjonen er helt låst. Det er faktisk en reell problemstilling.

LES OGSÅ: Merker stor interesse for lagerseksjoner: – Et nytt marked

Saksbehandler-konflikt

– Når man står fast med en saksbehandler, og man føler det er personkonflikt, kan det være en nemd vi kan klage til?

– I Storbritannia er det en viss andel boliger i et prosjekt som går til «social housing». Kan det være overførbart til Norge? I New York har de boligkrise. Mange kontorbygg står ledig. Der får man ekspressbehandling dersom en aktør ønsker å omgjøre et kontorbygg til bolig.

– Rekkefølgekrav: På Madla/Revheim er prisen 4000 kroner per BRA. Det er 400.000 kroner i rekkefølgekrav per bolig på 100 kvadratmeter. Alt blir dyrere. Rekkefølgekravene bør være relevante til prosjektet. Ha en tilknytting til prosjektet. Kommunen kan ikke komme med krav om å bygge en rundkjøring som burde vært bygget der for ti år siden.  Det høres flåsete ut, men det er tilfeller det byggeavdelingen i kommuner bevisst venter og lemper rekkefølgekrav på utbygger, fordi «de har så mye penger». Det er skjer.

Det ble en god diskusjon rundt bordet på Rosenkildehuset, hos Næringsforenigen. Statsrådet takket for godt oppmøte og gode innspill.

Uteområder

– Er vi nødt til å bygge mange lekeplasser folk som skal bo der ikke trenger? Er det ikke bedre å bygge en stor lekeplass? Ett samlignspunkt? I Stedet for mange små lekeplasser som forfaller og få bruker?

– Vi er også opptatt av gode uteområder, men regelverket er ofte for rigid.

– Å bygge langs kollektivaksen er bra, men det er dyrt. Prisen er allerede 80.000 per kvadratmeter.