Kjernekraft: – Trenger bare noen fotballstadioner

Tirsdag var det ny runde med Energifrokost på loftet på Rosenkildehuset. En stappfull sal ville høre mer om kjernekraft. Er kjernekraft selve løsningen for å sikre mye lavkarbon-energi for framtiden? Eller er det bare dyrt og meget langt fram, og dessuten med en avfallsproblematikk som er uløselig?

Susanne Møgster Sperrevik, COO i M Vest Energy AS – og styremedlem i Norsk Kjernekraft AS, mener kjernekraft er løsningen på energiutfordringen.

– Ikke nok med sol og vind

– Det er helt usannsynlig at kraftbehovet skal løses med vind og sol. Kjernekraft er løsningen. Man har ingen Co2-utslipp og ett gram uran er nok energi til din familie i ett år. Dette er ekstremt energieffektivt. Avfallet som du bruker i løpet at ett liv, tilsvarer én appelsin, sa hun under foredraget sitt.

Susanne Møgster Sperrevik har både erfaring fra oljen og kjernekraft.

Møgster Sperrevik sier Norge egner seg godt til kjernekraftanlegg: Et stabilt grunnfjell og god tilgang på kjølevann.

Men kjernekraft ligger et godt stykke fram i tid. Konferansier Ulf Rosenberg utfordret Møgster Sperrevik på hvor lang tid det vil ta før et kjernekraftverk står ferdig – dersom saksbehandling var gjort, ingenting stod i veien og at man kunne begynne arbeidet i dag.

– 2032, svarte Møgster Sperrevik.

URETTFERDIG: Tar i vest, gir i øst

Frykt og avfall

På Energifrokost ble det holdt foredrag om forskningen bak sikkerhet, stråling og risiko. Forsker Martin Nødland Hjelmeland viste til studier gjort i USA. En studie viste at 80-90 prosent av befolkningen som bodde innen 16 kilometer fra et kjernekraftverk var positive til anlegget. 

Ulf Rosenberg, prosjektleder for Energihovedstaden i samtale med Vivek Bakke Lie i Halliburton.

Det ble også holdt foredrag om løsninger for avfall. Vivek Bakke Lie, seniorrådgiver i Low Carbon Solutions, Halliburton, mener oljebransjen har god erfaring med boring og lagring av radioaktivt avfall i brønner.

Etter møtet tok Næringsforeningen en prat med Møgster Sperrevik. Hun mener kjernekraftverk gir gode muligheter for næringslivet.

Arbeidsplasser

– Et kjernekraftverk vil produsere enorme mengder kraft – det samme som kanskje 1000 danske vindmøller. I selve driftsfasen vil et kraftverk skaper mellom 300-500 arbeidsplasser. Her trengs det alt fra ulike fagarbeidere som isolatører, elektrikere, rørleggere til prosessingeniører. Man trenger bare en håndfull kjernefysikere, sier Møgster Sperrevik, som mener mye av kompetansen i olje- og gassbransjen kan overføres til kjernekraft.

Hun mener en annen stor fordel med kjernekraft er at anleggene ikke krever mye areal.

– Et fotballstadion. Det er inklusiv sikkerhetssonen. Et anlegg kan plasseres hvor som helst, men man er nødt til å ha tilgang til kjølevann – fra for eksempel en fjord eller innsjø.

– Det holder med 10-20 slike fotballstadioner, så hadde vi hatt nok strøm i hele Norge, sier Møgster Sperrevik.

LES OGSÅ: Selger Stavanger i Bergen og Trondheim​

– Trygt

Hun mener det er liten grunn til å være skeptisk til kjernekraft.

– På 1970-tallet bestemte myndighetene at Norge skulle utvikle minst to kjernekraftverk. Landet fikk atomenergiloven. Vi har tenkt tanken før. Folk tenker gjerne på ulykker når de tenker kjernekraft. Tsjernobyl-ulykken kostet 56 mennesker livet. Til sammenligning har 300 personer på norsk sokkel mistet livet. Mange flere har omkommet i oljebransjen i Norge enn i kjernekraftverk i hele verden. Så lenge anlegget håndteres på en god måte. HMS kan vi i Norge. Vi har et godt beredskapsregime fra oljebransjen. Det kan vi ta med oss i utviklingen av kjernekraftindustrien.