Slik velger du riktig styre: Ble eksperter på styrearbeid

Over 60 personer deltok på «Ny innen styrearbeid?», et heldagskurs med alt om hvordan det er å sitte i et styre. Kurset ble arrangert av Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med advokatfirmaet Thommessen, et av de største norske advokatfirmaene.

– I dag har vi gått gjennom rammene for styrearbeid. Vi går igjennom hvordan aksjeloven fungerer, hva som er funksjonsfordelingen mellom generalforsamlingen, styret og daglig leder.  Vi prøver vi å gi praktiske eksempler på situasjoner man kan oppleve i når man sitter i et styre, forteller Thomas Abrahamsen, partner i Thommessen i Stavanger med selskapsrett og transaksjoner som spesialfelt.

LES OGSÅ: Ole Ertvaag på Utsikter: – Skal tjene like mye utenfor olje og gass

Sultne på erfaring

To deltakere som var spente på dagen var prosjektleder Ragnhild Jessen og økonom og IT-konsulent Kristine Nilsskog. Jessen er den del av Næringsforeningens program, Styrekandidatene, hvor unge kvalifiserte hospiterer i ulike styrer til bedrifter som er med i programmet.

– Jeg skal hospitere i styret til Jærtek. Det gleder jeg meg til. Her på kurset vil jeg lære hvordan styrearbeid faktisk fungerer i praksis. Forventinger, hva som skjer utenfor styrerommet – mellom og under møter og hvordan man setter seg inn i saker, sier hun.

Nilsskog sitter allerede i styret til sin arbeidsgiver, Corporator AS.

– Det er første gang jeg sitter i et styre. Jeg ønsker et innblikk i de ulike ansvarsområdene, hva som forventes av styret. Det er viktig å vite hva man går inn i.  Hvilket ansvar man har og mulige konsekvenser man stå overfor, sier Nilsskog.

Den 1. januar kom de nye regler som omhandler styresammensetningen i aksjeselskap. Flere aksjeselskap må ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. 700 virksomheter i Rogaland omfattet av det utvidede lovkravet, og som må finne nye styremedlemmer til sine styrer før årsskiftet.

STYREKANDIDATEN: – Opplegget er en gavepakke til bedriftene i regionen

– Styrer med mangfold overlevde

Jessen og Nilsskog er positive til å ha mangfoldige styrer.

– Det har kanskje vært litt godt voksne menn som går på rundgang. Nå er vi i en tid hvor det er mer rom for at flere kan ta del, utfordre, spille ball, stille spørsmål og komme med innspill – uansett om man er 25 eller 50 år, kvinne eller mann. Det er et skifte jeg setter pris på, sier Nilsskog.

Jessen er enig.

– Mangfold er kjempeviktig. Jeg har lest en del om finanskrisen i USA. Det ble gjort en undersøkelse på hva som var styresammensetningen i selskap som overlevde krisen eller ikke. Selskaper som hadde mangfold, spesielt på kompetanse, hadde større sjanse for å overleve. Jeg tenker det er viktig for et styre å ha ulik kompetanse, faglig bakgrunn og erfaring. Det er så mange mennesker som har noe å bidra med. Alle kan ikke gå på rundgang i styrene. Vi må utvide poolen med mennesker som kan bidra og som kan bidra i styrearbeid. Det er bra for selskapet og for næringslivet i hele regionen sier Jessen.

LES OGSÅ: Hvordan få fart på boligbyggingen? Ministeren fikk svar fra byggebransjen i Stavanger-regionen

– Dette er et godt styre

Thomas Abrahamsen gir oppskriften på et godt styre.

Thomas Abrahamsen, partner i advokatfirmaet Thommessen.

– Et styre jobber både rettslig og faktisk som et kollegium. Det er med andre ord en gruppe mennesker som skal fungere og jobbe godt sammen. Det er derfor svært viktig med ulike kompetanser og innfallsvinkler. Vi kommer alle med ulik kompetanse, erfaringer, bakgrunn og interesser. Styret fungerer gjerne best dersom ikke alle er helt like og tenker helt likt. Styreleder bør helst være en kvinne eller mann som selv har eller har hatt operativ ledererfaring. Man må forstå utfordringene som daglig leder og ledergruppen har i hverdagen.

– Ellers er det vanlig å sammensette styret slik at de viktige fagene og disiplinene er dekket, slik som bransjen selskapet opererer i, juridisk- økonomisk og ingeniørfaglig kompetanse. De største eierne bør være representert. Faren med denne «ønskelisten» er at styret kan bli for stort (for mange styremedlemmer). Et styre bør ikke ha for mange styremedlemmer. Er det mer enn fem, blir det fort vanskelig å ha effektive og gode møter hvor alle kan komme til orde og man ha gode og reelle diskusjoner, forteller advokat Abrahamsen. 

En hovedoppgave for styremedlemmene er å sette seg godt inn i virksomheten til selskapet – virkelig å forstå butikken. Videre må man som styremedlem tørre å stille spørsmål og utfordre. Styret har en viktig kontrollfunksjon, som forutsetter at styret både er konstruktive, men også har sunn kritisk sans.

Bedrifter i Stavanger-regionen kan finne gode styrekandidater i 100-listen, som er en styredatabase for Stavanger-regionen – utarbeidet i samarbeid med Formue. Databasen presenterer til en hver tid minst 100 potensielle styrekandidater. Målet med databasen er å kunne bidra til flere eksterne styremedlemmer, flere kvinner i styrene, flere yngre kandidater og flere med internasjonal erfaring.

LES OGSÅ: Den store styrekvelden: – Sjefer må av og til gi kvinnene et dytt

– En typisk feil

– Man skal ikke bare være enig i alt i et styre. Det må være rom for konstruktiv diskusjon. Samtidig må man kunne effektivt fatte vedtak, fortsetter advokaten. En typisk feil er å bruke 90 prosent av tiden på møtet til å gå igjennom regnskapsrapporter (som kan leses på forhånd) i stedet for å bruke tiden på de diskusjonene som faktisk fortjener at det brukes tid.

En annen typisk feil er at styret ikke er gode på strategiarbeid, mener han.

– Det brukes for mye tid på kurante ting, hvor alle er enige og beslutningen er gitt på forhånd. Det er nok på strategi og risikostyring at et styre virkelig kan tilføre merverdi. Nå skal det sies at strategiarbeid er vanskelig og krevende, men styret må ikke abdisere fra denne viktige oppgaven. Det er styret som skal eie strategi- og forretningsplaner. Og det er først og fremst her et erfarent styre kan utfordre og gjøre administrasjonen bedre. Flere virksomheter burde sett verdien i å sette sammen et erfarent og kompetent styre, som kan være et viktig korrektiv til ledelsen og eierne i mange sammenhenger. 

Abrahamsen oppfordrer de som har interesse og tid og nese for kommersielle vurderinger til å ta styreverv. Men det er da viktig å forstå hva jobben innebærer. Et godt råd er å sjekke grundig det selskapet man eventuelt skal gå inn i styret til. Har man først kommet inn, har man faktisk påtatt seg et ansvar. 

LES OGSÅ: Trainee SørVest: – Bygger både ansatte og bedrift

– Mange blir skremt av regler om styreansvar og ser på det som risikabelt å sitte i styrer. Det er til en viss grad riktig, men det er faktisk lite risiko med å sitte i et styre om man gjør den jobben som følger med. Så lenge man er aktiv og våken, stiller godt forberedt, og «gjør jobben» er det lite risiko, men veldig givende og lærerikt å sitte i et styre.

Advokat Abrahamsen registrerer også at det har vært et skifte når det kommer til hvem som sitter i styrer og stell. 

– Styrearbeid har etter hvert blitt mer profesjonalisert. Det er mer anerkjent at du bør ha inn eksterne ressurser i styrerommet. At man bør ha variert kompetanse. Min lesning er at selskapene er mer opptatt av dette nå enn for 20 år siden, og det er veldig bra, avslutter advokat Abrahamsen.