Energifrokost: Slik skal produksjonen opprettholdes

Tirsdag var det tid for Prosjektparaden på møteserien Energifrokost. Formiddagen der operatørselskapene innen olje og gass gir en gjennomgang av sine prosjekter på norsk sokkel.

Offshore Norge anslår at investeringsaktiviteten i 2024 la grunnlag for over 100.000 sysselsatte. Neste år forventes investeringene å øke med fire prosent, til 275 milliarder kroner. Også leteaktiviteten anslås å øke neste år.

SE ALLE BILDENE FRA ENERGIFROKOST: PROSJEKTPARADEN

Men hva skjer mot slutten av 2020-tallet? Hvordan skal aktiviteten i leverandørindustrien og produksjonen på norsk sokkel opprettholdes og ikke få en knekk?

Disse operatørene la fram sine prosjekter:

• Equinor
• Aker BP
• Vår Energi
• OMV
• Harbour Energy
• Shell

LES OGSÅ: Forus? Paradis? Sandnes? Hvor skal Equinor?

Equinor: – Må kutte kostnadene

«Alle» operatørselskapene snakket om effektivisering, standardisering, kutt i kostander. At olje- og gasselskapene må få mer ut av det som allerede er på norsk sokkel. At neppe kommer noen nye, gigantfelt – som Johan Sverdrup.

Equinors Siv Irene Skadsem, VP Low Carbon Solution (LCS) Project Portfolio, sier at 70 prosent av porteføljen til Equinor kommer til å være «subsea-tie-backs» i årene framover.

Det var fullt hus på Rosenkildeloftet på Prosjektparaden, Energifrokost.

Tie-backs brukes ofte når man finner mindre olje- og gassfelt i nærheten av en eksisterende plattform, slik at man kan produsere olje og gass fra disse uten å måtte bygge noe nytt. I stedet for å bygge en helt ny plattform for et nytt felt, bruker man havbunns produksjonsutstyr som knyttes til rørledninger og kontrollkabler med oppkobing til en eksisterende installasjon. Dette gjør at man kan utnytte allerede etablerte infrastruktur, noe som reduserer kostnader og tid for utvikling.

Selv om Johan Castberg-feltet ble åpnet dagen før, mandag, ser ikke Skadsem at det kommer «noen store» felt med det første.

– Derfor må vi forandre oss. I gamle dager var volumene per funn stor, 170 millioner fat. Det siste tiåret er gjennomsnittet på 10 milioner fat.  Samtidig går kostnadene til værs. Dette går ikke. Vi kan ikke kreve de samme standardene som nå. Vi kan ikke ha alle disse kravene som har kommet. Nå handler det om hvor «kjipt» kan vi «leve med», sier Equinors Siv irene Skadsem, VP Low Carbon Solution (LCS) Project Portfolio.

EKSPORT: Ny handelsavtale: – India er «hottest» nå

Komfyr som eksempel

Hun bruker en komfyr som eksempel på få forklare hvorfor «alt» blir dyrere i energibransjen.

– Tenk at du skal kjøpe en CO2-kompressor. Den koster 60 millioner kroner. Så gjør vi mye ekstra med den. Materialer byttes ut, maling som passer offshore, rustbeskyttelse, dokumentasjonskrav, implementering i våre systemer. Til slutt ender kompressoren opp med å koste 600 millioner kroner. Det man sammenlignes med at man kjøper en komfyr, så bygger man den helt om akkurat til vårt bruk. Det blir fort dyrt, forklarer Skadsem.

– Det vi sier nå er «ok, hva om vi klarer å bruke det som allerede er hyllevare?» De store prosjektene blir det færre av, og da gjelder det å få mest mulig ut av det som allerede er på norsk sokkel. Dette gjelder ikke bare Equinor. Det gjelder hele sokkelen, både operatørselskapene og leverandørindustrien, legger Skadsem til.

Hun synes ikke det er bekymrende at det må skvises like mye ut av mindre.

– Jeg synes det er en mulighet. Det er et mulighetsrom her. Bransjen har blitt vant med en veldig høy standard, sier hun.

Aker BP: – Ny standard for hvordan vi driftet felt

Kristian Bay Næss, VP Asset Operation, i Aker BP snakket om Yggdrasil-prosjektet.

– Her setter vi en ny standard for hvordan vi bygger ut og hvordan vi driftet feltene. Her snakker vi om «VM i Interface», sier Bay Næss.

Yggdrasil består av 55 brønner på et 60 kilometer stort område med tre nye plattformer.

– Vi må drive effektivt, og klare å løfte fatene mest mulig kostnadseffektivt. Det meste skal fjernstyres fra land, fra kontrollrommet i Jåttåvågen. Vi har tatt steget og fjernet kontrollrommet offshore. Vi har jobbet med utstyrsovervåking. For å få ned behovet for vedlikehold, så gjør vi det slik at utstyret gir beskjed selv når det er behov for vedlikehold. Kraner kan fjernstyres fra land. Vi kan for eksempel supplere med kjemikaler uten personell. Dette tenker vi er framtidens drift, sier Bay Næss.

Å få opp første oljefat vil skje i første halvdel av 2027. Reserveanslaget er 650 millioner fat olje. Aker BP er operatør med Equinor og Orlen Upstream Norway som lisenspartnere.

LES OGSÅ: Rogaland-selskap vil bygge verdens største turbinblad med 3D-printing

40 år til med Valhall

En av gigantene på norsk sokkel er Valhall. Feltet har vært i produksjon i over 40 år. En milliard oljefat er hentet ut. Ambisjonen er at Valhall skal være i produksjon i 40 år til, og produsere enda én milliard fat i sin levetid.

Shahen Akbari, Project manager, fortalte hvordan Valhall går igjennom en fornyelse for å møte 40 nye år.

– Vi skal maksimere og kjøre tie-back. Det produserer 40.000 fat daglig på Valhall. Vi er godt i gang med endringene. Mye infrastruktur skal på plass. 65 prosent av det vi bygger er i Norge. Dette skaper aktivitet fra Sandnessjøen i nord til Arendal i sør. Og god aktivitet langs hele kysten, er også godt for Stavanger-regionen, sier Akbari.

Vår Energi: – Er nødt til å tenke slik Siv sa

Oddgeir Dalane, SVP Project Development i Vår Energi snakket også om standardisering. Tie-backs og at aktørene på norsk sokkel – både operatører og leverandører, må samarbeide.

– Vi har en break-even på under 35 dollar. Det er ikke så lenge siden oljeprisen var 120 dollar fatet, og da slet man med å nå break-even på 80 dollar. Vi er nødt til å tenke det som Siv sa, sier Dalane, og viste til Siv Iren Skadsem i Equinor.

Etter de tre store operatørselskapene var det OMV, Shell og Harbour Energy sin tur.

Det var god stemning og mye mingling på Energifrokost tirsdag.

Shell: I Norge siden 1912

Shell har lang fartstid i Norge, siden 1912, men snart forsvinner også den godt gjenkjennbare Shell-logoen fra bensinstasjonene. Det er ti år siden Shell bestemt at de skal ut fra Retail og bensinstasjoner. Men selskapet St1 har fått fortsatt bruke navnet de siste ti årene.

Shell har 100.000 ansatte på 100 lokasjoner over hele verden, og har fortsatt en tilstedeværelse i Norge. Clare McIntyre, direktør for Ormen Lange, Norges nest største gassfelt. Gassen fra Ormen Lange dekker opptil 20 prosent av Storbritannias gassbehov.

Ved hjelp av to rikgasskompressorer på havbunnen vil Shell nå øke utvinningsgraden fra Ormen Lange-feltet fra 75 til 85 prosent – i verdensklasse. Prosjektet er levert på tid og budsjett.

Stolte OMV

Frank Sanden, Sr. Project manager i OMV, fortalte om det østeriske operatørselskapets ambisjoner.

– Vi er stolt operatør av Berling, og har 140 personer som sitter i Jåttåvågen. OMV produserer 64.000 fat om dagen, sier Sanden.

Berling ble funnet i 2018, og vil starte opp i 2028.

Linn Selset, head of facilities engineering i Harbour Energy, snakket om Harbour Energy sitt ambisjonsnivå på norsk sokkel.

– Norge har en viktig rolle i selskapets satsing. En tredjedel av selskapets produksjon skjer på norsk sokkel. Siden 2014 har konsernet gått fra null til 500.000 fat per dag. Harbour Energy har 3400 ansatte totalt, 350 i Jåttåvågen, sier Selset.

Hun trakk fram tre viktige prosjekter framover: Adriana Sabina, Bergknapp og Cuvette.

– Vi leter i områder i nærheten til eksisterende infrastruktur. I 2024 hadde vi hundre prosent letesuksess. Målet er å gjenta suksessen framover, sier Selset.

LES OGSÅ: Tabbekonferansen: – Jeg skjønte ikke alvoret

Harbour Energy: – Betydelig volum

Hun tror det finnes muligheter på norsk sokkel.

– Kartleggingen er på 75 funn, 30 i Norskehavet og 45 i Nordsjøen. Disse er ikke utbygd. Volumet er estimert til 1,2 milliarder oljefat. Dette er betydelige volumet som vi mener vi må se på for å få i produksjon for å opprettholde produksjonen på norsk sokkel etter 2030, sier Selset.

For å gjøre dette, må det samarbeides på tvers av operatørselskapene og sammen med leverandørene.

– Hele industrien må løfte fram disse volumene. Da tror vi på standardisering, sier Selset.