Rogaland-selskap vil bygge verdens største turbinblad med 3D-printing

Det er dagen etter havvindkonferansen High Wind. Men konferansen, som samler havvindbransjen, politikere og beslutningstakere fra hele Nordsjøbassenget er ikke over. Dag to består av workshops rundt i hele byen. På Rosenkildehuset til Næringsforeningen er en håndfull konferansedeltakere samlet for å diskutere ny teknologi, innovasjon og løsninger.

To av deltakerne er daglig leder i hvert sitt selskap som satser stort på flytende havvind, RA Wind og Flex2Future.

Mens det er litt over 6000 bunnfaste vindturbiner installert rundt i Europa, er det kun et 30-talls vindturbiner som er flytende. Bunnfast har runnet en retning. Løsninger, konsepter har verdikjeder som er modne. Slik er det ikke med flytende havvind.

RA Wind, Flex2Future og flere andre norske flytende havvind-aktører drømmer om et stort globalt marked. Verden trenger mer kraft. De mener de har løsningene og vil ta markedsandeler, selv om spesielt flytende havvind er i motvind.

3D-printing: – Verdens største

Lars Raunholt, CEO i RA Wind AS, tror vinden vil snu. Kanskje ikke i morgen, men om noen år. Og da skal Sandnes-bedriften RA Wind være klar.

– For ikke lang tid siden fikk alle grønne prosjekter kastet penger etter seg. Slik er det ikke lengre. Men dette er et langt løp. Vi tror vinden snur til medvind om noen år. Om noen år forstår folk og samfunn at vi igjen må ta fram havvind. Da gjelder det å ha produktene klare.

Lars Raunholt, CEO i RA Wind forteller at teknologien med å 3D-printe gigantiske vindturbinblader er unik på verdensbasis.

– Norge har produsert olje selv om land i Midtøsten har produsert olje til noen få dollar, langt billigere enn oss. Vi har fortsatt gjort det. Slik er det også med flytende havvind. Det vil koste mer, men behovet er der, sier dansken, som har bodd i Stavanger-regionen i en årrekke.

LES OGSÅ: Regjeringen på High Wind: – Neste år håper jeg Utsira Nord er tildelt

Etter 17 år i robotbransjen, i Canrig Robotic Technologies AS i Sandnes, har han nå kastet seg på flytende havvind. I stedet for at gigantiske vindturbiner med blad på 150 meter skal fraktes med spesialskip fra utlandet, skal Norge produsere sine egne ved printing, mener han.

– RA Wind ønsker å utvikle et norsk konsept. Vi synes det er viktig at Norge og Rogaland også skal produsere vindturbiner. Målet er å produsere verdens største flytende vindturbin. Da trenger vi verdens lengste turbinblader. Da må vi se på nye produksjonsmetoder. Dette skal vi få til med 3D-printing, sier Raunholt.

Robotteknologien er han godt kjent med.

– Teknologien er unik i sitt slag på verdensbasis, og er et viktig element for at vi skal lykkes. Denne dynamiske robotstyringen har tidligere blitt brukt i styring av avansert autonom boreprosess i olje og gass industrien, samt videreutviklet til bruk for blant annet avising, vask og inspeksjon av fly, forteller Raunholt.

Fordeler med 3D-printing

Han mener det er mange fordeler med 3D-printing:

• En teknologi som er lett å eksportere. Man sender printeren rundt i verden.
• Fleksibelt system. Lett å skifte design.
• Bruker færre materialer, som fører til lettere blader og mindre kostnad.
• Sparer klima og transport

– I dag er produksjonen av blader veldig manuell. Det krever mye areal og folk. 3D-printing er en teknologi som du kan eksportere der det er behov for å produsere blader. Vi kan sende printeren rundt i verden. Robotteknologien, som jeg har jobbet med i 17 år i Sandnes, er tilgjengelig lokalt. 3D-printing er fleksibelt, forteller Raunholt.

LES OGSÅ: 88 vindturbiner 270 meter over havoverflaten - utbyggingen av Sørlige Nordsjø II er bare starten

High Wind består mer enn bare en havvindkonferanse. Dagen etter var det flere workshops rundt i byen. På Rosenkildehuset til Næringsforeningen var innovasjon og ny teknologi på agendaen.

Printe på kaien

Printeren vil være 150 meter lang og åtte meter bred på det bredeste.

Når første blad printes, er usikkert. Lokasjon til å plassere printeren er foreløpig informasjon selskapet ikke vil gå ut med.

– Men vi kan i praksis printe på kaien, sier Raunholt.

– Vi startet opp for to år siden med innledende studier og teknologiutvikling. Nå har vi en god basisteknologi. Så skal vi detaljutvikle og kommersialisere. Målet er å produsere verdens største flytende vindturbin på 25-40 MW.

– Utfordringen nå er hvilke materialer som er best egnet. Glassfiber, eller finnes det andre materialer som kan produsere sterkere og raskere. Det ser vi på, forteller Raunholt.

I første omgang er det kun snakk om å printe bladene til turbinen.

– Så ser vi på om det også er aktuelt å produsere tårn og fundament, sier Raunholt.

Raunholt tror på et stort, globalt marked. Uansett om Norge kommer til å ha et hjemmemarked eller ikke.

RA Wind har fått støtte av Innovasjon Norge, Regionalt Forskingsfond Rogaland, Enova og Skattefunn. Lokale bedrifter som er involvert: Valinor og Aarbakke, samt Energy Transition Norway-klyngen.

VANT SØRLIGE NORDSJØ: Ventyr lover lokale ringvirkninger etter Stavanger-besøk

Stabil produksjon med vind, bølge og sol

Flex2Future utvikler en flytende installasjon som både produserer kraft fra vind, bølger og sol. Teknologien kalles Flex2Power, og selskapet håper å selge teknologien – ikke selv å bygge ut havvindparker.

Knut Høiland, CEO i Flex2Future, håper på 180 millioner kroner i EU-støtte til pilotprosjekt i Tyrkia.CEO Knut Magne Høiland forteller hvorfor han har tro på Flex2Power:

– Vi skal ikke til med gigantiske vindturbiner. Konstruksjonene våre legger beslag på ti prosent av havarealet sammenlignet med andre konsepter. Vi produserer stabilt. Vinden er av og på, men det er alltid bevegelse i sjøen. Bølger og havstrømmer vil alltid være der – i større eller mindre grad. Derfor vil vi alltid kunne ha en basisproduksjon. I tillegg har vi mulighet til solpanel, som et supplement, forteller Høiland.

Konseptet har utspring fra Worley Rosenberg, hvor teknologiutviklingen har vært drevet fra 2020 og fram til 2024. Vinteren 2024 ble selskapet Flex2Future etablert av blant annet teamet i Rosenberg for å ta teknologien frem til kommersialisering. Avtale om overføring av teknologi til Flex2Future ble signert 21. mai i fjor.

– Bruk subsidiene på innovasjon i stedet

– For å få flytende havvind opp og gå, må det ny innovasjon til. Løsningene som er brukt til når tror ikke vi blir lønnsomme. Rapporter sier det samme. Myndighetene har satt av 35 milliarder kroner som er planlagt på subsidier. Pengene bør heller stimulerer til innovasjon – et mindre beløp – på de løsningene man tror blir lønnsomme. Får vi til flytende havvind i Norge, har vi et svært globalt markedspotensial, sier Høiland.

For samfunnet må ha havvind, også flytende, for å dekke fremtidens energibehov. Det samme sa også statssekretær Astrid Bergmål (Ap) i sin tale på High Wind-konferansen.

– Dersom vi ikke bygger ut havvind, vil vi mangle kraft. Dem som ikke vil bruke penger på havvind må forklare hvor vi ellers skal få kraften fra, sa Bergmål.

– Jeg er helt enig. Det er ikke noe annet som vil monne på kort sikt. Kjernekraft? Det er for langt fram i tid, sier Høiland.

VIDEO: Nye E39 er Norges mest samfunnsnyttige veiprosjekt

Pilot i Tyrkia

Flex2Future har delfinansieringen til å gjennomføre testing og proof og concept-sertifisering. 

Selskapet har nå inne en søknad om EU-støtte til bygging av en pilot i Tyrkia. Kommer søknaden gjennom vil selskapet motta en støtte på 180 millioner kroner fra EU. Prosjektet har fått navnet Flex2Europe. Svar på søknaden vil foreligge før ferien. Et positivt svar vil være et gjennombrudd for Flex2Future, understreker Høiland.

Flytende havvind-løsningen til Flex2Future produserer kraft fra både vindturbiner, bølgebevegelse og solpanel. Illustrasjon: Flex2Future

– Vi mener at vi har løsningen til et flytende havvind-konsept som kan skaleres opp. At vi kan produsere energi til en lavere energikost, bruke mindre havareal. Klarer vi å bevise det, tror jeg det globale markedet er kjempesvært, sier Høiland.

Flex2Future vil selge teknologien. Selskapet vil ikke utvikle havvindparker selv.

– Vår businessmodell er å levere teknologien til utbyggerne, så betaler de en avgift for å bruke Flex2Power, sier Høiland.

– Hvor mange bilmerker trenger vi?

Cecilia Girard-Vika, direktør for Norwegian Offshore Wind sitt testsenter for flytende havvind – METCentre, har god oversikt over hva som skjer på flytende havvind.

– Det er mye teknologiutvikling på flytende havvind. Dette har pågått noen år, men nå har det begynt å materialisere seg i noen ulike retninger. Mange prøver å nå fram med sine konsepter, sier hun.

– Vi har en oversikt med der vi har kartlagt 104 konsepter under utvikling på verdensbasis, 15 av dem i Norge.

– Hvor mange er det plass til?

– Det trengs flere leverandører. Det er mange havvindparker som skal bygges ut i verden. Det er som med bil. Hvor mange bilmerker er det behov for? De 104 ulike løsninger er ikke så forskjellige. Hvem som overlever, vil skje gradvis. Konsepter og teknologier vil bli tatt opp i markedet – og oppskalert.

Cecilia Girard-Vika, direktør for Norwegian Offshore Wind sitt testsenter for flytende havvind – METCentre, ledet High Wind-workshopen.

Hun sier Norwegian Offshore Wind «pøser på» så godt de kan for å komme i gang med flytende havvind.

– De kommersielle prosjektene er trekkplastre for aktørene som utvikler. Prosjekter som Utsira Nord. Men det er ikke bare det norske markedet som er gjeldende. UK og Skottland har store planer. Det samme har blant annet Japan, Frankrike, Portugal, Spania og Italia. Det er store ambisjoner «der ute». Tusenvis av flytende turbiner skal installeres, og settes i drift fra cirka 2030-tallet. For norske selskaper handler det om å posisjonere seg, sier hun.

– For oss er det viktig å få gang på flytende havvindutbygging slik at det kan bli en ny stor norsk eksportindustri, som kommer Vestlandet til gode – vi har sterke tradisjoner og høy kompetanse på utbygginger som foregår til havs, sier Girard-Vika.